– Nei, Svalbardsonen blir ikke stengt for fartøy fra EU og Storbritannia. Det er separate reguleringer her, som ikke inngår i kvotebytte eller på andre måter blir berørt om vi ikke har fiskeriavtaler for 2021, svarer ministeren på spørsmål fra Fiskeribladet om britisk og EUs fiske i Svalbardsonen.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) Foto: Bent-Are Jensen

Norge bestemmer

Etter opprettelsen av økonomiske soner i Barentshavet og rundt Svalbard i 1977 reduserte Norge gradvis torskekvoten for tredjeland i dette området. Dette førte til et politisk press fra EU på fiske i Svalbardsonen, noe som førte til at Norge tilbød en «autonom kvote» til EU i denne sonen. En kvote som ikke underlagt noen form for kompensasjon fra EU.

Svalbard-kvoten utgjør 3,77 prosent av totalkvoten på torsk, noe som den gang representerte gjennomsnittlig fangst til tredjeland i området i løpet av de siste ti årene frem til 1977. Kvoten gis fra Norge, mens EU nok vil hevde at den «fastsettes» av dem i samsvar med det Norge tilbyr.

På spørsmål om Norge vil akseptere at både EU og Storbritannia setter sine autonome kvoter i Svalbardsonen og Barentshavet også i 2021, svarer Ingebrigtsen at:

– Det er norske reguleringer som fastsetter hvor mye andre lands fartøy kan fiske i våre områder, både i Svalbardsonen og i Norges økonomiske sone. Hvilke «autonome kvoter» de måtte fastsette, gjør ingen forskjell i dette.

Ingen lisenskrav

Fiskeribladet har også spurt ministeren om Norge vil sette krav til at fartøyer fra EU og Storbritannia skal ha godkjente lisenser før de får lov til å fiske i Svalbardsonen.

– Det er ikke krav om lisenser for utenlandske fartøy for å fiske i Svalbardsonen, og det er ikke noe i situasjonen akkurat nå som tilsier at vi trenger å innføre dette. Kystvakten vil kontrollere at de fartøyene som fisker der, overholder de reglene som gjelder, og Fiskeridirektoratet holder kontroll med at fisket blir stanset når de fastsatte kvotene er fisket opp, svarer Ingebrigtsen.

Forplikter ikke britene

Ved slutten av overgangsperioden 31. desember, 2020 vil Storbritannia ikke være bundet av EUs regelverk for fiske i Svalbardsonen. Storbritannia vil da bare være forpliktet av Svalbard-traktaten som ble undertegnet i Paris i 1920.

– I prinsippet kan Storbritannia derfor handle ensidig og øke fisket i Svalbardsonen, slår de fire ekspertene Trond Bjørndal og Torben Foss fra Norge, Mogens Schou fra Danmark og Gordon R. Munro fra Canada i sin vurdering av ulike løsninger for fiskeriene i Barentshavet etter brexit.

Norsk suverenitet

De viser til at utnyttelsen av naturressurser på og rundt Svalbard er regulert av Svalbard-traktaten. Traktaten gir Norge «full og absolutt suverenitet» over øyriket, og overlater det til Norge å bestemme «passende tiltak for å sikre bevaring av fauna og flora» på like vilkår for alle kontraherende parter på fastlandet.

Svalbardtraktaten strekker seg imidlertid ikke utover den territoriale grensen på tre nautiske mil, som var grensen for territorialfarvannet til en kyststat i 1920. Siden den gang har havrettsloven endret seg til å gi kyststater rett til å utnytte naturressurser ut til 200 nautiske mil.

Den norske holdningen er at Norge kan etablere en 200 mils norsk økonomisk eksklusiv sone rundt Svalbard, der traktaten ikke gjelder. Noe ingen andre kontraherende part til Svalbard-traktaten støtter.

En vernesone

Norge har derfor valgt å etablere det som er kjent som vernesonen rundt Svalbard, der fartøyer fra andre land har lov til å fiske i henhold til deres historiske fangster. Mengdene som fiskes blir ikke kompensert med kvoter for norske fiskere i deres økonomiske soner.

Norge har valgt å ikke ta formelle tiltak for å etablere vernesonen, viser ekspertene til. I stedet har Norge engasjert seg i diplomatisk aktiviteter og rettslige skritt med mindre betydning for å inneholde fiskeoperasjoner i området.

Britene har størst kvote

Inkludert torskekvoten i Svalbardsonen har EU totalt 7,91 prosent av torskekvoten i Barentshavet og Svalbardsonen. Storbritannia har den største andelen av EU-kvoten i norsk økonomisk sone i Barentshavet med 46,9 prosent, etterfulgt av Spania og Portugal med hver 13,5 prosent. Deretter Tyskland (12,1 %) og Frankrike (11,1 %).

I Svalbardsonen har Spania den største andelen med 42,8 prosent, etterfulgt av Tyskland (18,5 %), Storbritannia (12 %), Portugal (8,9 %), Frankrike (8,3 %) og Polen (8,2 %). En liten andel (1,3 %) er reservert for resten av EU-landene.

I de to områdene til sammen har Storbritannia en andel på 2,39 prosent av TAC. Til sammenligning har Spania 2,17 prosent, viser ekspertene til.