Dommen er enstemmig og lyder på fem års fengsel. (Mer detaljert om rettens vurderinger leser du lenger ned i saken).

Ludvigsen er dømt på alle punkter. Det betyr at retten har trodd på de fornærmede.

Ifølge Ludvigsens forsvarere er han selv svært overrasket og skuffet over dommen, og anker den til lagmannsretten.

Han er i tillegg dømt til å betale erstatning til de fornærmede.

Tar dommen svært tungt

– Vi er overrasket over at aktoratet har fått medhold på alle sin punkter, sier forsvarer Kai Vaag til NRK.

Han sier Svein Ludvigsen selv tar dommen svært tungt.

Nord-Troms tingrett. Svein Ludvigsen innfelt. Foto: Eskild Johansen/Lars Åke Andersen

Lettet

Bistandsadvokat Gunhild Bergan skriver i en sms til Fiskeribladet at hennes klient er veldig lettet og glad for å bli trodd på alt han har forklart seg om, ikke bare av politi og påtale, men nå også av retten.

Ole Magnus Strømmen, bistandsadvokat til en av de fornærmede, sier til VG at hans klient er svært lettet over at retten har trodd på hans forklaring.

– Ventetiden har vært vanskelig for ham og han uttrykker stor lettelse over dommen, sier Strømmen.

Når saken kommer opp for lagmannsretten er ikke bestemt, men i løpet av vinteren 2020 er det nærliggende å anta, melder NRK.

Ba om 5,5 år

Den 11 dager lange rettssaken der tidligere fiskeriminister og fylkesmann Svein Ludvigsen sto tiltalt for å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seg seksuell omgang med tre tidligere asylsøkere, ble avsluttet i Nord-Troms tingrett 25. juni.

Aktor Tor Børge Nordmo argumenterte i sin sluttprosedyre for at Ludvigsen bør dømmes til 5,5 år i fengsel.

De tre fornærmedes bistandsadvokater mente de fornærmede bør tilkjennes erstatning på henholdsvis:

  • Fornærmede nummer 1: Erstatningssum på cirka 350.000 kroner. I tillegg til menerstatning, som anslås å være på inntil 573.000 kroner.
  • Fornærmede nummer 2: Oppreisning til fornærmede fastsatt etter rettens skjønn. Oppad begrenset til 175.000 kroner.
  • Fornærmede nummer 3: Oppreisning til fornærmede fastsatt etter rettens skjønn. Begrenset oppad til 175.000 kroner.

Ludvigsens forsvarsadvokater ba om full frifinnelse.

– Men dersom Ludvigsen likevel skulle bli dømt, mener vi han må få en lavere straff enn det aktor ber om. Ser vi saken under ett, er vi nærmere fire år enn fem og et halvt, argumenterte forsvarer Per Johan Zimmer i sin sluttprosedyre.

Monster

Ludvigsen måtte i retten tåle å høre knallharde karakteristikker om seg selv.

Bistandsadvokat Gunhild Bergan beskrev ham som et monster, som var fullt klar over de skader han påførte hennes klient (fornærmede nummer 1), en enslig mindreårig flyktning som kom til Norge som 17-åring.

– Den unge mannen er i dag diagnostisert som paranoid med personlighetsforstyrrelser og har klare tegn til depresjon og angst overfor andre mennesker. Han sliter med selvmordstanker, har problemer med å spise, sinneproblemer, ødelagt seksualliv og fikk store problemer på skolen der han avsluttet med laveste karakterer. Dette med bakgrunn fra gjentatte krenkelser fra Ludvigsen, forklarte Bergan i retten.

Ludvigsen er ikke tiltalt for voldtekt, men Bergan mener flere av handlingene er tett opp til det.

– Fornærmede beskriver seksuelle handlinger gjort under tvang. Han ble holdt fast, presset mot dusjveggen, presset ned på sengen, forklarte hun i sin prosedyre.

Sex-bilde

Ludvigsen har erkjent at han har hatt sex med denne fornærmede ved tre anledninger. Men at det var frivillig fra begges hold. Denne erkjennelse kom først under Ludvigsens egen forklaring i retten, etter at han hadde nektet for alle tiltaler i åtte politiavhør tidligere.

Innrømmelsen kom etter at fornærmede hadde tatt et bilde med sin mobiltelefon da Ludvigsen utførte oralsex på ham.

Ludvigsens forsvarere mente man ikke kunne betegne Ludvigsens forklaringer i politiavhør som løgner, men som «psykologiske reflekser».

– Ludvigsen har skjult sine seksuelle lyster. Men det er ikke løgner, det er psykologiske reflekser. For Ludvigsen har disse psykologiske refleksene vært sterke, der det viktigste for ham har vært at hemmeligheter bevares, argumenterte Zimmer og forklarte det med Ludvigsens alder (fyller 73 år 18. juli) og religiøse bakgrunn.

Ludvigsen nekter for å ha hatt sex med de øvrige fornærmede.

Dom, del 1: Fornærmede nr. 1:

Svein Ludvigsen ble satt under tiltale for overtredelse av Straffeloven (1902) § 193 første ledd for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold.

Grunnlag: (Fiskeribladet har redigert vekk de mest eksplisitte beskrivelsene av de seksuelle handlingene)

Ved gjentatte anledninger i tiden fra sommeren 2011 og fram til 18. juli 2014 på ulike steder, blant annet på hans hytte på Andselv, på bopel på Sommarøy, på Fylkeshuset i Tromsø og på ulike hoteller i Oslo, skaffet han seg ulike former for seksuell omgang med (fornærmede nr. 1).

I egenskap av stillingen oppsøkte han (fornærmede nummer 1) bl.a. på institusjoner underlagt fylkesmannens tilsyn og fikk ta han med seg på turer til bl.a. sin hytte og bopel. Han utnyttet (fornærmede nummer 1) underlegne posisjon som ressurssvak og særlig sårbar ung, enslig asylsøker.

Dom, del 2: Fornærmede nr. 2:

Straffeloven (1902) § 193 første og annet ledd for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske utviklingshemming.

Grunnlag:

Ved en anledning i slutten av mai eller i begynnelsen av juni 2014 på et hotellrom i Oslo skaffet han seg seksuell omgang med (fornærmede nr. 2). Dette ved at han utnyttet at (fornærmede nr. 2) er lettere psykisk utviklingshemmet og/eller sin stilling som fylkesmann og/eller tillitsforhold opparbeidet ved at han i egenskap av fylkesmann i Troms tidligere hadde oppsøkt (fornærmede nr. 2) i hans hjem på (et ungdomshjem i Troms) som var underlagt fylkesmannens tilsyn, samt at han seremonielt hadde overlevert norsk statsborgerskap til ham og forledet (fornærmede nr. 2) til å tro at han hadde makt og myndighet til å gi og frata ham hans statsborgerskap.

Dom del 3:

Straffeloven (1902) § 224 første ledd bokstav a for ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til seksuelle formål eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål og straffeloven (2005) § 257 første ledd for ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet eller forledet en person til seksuelle ytelser.

Grunnlag:

I tiden fra sommeren 2011 til 27. november 2017, på steder som nevnt under post I, utnyttet han (fornærmede nr. 1) posisjon som særlig sårbar og ressurssvak ung, enslig asylsøker til egne seksuelle formål som der beskrevet. Han forledet ham bl.a. til å tro at han hadde makt og myndighet til å både gi og frata ham oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap, slik at (fornærmede nr. 1) fryktet konsekvensene av å avslutte eller fortelle om den seksuelle omgangen til andre.

Dom del 4: Fornærmede nr. 3:

Straffeloven (1902) § 224 første ledd bokstav a for ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til seksuelle formål eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål.

Grunnlag:

Ved tre anledninger i løpet av sommeren 2014 og frem til 7. september 2014 på ulike steder i Tromsø, herunder i en parkert bil på parkeringsplasser, samt på et hotellrom på Amalie hotell, utnyttet han (fornærmede nr. 3) sårbarhet som enslig og ressurssvak asylsøker uten varig oppholdstillatelse til seksuell omgang ved at han som tidligere fylkesmann og sentral politiker forledet (fornærmede nr. 3) til å tro at han gjennom sin posisjon kunne skaffe (fornærmede nr. 3) bolig, samt til å få varig opphold i Norge.

Oppreisning:

  • Svein Ludvigsen dømmes til å betale oppreisning pålydende 250.000 kroner, samt ménererstatning pålydende 223.000 kroner til fornærmede nr. 1.
  • Svein Ludvigsen dømmes til å betale oppreisning pålydende 120.000 kroner til fornærmede nr. 2.
  • Svein Ludvigsen dømmes til å betale oppreisning pålydende 150.000 til fornærmede nr. 3.

Rettens vurdering:

Retten finner bevist under enhver rimelig tvil, at tiltalte har forholdt som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han har opptrådt forsettlig. Retten har ved bevisvurderingen bl.a. vektlagt de fornærmedes forklaringer, som underbygges av øvrige beviser, herunder vitneforklaringer og dokumentasjon.

Forklaringene fremstår som troverdige, og det har ikke fremkommet forhold under bevisførselen som gjør at disse ikke kan legges til grunn i forhold til de straffbare forhold som beskrives. Forklaringene fremstår uten selvmotsigelser, med indre sammenheng og støttes av øvrige beviser i saken.

Retten finner det også klart at de fornærmede ikke kjenner hverandre og på helt selvstendig grunnlag, uten påvirkning fra andre fornærmede eller utenforstående personer, har anmeldt tiltalte for seksuelle overgrep.

Fremgangsmåten ved overgrepene, og innholdet og karakteren av disse, er likeartet og underbygger de fornærmedes forklaringer.

Tiltalte har utnyttet og forledet ressurssvake personer i en sårbar situasjon, til seksuell omgang ved å få de til å tro at han hadde bl.a. hadde makt og myndighet til å påvirke deres rett til opphold i Norge. Det forelå et markant overmaktsforhold mellom de tiltalte og de fornærmede, og det var ikke noe i forholdet mellom dem som kan forklare den seksuelle omgangen uavhengig av overmaktsforholdet og forledelsen fra tiltaltes side.

De fornærmede underbygger hverandres forklaringer, og man kan etter rettens syn utelukke at det foreligger falsk anmeldelse med tanke på økonomiske motiver, hevn, skuffelse e.l.

Etter rettens syn er det vanskelig å se for seg hvordan tre unge muslimske menn fra (fornærmedes hjemland) – hver for seg – skulle lage en fortelling om et så stigmatiserende forhold som homoseksuell omgang med en 65–70 år gammel mann, med den betydelige stigmatisering og risiko for negative konsekvenser en kjennskap til dette vil gi i eget miljø.

Den måten de fornærmedes historier har fremkommet på overfor andre instanser, underbygger også troverdigheten i deres forklaringer.

Tiltalte fremstår med en troverdighet det i alle fall er gode grunner for å reise spørsmålstegn ved.

Han erkjente i retten at han snakket usant i sine tidligere forklaringer hva gjelder seksuell omgang med (fornærmede nr. 1), og sin seksuelle legning. At man har løyet til politiet en rekke ganger – og for så vidt overfor retten i forbindelse med fengslingsmøtene – betyr ikke i seg selv at tiltaltes forklaring i sin helhet kan ses bort fra eller er uten troverdighet.

Men denne troverdigheten er åpenbart svekket ved at man i samtlige forklaringer benekter noe som ikke er straffbart i seg selv (den seksuelle omgang), og holder fast ved dette så sent som 18. september 2018, hvor man avgir ytterligere forklaringer etter egen anmodning.

Retten har forståelse for at det ut fra tiltaltes bakgrunn og posisjon har vært krevende å snakke om sine intime hemmeligheter, men viljen til å unndra seg sannheten blir meget tydelig når man fortsetter å benekte seksuell omgang med (fornærmede nr. 1) også når man blir forevist bilde av dette.

At han hadde hatt seksuell omgang med (fornærmede nr. 1) var selvsagt helt umulig å komme seg unna, og var noe han måtte erkjenne på et eller annet tidspunkt. Når han først gjorde dette, hadde det vel vært påfallende om det bare hadde kommet en erkjennelse av seksuell omgang ved ett tilfelle og denne ene gangen ble det fotografert.

For retten fremstår det som at tiltalte fant det hensiktsmessig å erkjenne et par tilfeller til i et forsøk på å styrke sin troverdighet. Det er ingenting som tyder på at tiltalte ville har erkjent seksuell omgang uten at billedmaterialet hadde foreligget.

Når tiltalte nå har erkjent seksuell tiltrekning til menn, og har erkjent seksuelle omgang med (fornærmede nr. 1), bidrar det i alle fall til å styrke alle de fornærmedes forklaringer.

Retten bemerker også at det finnes gode grunner for tiltalte til å bare erkjenner deler av den seksuelle omgangen med (fornærmede nr. 1). Det han erkjenner er knyttet til en tidsepoke hvor (fornærmede nr. 1) var voksen og i en noe annen livssituasjon enn tidligere.

Seksuell omgang med en mindreårig asylsøkende gutt, hentet for å få en kjærkommen avveksling fra asylmottaket, fremstår som betydelig mer moralsk fordømmende og straffverdig enn den seksuelle omgang tiltalte har forklart seg om, heter det i rettens vurdering av tiltalen.