Salmar fikk et operasjonelt driftsresultat på 2,16 milliarder kroner i fjerde kvartal 2023, sammenlignet med litt over en milliard kroner samme periode året før, ifølge selskapets kvartalsrapport torsdag.

Det var på forhånd ventet et operasjonelt driftsresultat på 2,08 milliarder kroner, ifølge gjennomsnittet av estimater innhentet av Infront for TDN Direkt.

– Ser betydelig potensial

– Vi ser betydelig potensial for fortsatt forbedring og vekst i alle deler av vår virksomhet fremover. Til tross for uavklarte regulatoriske forhold er vi trygge på at vi vil kunne øke produksjonen og vokse videre med vår nåværende operasjonelle struktur. Vår volumambisjon som vi presenterte på kapitalmarkedsdagen i september i fjor (362 000 tonn) ligger fast, til tross for utfordringer med perlesnormaneter på slutten av 2023. Vi skal fortsette å levere sunn og bærekraftig laks til verden, sier konsernsjef Frode Arntsen i en melding torsdag.

Driftsinntektene ble 8 milliarder kroner (6,4) i kvartalet, mot ventet 8,6 milliarder kroner.

Resultat før skatt ble 974 millioner kroner (-222). Verdijusteringer av biomasse og kontrakter utgjorde -804 millioner kroner i kvartalet (-944).

Styret innstiller på et utbytte på 35 kroner pr aksje for 2023 - tilsvarende 4,6 milliarder kroner.

Slaktevolum og kostbart manetangrep

Selskapet hadde allerede 10. januar meldt at det slaktet 83.200 tonn laks i kvartalet, eller 254.100 tonn i hele 2023. Det meste av dette var i Norge, fordelt på 141.100 tonn i Midt-Norge og 92.800 tonn i Nord-Norge.

Salmar venter nå et slaktevolum på 237.000 tonn i Norge i 2024, ned 20.000 tonn fra forrige anslag på 257.000 tonn, som følge av angrep av perlesnormaneter, går det fram av selskapets kvartalsrapport torsdag. Salmar opplyser også at manetangrep resulterte imidlertid i høyere kostnader per kilo i fjerde kvartal.

Laks angrepet av perlesnormanet høsten 2023. Bildet viser en skade observert en uke etter perlesnormanettilsig. Foto: Margreth Møgster/Havforskningsinstituttet (illustrasjonsfoto)

Engangskostnader knyttet til angrepet av perlesnormaneter tilsvarende fire kroner per kilo i oppdrettsvirksomheten i Nord-Norge i fjerde kvartal, går det fram av kvartalsrapporten torsdag.

– Til tross for utfordrende forhold har den operative driften vært solid der de ansatte har trappet opp for å håndtere en svært utfordrende situasjon, skriver Salmar.

Selskapet venter ellers å ha et kostnadsnivå i første kvartal 2024 på linje med fjerde kvartal 2023.

Kontraktsandelen i Norge er ventet å være rundt 40 prosent i første kvartal og rundt 25 prosent for helåret 2024.

Volumguidingen for året er ellers uendret med 7.000 tonn fra Salmar Aker Ocean, 15.000 tonn på Island og 37.000 tonn i Skottland (100 prosent basis).

Arctic Offshore Farming ble en del av Salmar Aker Ocean i oktober 2023, og Salmar Aker Ocean har derfor nå to semi-offshoreanlegg i drift. Arctic Offshore Farming startet slakting i fjerde kvartal.

Island og Skottland

Salmar har i tillegg til den norske virksomheten deleide selskaper både på Island og i Skottland.

Scottish Sea Farms hadde nok et utfordrende kvartal og svake resultater, men forholdene i Skottland viser tegn til bedring opplyses det i dagens melding.

Icelandic Salmon måtte håndtere biologiske utfordringer i begynnelsen av fjerde kvartal, som tidligere rapportert. Dette påvirket resultatene negativt.

Etterforskes av EU

Nylig meldte Salmar samt flere andre store lakseselskaper at de fortsatt er under etterforskning av Europakommisjonen, som anklager dem for ulovlig prissamarbeid. Dette skal angivelig ha skjedd i perioden 2011 – 2019. Dersom de ble kjent skyldige, kan det vanke bøter helt opp mot 10 prosent av årlig omsetning.

– Salmar er sterkt uenig i Kommisjonens foreløpige vurdering og vil redegjøre for Salmars syn i et grundig tilsvar til Kommisjonen, skrev Salmar i en melding 25. januar. Tilsvarende uttalelser kom også fra de andre involverte selskapene, Mowi, Grieg Seafood, Cermaq, Bremnes Seashore og Lerøy Seafood Group.

Tidligere har selskapene inngått forlik i sivile saker reist av laksekjøpere i USA og Canada, som kommet med samme typen anklager om påstått prissamarbeid. Også der mente lakseprodusentene at de ikke hadde gjort noe feil, men at de inngikk forlik utelukkende for å unngå langvarige og svært dyre rettsprosesser.

Maneter til besvær

Salmar er blant de norske lakseprodusentene som i høst slet med såkalt perlesnormaneter som kom inn i anleggene.

21. desember meldte Salmar at selskapet nedjusterte sine anslag om slaktevolum i 2023 med 5.000 tonn som følge av fisk som ble skadet og/eller død etter besøk av manetene.

Perlesnormaneten har skapt utfordringer for flere oppdrettere. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Manetene har skapt trøbbel for Salmar både i Nord-Norge og Midt-Norge. Anlegget Ørnefjordbotn på Senja er blant anleggene som er blitt rammet. Og onsdag ble det kjent at en fjerde Salmar-lokalitet er rammet av manetangrep.

Ifølge Havforskningsinstituttet i Bergen skal totalt 51 anlegg i Norge ha blitt angrepet av maneten, noe som skal ha ført til at rundt 3 millioner fisk døde. Maneten ble av instituttet trukket frem som en av årsakene til økningen i dødelighet i norske merder i fjor, da anslagsvis rundt 65 millioner fisk (cirka 15-16%) døde før slakting.

Grieg Seafood, Salaks og Nordlaks er blant de andre selskapene som har fått besøk av manetene.