Geir Adelsten Iversen (Sp) reagerer med vantro og forferdelse. Det gjør jeg også, mest på hans svært tendensiøse fremstilling.
– Ikke akkurat en rasering
Han lister opp en rekke med «tapere» i forhold til kvotefaktor. Det tar for mye plass å gå gjennom alle, men la meg peke på noen åpenbare feil. Iversen påstår blant annet at Vardø er rasert, og at nedgangen i fartøykvoter er på 45 prosent. Det blir helt feil å bruke dette som utgangspunkt. Vel, Vardø hadde i 2015 en nedgang sett i forhold til år 2000 på fisk fanget av egne båter. Den var på syv prosent. Ikke akkurat en rasering. Loppa som er ett av hans andre eksempler, hadde i 2015 en fangst til egne båter som var over dobbelt så høy som i 2000 – 224 prosent. Måsøy som brukes som eksempel har også høyere fangst fra egne båter, pluss 18 prosent.
Iversen bruker eksempelet Oslo/Akershus som har økt med 500 prosent. Vel, Oslo/Akershus kan nok øke med mange tusen prosent uten at det blir mye fisk av det, men det har nok mer med formelle selskapsregistreringer enn reell aktivitet å gjøre. Som det også er for Harstad som har økt sin fangst av egne båter med 550 prosent, rett og slett fordi Nergård as har valgt å registrere sine båter der.
Træna har i 2015 høyere fangst fra egne fartøy enn i 2000, selv om Iversen mener Træna er rasert.
Firedobling i Båtsfjord
Mer reelt er at det har skjedd kraftige økninger i fangst fra egne båter også i Finnmark. Det sterkeste eksempelet er Båtsfjord med en firedobling 436 prosent mellom 2000 og 2015.
I Nordland er bildet det samme. Træna har i 2015 høyere fangst fra egne fartøy enn i 2000, selv om Iversen mener Træna er rasert.
Samtidig; om det skulle være rett, så er begrepet «mistet» litt underlig. Det er betalt for disse båtene og kvotene, og i hovedsak er båtene gått til nabokommuner, eller andre i samme kommune. Andre folk er også folk, Iversen.
Ålesund som blir pekt på som en av vinnerne av Iversen, fikk en fangst for egne båter i 2015 som var … akkurat lik som i 2000. Altså ingen endring.
Prosentregning er en farlig øvelse i disse sakene. Noen kommuner har kun noen få båter. Dersom en fisker flytter til nabokommunen, kan det gi store prosentvise utslag. Mange av de kommunene Iversen peker på hadde fangster under 1000 tonn totalt for hele kommunens flåte. Det sier seg selv at da vil selv svært små endringer gjøre store prosentvise utslag.
Andre folk er også folk, Iversen,
Styrker miljøer
Ser en på fangst fra egne båter mellom 2000 og 2015, er det faktisk bare syv kommuner med fangst over 1000 tonn som har redusert fangst. Av de syv ligger kun en kommune lavere enn 80 prosent. Ålesund har samme mengde. Alle andre fiskerikommuner med over 1000 tonn fangst har økt fangst fra egne båter. Alle. (kilde: Fisken og folket/Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase)
Ikke akkurat den raseringen Iversen snakker om, og ikke den flyttingen han forsøker å gi inntrykk av.
I hovedsak har dette styrket miljøer i nabokommunene til de som har solgt båter eller flyttet.
Iversen forsøker hele tiden å holde opp et bilde av en rasert næring. Det er da kanskje betimelig å minne om at dette er en næring som lever i beste velgående, med gode resultater. Nær 1800 kystfiskefartøy i lukket gruppe, og nær 2000 fartøy i åpen gruppe, for en stor del drevet og eid fra våre tre nordligste fylker, sikrer en mer spredt distriktsstruktur enn i de fleste næringer.
Driftsresultatene er gode. Antallet fiskere har de siste årene vært på vei opp. Det er vel første gang siden 1950. For en rasering.
