– Langs kysten vår ser vi et økende biologisk mangfold, og at vi faktisk får inn flere arter enn det vi hadde før.

Mette Skern-Mauritzen er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, og ledende forfatter bak kapittelet om havet i del to av FNs sjette klimarapport. Den kom ut 28. februar i år, etter tre og et halvt års arbeid.

Hør henne i denne podkasten:

Sammen med nærmere 300 hovedforfattere har Skern-Mauritzen levert en klimarapport med forskning og konsekvensanalyser fra 2014 til i dag. Flere norske forskningsmiljø er involvert i arbeuidet til FNs klimapanel (IPCC), også Havforskningsinstituttet. Konklusjonen er klar: Det må handles nå.

– Vi sitter på et veldig heldig lite område på kloden, hvor vi ikke får de verste konsekvensene. Med varmere klima i nord kan vi forvente en økning i produksjon i økosystemene, og også en økning i produksjonen i fiskebestander, sier forskeren.

Våren forflytter seg

At privilegerte norske fiskere kan sko seg på et fremtidig fiske etter blant annet lysing, er også svært dårlige nyheter for kloden. Ikke minst for det sårbare beltet rundt Jordens ekvator.

– Vi får et tap av biologisk mangfold når artene flykter fra området, og det er ikke nye arter som kommer inn, forteller forskeren.

Lengst nord og lengst sør forsvinner andre arter ut av historien. Evolusjonen arbeider med andre ord langt saktere enn konsekvensene av klimakrisen. I snitt beveger marint dyreliv seg bort fra ekvator med 59 kilometer i tiåret.

Lysingfisket i Norge er begrenset, men artsvandringen kan gjøre fisken til langt viktigere art. Det er imidlertid på et bakteppe av katastrofale forhold lenger sør. Foto: Lena Knutli
Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen er kampvillig, og har fått søvnen tilbake etter å ha jobbet med tung tematikk i tre og et halvt år. Foto: Ketil Svendsen

«I snitt» innebærer at dyreliv med forskjellig tålegrense for temperaturstigning beveger seg med ulik hastighet. En fiskearts matfat følger ikke nødvendigvis med på ferden, noe som får dramatiske konsekvenser for de viktige gyteområdene.

– Det er ikke bare en nordlig forflytning som skjer, men også våren forflytter seg litt tidligere i snitt globalt.

Hvert tiår fremskyndes våren rundt syv dager, noe som påvirker plankton langt mer enn robust, voksen fisk. Konsekvensen er dårlig rekruttering i sør.

Ekstremvær i havet

Kortvarige forandringer har også gitt forskerne et glimt inn i fremtiden.

– Vi har ekstremvær i havet også, som vi kaller marine hetebølger.

Slike hetebølger, blant annet i Stillehavet i 2015 til 2016, har med all tydelighet vist hvor utsatt livet i havet er.

– Da fikk man en temperaturøkning på 6 grader, og det er på en måte noe av det man forventer fram mot år 2100.

FNs klimarapport

Utslipp fra menneskelig aktivitet har bidratt til at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid.

FNs klimapanel utgir hovedrapporter hvert 6–7 år, som består av fire deler.

Mer enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, som består av tre delrapporter og en synteserapport.

Den sjette hovedrapporten inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om vitenskapelige, teknologiske og sosioøkonomiske aspekter ved klimaendringer, virkninger og framtidig risiko, samt tiltak, løsninger og virkemidler for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.

Bruker flere typer utslipps- og utviklingsscenarioer til å undersøke hvor mye mennesker bidrar til framtidige klimaendringer.

Scenarioer for framtidige sosiale og miljømessige forhold brukes også til å studere hvordan klimaendringer kan påvirke ulike fremtider.

Kilde: Miljødirektoratet

Konsekvensene var enorme – blant annet for de sårbare korallrevene – men forskerne så også massedød av fugl og sjøpattedyr, og nedgang i fiskeriene. Hetebølgene er noe vi må være forberedt på, sier Skern-Mauritzen.

– Vi må se mer på mulige konsekvenser av hetebølgene, men også en grundigere vurdering av hvordan vi skal bygge økosystemenes robusthet mot disse hetebølgene. Det mener jeg at veldig viktig tema.

Bygge robusthet

Forskerne ser også på løsninger, og et nøkkelord er forvaltning av bestander. Her gjenstår fremdeles forskning.

– Akkurat dette med hvordan vi skal høste for å bygge mest mulig robusthet, har vi ikke sett så mye på enda.

Forskeren sier at én måte å bygge robusthet på, er å ikke fjerne alle store individer, og ha mange individ som gyter i et spesifikt område.

– Men her må det tenkes litt nytt.

Jordens temperatur er i endring. Analyser av data viser at temperaturstigningen i permafrosten er akselererende, og endringen er nå i gjennomsnitt rundt 1 °C i tiåret i de øvre lagene av permafrosten. FNs klimarapport viser dramatiske konsekvenser i havet. Foto: Kjetil Isaksen

I rapporten jobbes det mot et scenario som kommer under 2 grader frem mot århundreskiftet og aller helst ned mot 1,5 grader. Selv de laveste estimatene frikjøper oss ikke fra konsekvenser som vi allerede ser i rikt monn i dag.

De verste scenariene viser en global temperaturøkning på over 4 grader. Selv om der er mye oppmerksomhet og vilje rundt kutt i klimautslipp, savner forskeren grep for å møte de større klimaendringene som kommer. Rapporten konkluderer med at dagens verneområder ikke gir beskyttelse for klimaendringer, rett og slett fordi de ikke er plassert med tanke på klimaendringer. Heller ikke i Norge.

30 til 50 prosent beskyttelse

– Det betyr gjerne at områdene må være litt større, og at man må tenke et nettverk som kan fange opp at artene er på flyttefot.

FN-rapporten peker nemlig på at radikalt vern av jordkloden er nødvendig.

– Signalet som kommer i rapporten sier 30 til 50 prosent beskyttelse. Det er et veldig sterkt signal som ikke har kommet før.

Beskyttelse er ikke rent vern, påpeker Skern-Mauritzen.

– Det er viktig å få med seg at de sier 30 til 50 prosent conservation, og ikke protection.

Der protection gir en sterk grad av beskyttelse, innebærer conservation et litt mer fleksibelt tankesett.

– Det inkluderer også områder som vi høster av.

– Er det litt optimist igjen i deg?

– Ja, det er jo litt kampvilje, da! Jeg tenker jo at det er viktig at vi nå får formidlet kunnskapen vi har.

Hør mer om forskernes scenarier og løsninger ved å klikke deg inn på spilleren øverst i saken. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder:

Han forsker på hvordan havbruk påvirker den sårbare kysttorsken

Her jobber 16 personer på fulltid med å rydde søppel fra havet

Hva har skjedd siden sildas glansdager?

Blir du lett uvel når bølgene herjer? Slik kan du unngå sjøsyke