Lønnsomheten i fiskeflåten i 2020 var samlet sett omtrent uendret fra 2019, men med større variasjon i lønnsomhet mellom pelagiske fiskerier og bunnfiskerier. Dette viser tall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten, som ble sluppet onsdag.
Høyere driftsmargin
Undersøkelsen viser en økning i inflasjonsjusterte driftsinntekter fra 22,0 milliarder i 2019 til 22,5 milliarder i 2020 - en økning på 0,5 milliarder fra 2019 til 2020.
Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk, var de totale driftskostnadene var på 17,8 milliarder, noe som ga fiskeflåten et driftsresultat på 4,7 milliarder i 2020. Dette gav igjen en driftsmargin på 20,8 prosent i 2020, mens driftsmarginen i 2019 var 21,1 prosent.
Driftsmarginene i 2019 og 2020 er sammen med 2011 og 2016 de høyeste som er målt.
Totalkapitalrentabiliteten ble noe redusert i 2020 og var 7,1 prosent.
Andre funn i undersøkelsen:
- De pelagiske fartøygruppene hadde en positiv utvikling i driftsmargin i 2020 sammenlignet med 2019, mens bunnfiskeriene hadde en nedgang.
- Økningen for de pelagiske kystfiskefartøyene skyldes lavere kostnader, mens de pelagiske havfiskefartøyene hadde en stor økning i driftsinntektene.
- Når det gjelder nedgangen i lønnsomhet for bunnfiskfartøyene hadde både kystfiskefartøyene og havfiskefartøyene nedgang i driftsinntektene, men kostnadsreduksjonen var relativt sett ikke like stor, og derfor ble driftsmarginen redusert.
Pelagisk trål kom best ut
I 2020 var det de pelagiske trålerne som oppnådde den høyeste driftsmarginen med 34,9 prosent, mens de konvensjonelle havfiskefartøyene opplevde størst nedgang i lønnsomheten og endte opp med en driftsmargin på 5,3 prosent.
Kystreketrålerne hadde lavere driftsinntekter og høyere driftskostnader i 2020 og endte opp med et negativ resultat.
De havgående krabbefartøyene (snøkrabbefartøyene) hadde også i 2020 en negativ driftsmargin (-10,1 prosent), men driftsmarginen var likevel bedre enn i 2019. Dette skyldes økte driftsinntekter, viser Fiskeridirektoratet til.
