Det var i 2017, at snøkrabbebåten «Senator» drev med fangst av snøkrabbe øst av Svalbard. Fartøyet er eid av det latviske rederiet SIA North STAR Ltd.

Skipet hadde tillatelse fra EU til å drive fangst på snøkrabbe på Svalbards kontinentalsokkel, men ikke fra Norge. Kystvakten tok affære og rederi og skipper ble tiltalt for ulovlig fangst. EU ga i 2017 16 båter lisens til fiske på Svalbards kontinentalsokkel.

Dømt i tre instanser

Det latviske rederiet ble dømt til bøter i både tingretten og lagmannsretten, og anket saken helt til Høyesterett som nå har slått fast at rederiet ikke har rett til fangst av snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Reder Peteris Pildegovics foran den arresterte båten «Senator». Foto: Privat

Svalbardtraktaten fra 1920 gir Norge rett til å styre Svalbard. De andre 43 traktatlandene har samme rettigheter til å drive virksomhet på land, og i havet inntil 12 nautiske mil ute i havet. Snøkrabben er en sedentær art som lever på bunnen og ingen andre enn Norge har rett til fangst på kontinentalsokkelen.

Dette er saken
  • Det latviske selskapet Sia North Star Ltd. fikk i 2019 avslag på søknaden om dispensasjon for å fangste snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen med fartøyene «Senator», «Solvita» og «Saldus». Først fikk rederlaget avslag fra Fiskeridirektoratet og deretter Nærings- og fiskeridepartementet som klageinstans. Den norske reguleringen innebærer i praksis at kun norske fartøy har anledning til å fange snøkrabbe på kontinentalsokkelen.
  • Saken som føres for Høyesterett gjelder gyldigheten av avslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet på søknaden fra Sia North Star Ltd. om løyve til å fangste snøkrabbe. Det sentrale spørsmålet er om det aktuelle vedtaket og forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe er i strid med Svalbardtraktaten.
  • Svalbardtraktaten ble signert 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925. I traktaten anerkjente partane Norges «full and absolute sovereignty» / «la pleine et entière souveraineté» over øygruppa Svalbard, på de vilkår som er nedfelt i traktaten. De sentrale vilkårene i denne saken er artiklane 2 og 3 – særlig artikkel 2, som blant annet regulerer retten til fiske for traktatpartene.
  • Sia North Star Ltd. gjør gjeldende at Svalbardtraktaten artikkel 2 og 3 kommer i bruk også på Svalbards kontinentalsokkel og at vedtaket og den norske forskriften derfor er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten.
  • Både tingretten og lagmannsretten kom til at Svalbardtraktaten artikkel 2 og 3 ikke gjelder på kontinentalsokkelen. Sia North Star Ltd. anket til Høyesterett.


Kilde: Høyesterett

Kilde: Høyesterett

Kan havne i Haag-domstolen

– Dette betyr at vi har vunnet frem måten denne konkrete saken er behandlet på, også betyr det at staten har vunnet frem og får Høyesteretts anerkjennelse for sin tolkning av Svalbardtraktaten, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til medier som var til stede under Høyesterett i plenum mandag.

Advokat Hallvard Østgård har ført saken på vegne av rederiet. Han er ikke overrasket over utfallet.

– Vi var klar over at det kunne bli et slikt utfall, sier advokaten til NRK.

Videre håper han at en nasjon vil ta saken opp for det internasjonale domstolen, som er lokalisert i Haag i Nederland.

– Der er jeg definitivt ikke sikker på om Høyesteretts argumentasjon kommer til å stås, sier Østgård til NRK.