– En oljebonanza i Barentshavet kan gi en økonomisk bakrus for det norske fellesskapet, i tillegg til store utslipp av klimagasser. Derfor er det viktig å få klarhet i hva oljeboringene i Barentshavet så langt har kostet oss.
Det sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til Fiskeribladet.
Den tidligere lederen i Naturvernforbundet har nå sendt spørsmål på vegne av SVs stortingsgruppe, til olje- og energiminister Tina Bru (H) for å få klarhet i statens kostnader knyttet til leteboring og petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Statssubsidiert leteprogram i Barentshavet
Denne helgen publiserte Fiskeribladet en oversikt basert på åpne kilder om hva leteprogrammet i Barentshavet og utviklingen av Goliat- og Snøhvit-utbyggingen har kostet staten.
Beregningene Fiskeribladet har gjort, viser at staten til nå i form av refusjonsordninger, har brukt opp mot 140 milliarder kroner på å lete etter olje og gass i Barentshavet siden 1980. I samme periode har Fiskeribladet beregnet inntektene fra det eneste inntektsbringende feltet i Barentshavet, Snøhvit-feltet, til 35 milliarder kroner.
– Vårt syn er at petroleumsvirksomhet og leteprogrammet har skapt stor lønnsomhet på hele norsk sokkel, også i Barentshavet, sier statssekretær Tony C. Tiller (H) til Fiskeribladet.
Les hele svaret nederst.
Stortingsflertallet vedtok skattelette
Ifølge Haltbrekken aktualiseres denne debatten da stortingsflertallet i form av en krisepakke forrige uke vedtok en skattelette til oljebransjen.
– En skattelette som vil føre til en betydelig utbygging av det som av selskapene selv er blitt sett på som ulønnsomme felt, mener Haltbrekken.
Han frykter oljepakken vil vri pengestrømmen som til nå har gått fra norsk sokkel og inn i statskassen, motsatt vei.
– Vi risikerer å spa milliarder av kroner tilbake til oljeprodusentene i form av skattelette og refusjon på investeringer.
– EUs satsing på fornybar energi, som skal gjøre dem mer klimanøytral og mindre avhengig av fossil energi, kommer til å føre til at norsk gass blir mindre verdt i årene fremover, tror Haltbrekken.
Spørsmål til olje- og energiministeren:
Dette spørsmålet har Haltbrekken har stilt olje- og energiminister Tina Bru (V):
«Hvor mye er refundert til oljeselskaper gjennom leterefusjonsordningen for prosjekter i alle deler av Barentshavet siden ordningen kom i stand, samt hvor store inntekter har staten hatt fra de to feltene som er satt i produksjon, Goliat og Snøhvit. Ber om oversikt over utbetalingene til hvert enkelt selskap, fordelt på år og hvorvidt de har vært i skatteposisjon og hvilke år de evt. har vært det. Ber om at inntektene fra Goliat og Snøhvit også fordeles på hvert enkelt år.
Fiskeribladet har nettopp hatt en gjennomgang av oljeboringer og utbygginger i Barentshavet, hvor de har konkludert med at totalkostnaden for staten, for leting, planlegging og gjennomføring av utvikling olje- og gassfelt i Barentshavet, har hatt en kostnad for staten på i underkant av 140 milliarder kroner fra 1980 og frem til i dag. Dette er basert på gjennomsnittspriser på boringer og statens investerings-andel. Det er ikke gitt ut statistikk på geografiske fordelinger av investeringer og refusjoner tidligere. Vi ber om at det gis en sammenstilling av leterefusjonsordningen for hele området Barentshavet, uten å ta med Norskehavet eller Nordsjøen.»
Departementet: – Vi kjenner oss ikke igjen
Til tross for gjentatte henvendelser den siste uken, har olje- og energiminister Tina Bru (H) ikke funnet tid til å la seg intervjue av Fiskeribladet.
I en epost til Fiskeribladet skriver senior kommunikasjonsrådgiver Ella Ege Bye på vegne av statsråden følgende:
«Vi kjenner ikke igjen tallene fra Fiskeribladet, som også er gjengitt av E24. Olje- og gassvirksomheten skaper store verdier for samfunnet og arbeidsplasser i hele landet. I 2018 gjennomførte Oljedirektoratet en studie i lønnsomhet av leting, og konklusjonen var at letevirksomheten hadde vært lønnsom i alle havområder, inklusive Barentshavet.»
Gass- og oljepris fall siste år
Snittprisen på brent olje lå i 2018 på 72 dollar fatet, mens den i midten av juni 2020 lå på rundt 37 dollar fatet. I 2018 lå gjennomsnitts gasspris på 2,17 kr/Sm3, mens den i juni 2020 lå på 0,61 kr/Sm3.
Ifølge energinettstedet EnerWe lå snittprisen fra 1993 frem til og med 2018 på 52,55 dollar fatet.
– Har skapt stor lønnsomhet
Tony C. Tiller (H) er statssekretær for Tina Bru, og valgte onsdag å svare på vegne av Olje- og energidepartementet. Han gjentar budskapet i eposten til departementet om at de ikke kjenner seg igjen i en slik beregning som Fiskeribladet har gjort.
– Vårt syn er at petroleumsvirksomhet og leteprogrammet har skapt stor lønnsomhet fra hele norsk sokkel, også Barentshavet, sier Tiller til Fiskeribladet.
Han mener det vil være stor usikkerhet heftet til tall når man tar ut enkeltfelt og områder på norsk sokkel, slik Fiskeribladet har gjort.
– Dårlig lønnsomhet i Barentshavet
Likevel legger han ikke skjul på at Barentshavet til nå har vært mer krevende enn andre områder på norsk sokkel.
– At lønnsomheten i Barentshavet har vært dårligere enn i andre områder skal vi likevel ikke legge skjul på, og vi er ikke glade for de overskridelsene som til nå har vært under utbyggingen av Goliat-feltet, sier Tiller.
– Hva sier du til kritikken om at en nå risikerer å igangsette nye prosjekter i Barentshavet som først og fremst er lønnsom for selskapene og ikke for staten?
– Vi skal fortsatte å ha et skattesystem som legger til rette for at selskapenes vurdering av å igangsette nye utbyggingsprosjekter, skal basere seg på at det som er lønnsomt for selskapene, også skal være lønnsomt for staten, sier Tiller.
- Spesielt bekymret
Lars Haltbrekken frykter en økonomisk bakrus om utbyggingen i Barentshavet fortsetter. Han mener Wisting-utbyggingen kun vil bli lønnsomt for selskapene, og ikke for staten.
– I denne sammenheng er jeg spesielt bekymret for utbyggingen av Wisting-feltet, som ligger enda lenger nord enn Johan Castberg-feltet, med en break-even på 50 dollar fatet og som ble utsatt av Equinor allerede før koronakrisen kom, nå kan bli realisert.
Haltbrekken har over lang tid forsøkt å få svar på om Goliat-feltet noen gang vil bli lønnsomt.
– Noe ingen olje- og energiminister har kunnet svare oss på til nå, sier Haltbrekken.
Fasiten kommer til slutt
– Når en ikke vet om Goliat-utbyggingen med «Break-even» pris på 50 dollar fatet vil være lønnsom over 40 år, og felt som Wisting og Johan Castberg trolig har samme kostnadsnivå, er det ikke litt risikabelt å fortsette utbyggingen av slike felt?
– Man kan jo alltid studere og enkeltfelter og segmenter av norsk oljeproduksjon og komme ut med forskjellige tall. Det er for tidlig å konkludere på enkeltprosjekter allerede nå. Fasiten får vi først til slutt når disse feltene er ferdigprodusert, sier Tiller.
– Hvordan dette regnestykket og fasiten blir til slutt ved vi ikke før feltene har gjennomgått hele sin levetid, avslutter han.
Haltbrekken; – Taper både klimamessig og økonomisk
For den gamle lederen i Naturvernforbundet er bekymringen rundt leteprogrammet i Barentshavet ikke bare problematisk i et klimaperspektiv.
– I tillegg til at man er i ferd med å tape klimamessig, mener vi at vi også vil tape økonomisk på dette. Det stortingsflertallet sørger for nå er at vi låser oss fast til petroleumsindustrien og vi risikerer å få en betydelig større klimamessig, men også økonomisk -bakrus, som kan bli alvorlig, sier Haltbrekken.
Torsdag avgjøres kampen om iskantgrensen for denne gang – da Stortingets forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles.
