Lerøy: – Reduksjon i kvotene er utfordrende

– Vi fortsetter med full kraft arbeidet med å utvikle den mest effektive og bærekraftige verdikjeden for sjømat. Jeg er stolt av den jobben vi og våre ansatte gjør, samtidig som vi erkjenner at året som har gått har vært utfordrende, sier konsernsjef Henning Beltestad i en melding etter at selskapets årsomsetning for første gang i selskapets historie overstiger 30 milliarder kroner.

I fjerde kvartal fikk laksegiganten et operasjonelt driftsresultat på 765 millioner kroner, ned fra 822 millioner kroner samme kvartal i fjor. Samtidig var det ifølge estimater innhentet av TDN Direkt ventet et resultat på 659 millioner kroner.

Ti prosent av torskekvotene

Gjennom datterselskapet Lerøy Havfisk sitter konsernet på rett over ti prosent av torskekvotene i nord, noe som tilsvarer rundt 30 prosent av totalkvoten for trålflåten. Lerøy har også flere foredlingsanlegg gjennom selskapet Lerøy Norway Seafoods.

I fjerde kvartal i fjor hadde selskapet ti trålere i drift. Disse fangstet 12.481 tonn, mot 13.099 tonn i samme periode i 2022.

– I kvartalet er fangstvolum av høyverdiarten torsk redusert som følge av lavere kvote, men fangst av andre arter er til dels økt. Det samme er bildet for året 2023, der fangstvolum av torsk er vesentlig redusert, mens fangstene av lavereverdiarter som uer og sei er økt, skriver Lerøy.

Lenge var det kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag, men i fjerde kvartal kom en reduksjon på flere av dem, inkludert reker.

– Gjennomsnittsprisen for all fangst i fjerde kvartal 11 prosent lavere enn tilsvarende periode i 2022, skriver Lerøy.

Utfordrende

De ti foredlingsanleggene og kjøpestasjonene som eies eller leies av Lerøy Norway Seafoods hadde et utfordrende kvartal. De siste årene er det gjort betydelige investeringer for å ruste opp og effektivisere disse.

– Dette arbeidet gir gradvis resultater, men torsk er fortsatt den klart viktigste arten for Lerøy Norway Seafoods, og en reduksjon i kvotene er utfordrende.

I havbruksdelen opplevde Lerøy utfordringer knyttet til perlesnormaneter og tap av fôringsdager i Lerøy Aurora og fremskyndet slakting i Lerøy Sjøtroll. Innen Villfangst ble inntjeningen om lag som samme periode året før.

Styret i Lerøy foreslår et utbytte på kroner 2,50 per aksje for 2023, hvilket utgjør nær 1,5 milliarder kroner. Forslaget skal behandles i ordinær generalforsamling 28. mai.

Slaktet mindre enn ventet

5. januar meldte Lerøy at konsernet slaktet 47.500 tonn laks og ørret i fjerde kvartal. Totalt endte dermed slaktevolumet på 160.000 tonn i 2023, noe som er rundt 11 prosent mindre enn selskapet første gang estimerte at det ville slakte i løpet av året.

Finansdirektør Sjur Malm har tidligere sagt til Intrafish at han ikke er fornøyd med at slaktingen ble lavere enn ventet.

– Som omtalt i våre kvartalsoppdateringer har vi iverksatt en rekke tiltak innenfor blant annet implementering av ny teknologi og bedret smoltkvalitet som vi forventer vil gi resultater i form av økt tilvekst fremover, sa Malm i januar.

I fjerde kvartal isolert sett ble produksjonen noe lavere grunnet forekomst av perlesnormanet ved noen av anleggene.

Økte kostnader

Lerøy Seafood opplyser i sin kvartalsrapport onsdag morgen at selskapet venter at lavt slaktevolum i første kvartal i år vil føre til at kostnadene vil bli noe høyere enn i fjerde kvartal.

For Lerøy Aurora ventes per i dag et kostnadsnivå i 2024 som er på nivå med i 2023, mens for Lerøy Midt ventes et kostnadsnivå for 2024 som er noe høyere enn i 2023. For Lerøy Sjøtroll ventes et kostnadsnivå som er lavere enn i 2023.

Innen VAP&D vil selskapets inntjening i første kvartal 2024 være lavere enn i fjerde, men det ventes per i dag et betydelig løft i inntjening i 2024 sammenlignet med 2023.

I fjerde kvartal 2023 ble produksjonen påvirket av perlesnormaneter og med det tap av noen fôringsdager og derigjennom tilvekst. Som følge av dette er biomassen per utgangen av året noe lavere enn planlagt, som vil gi et lavt slaktet volum i første kvartal. På bakgrunn av et lavt slaktevolum ventes kostnadene i første kvartal å bli å bli noe høyere enn i fjerde kvartal.

Kostnadsveksten i fjerde kvartal var også betydelig høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Kostnadsveksten er betydelig påvirket av en svekket norsk krone. Den viktigste driver i dette er høyere fôrkostnad som alene utgjør en kostnadsøkning på 6 kroner pr slaktet kilo, heter det i rapporten.

Slaktevolumet skal opp

Lerøy Seafoods totale slaktevolum i 2024, inkludert felleskontrollerte virksomheter, ventes fortsatt å bli 193.500 tonn.

– I 2024 venter vi fremgang i vår biologiske prestasjon i havbruk, og at vi beveger oss mot vårt mål om 205.000 slaktet volum i Norge i 2025. Viktige tiltak for å nå dette er bedret smolt-kvalitet og bruk av ny teknologi. Vi er fortsatt i en tidlig fase. Så langt har vi god erfaring med bruk av dypdriftsteknologi, med null lusebehandlinger og høy overlevelse, og vi er også godt i gang med innfasing av ulike typer skjermingsteknologi. Per i dag er planen at om lag en tredjedel av vår laks står i merder med ny teknologi innen utgangen av 2024, fortsetter Beltestad i meldingen onsdag morgen.

I januar meldte selskapet at det ventet å slakte 175.000 tonn laks og ørret i sin norske virksomhet (2024). Selskapet eier i tillegg halvparten av lakseselskapet Scottish Sea Farms, hvor Salmar eier den andre halvparten. Dette selskapet slaktet 24.900 tonn i 2023, meldte Salmar tidligere i februar.