Det mener stifteren av Norges Kystfiskarlag, Steinar Friis.

På slutten av 1980-tallet tok han initiativ til en prosess som etter hvert ble til utmelding av Norges Fiskarlag og etablering av det som i dag er Kystfiskarlaget. Likhetspunktene med det som har skjedd i Fiskarlaget Nord er flere, og mest sentralt står holdningen til Fiskebåt.

Klar beskjed

– Jeg er overrasket over at det ikke har skjedd mer på «begge sider» i denne saken etter utmeldingen. Fiskarlaget Nord burde gitt mye klarere beskjed om hva de ønsker. Og ikke minst burde Kjell og Otto i Fiskarlaget sentralt ha innsett alvoret i situasjonen og dratt fram debatten om organisasjonsstrukturen igjen. Hvis det nå skal prates og diskuteres i tre år, kommer det ikke til å skje noe som helst. Utmeldingen vil ende opp som et slag i tomme luften, hevder Friis, og mener dagens debatt om hvem som kan melde seg inn hvor neppe tjener noen av de involverte.

Delt organisasjon

Han legger ikke skjul på at han fortsatt har et hjerte for Fiskarlaget, og han har ingen problemer med å anerkjenne verdien av å stå mest mulig samlet og organisert utad. Derfor avviser han heller ikke den igjen aktuelle tanken om en deling av organisasjonen med Fiskarlaget som en paraplyorganisasjon over.

- Den tanken var vel opprinnelig vår, selv om den er blitt «stjålet» av andre i ettertid.

Innflytelse

Friis uttalte på flere årsmøter tidlig i Kystfiskarlagets historie at det var en målsetning å komme tilbake til Norges Fiskarlag. Men avstanden mellom de to organisasjonene er vel heller blitt større enn mindre, og de 30 årene siden laget ble etablert er blant annet brukt til å bygge opp innflytelse som gikk tapt ved å dele opp en organisasjon.

- Det har tatt tid, men lyktes etter hvert, sier han, og peker på styreplass i Norges Råfisklag og deltakelse på reguleringsmøtene som viktige milepæler i så måte.

Åpen gruppe-sjarken «Krabben» sørger for at rederen ikke mister kontakten med sjøsida av næringa. Båtnavnet kommer fra en tidligere båt i familien fra en god del år tilbake. Foto: Frank Einar Iversen

«Salgbart»

– Men skal fiskere være organisert i framtida så finnes det flere utfordringer det haster med å ta fatt i. Stadig flere finner liten eller ingen grunn til å være organisert. De kjøper heller nye piggdekk for pengene. Heldigvis velger fortsatt de aller fleste sentrale talsmenn for næringa å bruke organisasjonene som utgangspunkt. Men skal de få flere med seg, må organisasjonene sette sammen «et produkt som er salgbart», sier Friis.

Avklaring nødvendig

Hvis kystfiskerne er en målgruppe kan signalene fra utmeldingen i nord brukes som utgangspunkt, synes han, og mener en organisasjon som Norges Fiskarlag åpenbart har utfordringer som venter på avklaring når det gjelder innflytelse. Skal det være «én mann én stemme», eller skal andre faktorer, som ilandbrakt kvantum, spille en rolle? Her mener Fris Fiskarlaget i dagens situasjon sliter med uklare formuleringer i sitt lovverk.

Han advarer samtidig mot å tro at en utmelding i seg selv løser alle problemer. Og han viser til utmeldte Pelagisk Forening, som måtte vurdere hvor få man kunne være og fortsatt regne med innflytelse der man ønsket.

Gode dager …

– I debatten om organisering må man også ha med seg at vi, stort sett, har hatt godt fiske og brukbare priser for alle deler av flåten de siste ni årene. Fiskerne har tjent bra, og mange har kjøpt nye båter og drevet sine fiskerier slik de ønsker. Strukturpolitikken skulle redusere kapasiteten, men vi har jo samtidig økt effektiviteten. Myndighetene bør kanskje spørre seg om vi har oppnådd målene for flåtestrukturen.

– Men vi kan uansett anta at de fleste fiskere i dag driver slik de selv synes passer dem best. Noen med større båter, intensivt fiske og millioner på bok. Andre med mindre båter og færre kroner i banken. Men med en hverdag der de trives og er såre fornøyd med livet når de kommer på land om ettermiddagen.

– De har alle et legitimt krav på å få sine muligheter på havet, og bli hørt når kvoter skal fordeles og fisket reguleres, påpeker Friis, og antyder samtidig at de mye omtalte støvlene som en gang trampet i takt kanskje ikke er et like nærliggende bilde for dagens fiskere.

Økonomi

Han minner også om at økonomi er en viktig del av organiseringen, og han mener ingen bør undres over at Fiskebåt har fått den posisjonen de har i dag med de ressursene organisasjonen rår over.

Det økonomiske grunnlaget må med andre ord være på plass hvis kystfiskerne skal bli hørt på sine premisser, uansett framtidig organisering.

– Her er nok av utfordringer å ta fatt i. Men etter det jeg registrerer, skjer det for øyeblikket lite eller ingen ting. Det er et dårlig tegn, mener kystfiskerlagsnestoren.

Pensel og lerret har vært en mangeårig avkobling for Friis. Dette bildet henger på kafferommet i bua, og med navnet «Game over» er inspirasjonen fra en forgangen tid ikke til å ta feil av. Foto: Frank Einar Iversen

30 år

Friis hadde 15 år bak seg i fiskarlagssystemet og han markerte seg tidlig som en velformulert talsmann mot det han beskrev som havfiskeflåtens stadig økende dominans i fiskerorganisasjonen. Etter at Norges Fiskarlag avslo å gi Friis og hans Kystfiskernes Forening status som egen gruppeorganisasjon i laget, var bruddet et faktum. I 1990 ble Norges Kystfiskarlag etablert med base på Ramberg i Lofoten. Der ligger hovedkontoret fortsatt, men nå med lokallag og engasjement en rekke steder langs kysten i nord og sør.

Det gode liv …

Og på Ramberg befinner også Friis seg. I dag som aktiv pensjonist og åpen gruppe-fisker med sjarken «Krabben», samtidig som han blant annet kobler av med litt kunstmaling og bidrar i kommunestyret. «Det gode liv» beskriver han selv, uten at det hindrer ham fra å følge nøye med på hva som skjer i både fiskerier og organisasjoner. Mange problemer drøftes som kjent «på kaikanten» i fiskerinæringa, og Ramberg er i så måte intet unntak. Friis lover «minner for livet» for den som måtte stikke innom «på bua».

– Jeg er fylt 70, men har planlagt å være til stede enda noen år. Ikke minst for å få med meg om det nå skjer noe konkret på organisasjonssektoren, avslutter Friis.

– En fisker velger selv hvordan han vil drive sitt yrke. Det må han respekteres for, sier sjarkfisker Friis. Foto: Frank Einar Iversen
I sine mer aktive år på havet drev Friis kutteren «Haaheim» på vel 17 meter. Den er for lengst solgt, men sies, i likhet med «gammelrederen», å være i ypperlig form fortsatt. Foto: Frode Adolfsen