Den samme strømregninga var i august 2020 på 700.000 kroner, samme år som bedriften bygde nytt fryseri. Prisøkningen er på 450 prosent i løpet av to år. Likevel ser ikke bedriften noen hjelp i strømstøtteordningen for sin egen del.

– En bullshit-ordning, oppsummerer Arne Harald Stensland i Skude Fryseri i Skudeneshavn på Karmøy i Rogaland etter at ordningen ble kjent i formiddag og han har tatt en rask gjennomgang av den.

Opp mot 20 millioner i strøm

Stensland sier Skude Fryseri bruker cirka 4,5 millioner KW/t i året og at det med fire-fem kroner i strømpris fort blir opp mot 20 millioner i strømkostnader for hele året.

– I fjor betalte vi 5,2 millioner kroner for hele året. Strømprisen river jo bort hele grunnlaget for bedriftens lønnsomhet. Det er uforståelig at vi som driver pelagiske bedrifter på sørvestlandet skal ha slike strømpriser, mens de vi konkurrerer med om å kjøpe råstoffet kan produserer med normale strømpriser, sier Stensland som har en etterlysning:

Påkaller Konkurransetilsynet

– Hvor er konkurransetilsynet i dette bildet? Kan de sitte å se på at bedrifter får så skremmende ulike konkurransevilkår som det blir for strømkundene, avhengig av hvor bedriften din er plassert, spør Stensland.

Stensland vet ikke om bedriften kan kvalifisere seg til tre prosent strømstøtte målt opp mot omsetning, men sier at dette uansett bare blir vil dekke opp for en liten del av den store merregningen på strøm som bedriften har fått på grunn av strømkrisen.

Hvis bedriften benytter seg av denne muligheten, frasier den seg samtidig muligheten til å betale ut utbytte.

– Da er vi like langt. Uten at vi kan betale utbytte til eierne, er vi ikke i stand til å betale formuesskatten. Med strømstøtte i havn, må vi altså gå til banken for å låne penger til å betale formuesskatten. Vi prøver å ivareta 30–40 lokale arbeidsplasser, men dette var en dårlig dag i forhold til dette, sier han.

Skude Fryseri bygde nytt fryser i 2020 og har på to år fått fire-fem doblet strømregning. Foto: MMC

Skude Fryseri er stor på mottak av pelagisk fisk til konsum. Det betyr mye strømbruk til fabrikken enten det er for filetering av sild og makrell eller pakking og rundfrysing av de pelagiske fiskeslagene. Bedriften fryser også inn laks for Westcoast, der Skude Fryseri har en eierandel på om lag 24 prosent. Det gedigne fryseriet sluker strøm.

Av strømstøtteordningen fremgår det at ordningen avgrenses til bedrifter med minst tre prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Pelagiske konsumfabrikker er effektive med stor omsetning i mengde fisk og verdi. Det kan vise seg å være et minus i regnskapet når de skal søke strømstøtte. Omsetningen gjør at strømforbruket må bli ekstra stort for å komme til nytte for slike bedrifter.

– Jeg tviler på at ordningen som er kommet, kommer til nytte for oss etter å ha lest røfflig om den i en travel formiddag her på fabrikken, sier Stensland.

Regjeringens strømtiltak

Regjeringen vil forbedre tilgangen på fastprisavtaler:
– Regjeringen foreslår at det maksimale prispåslaget skal være på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.
– Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.
Energitilskuddsordning:
– Regjeringen vil etablere en søknadsbasert energitilskuddsordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter.
– Bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
– Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd.
– Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, kan få dekket inntil 25 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
– Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, og i tillegg søker om tilskudd til energitiltak, kan få dekket inntil 45 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
– ENØK-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden kommer som tillegg.
– Makstaket for støtte er på 3,5 millioner kroner per bedrift
– Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023.
Lånegarantiordning:
– Staten vil garantere for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.
– Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
– Ordningen gjelder fra november og vil vare frem til våren 2023

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet