Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval og selfangstnæringene foreslås redusert til 2,1 prosent i Statsbudsjett for 2021.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 prosent. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 prosent og 11,4 prosent. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.

Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2021 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke.

I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en førstehåndsomsetning i 2021 på 23,9 milliarder kroner.

Midler til velferdsstasjoner videreføres

Norges Fiskarlag administrerer ordningen på de omlag 25 velferdsstasjonene langs kysten på vegne av alle fiskere.

Driften finansieres i et spleiselag mellom myndighetene og Fiskarlaget på vegne av både organiserte og uorganiserte fiskere. Det foreslås en bevilgning på 2,5 millioner kroner for 2021.

Leder i Norges Kjell Ingebrigtsen sier stasjonene har en stor betydning for spesielt kystflåten og de fiskerne som over tid tilbringer tid borte fra hjemmet.

- Stasjonene tilbyr viktige tjenester og service som klesvask, dusj og et sosialt møtested for fiskerne når de er på fiske, så betydningen av å opprettholde dagens tilbud er derfor svært viktig for å understøtte målsetningen om å opprettholde en differensiert flåte langs kysten, understreker Ingebrigtsen i en uttalelse på Fiskarlagets nettsider.

CO2-avgift

Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025.

Kompensasjonen for det enkelte år utbetales i påfølgende år i henhold til vedtatte føringer for ordningen. Garantikassen for fiskere står for forvaltningen av ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 255 millioner kroner i 2021, med en påfølgende nedtrapping med 51 millioner kroner årlig.

Norges Fiskarlag sier følgende om nedtrappingen i en uttalelse:

«Fiskarlagets foreløpige merknad til dette forslaget er at en årlig nedtrapping med 51 millioner kroner årlig fra og med 2022 er et brudd på næringens forutsetninger for enigheten om innføring av avgiften, og kompensasjonsordningen».

Næringstiltak i fiskeriene

Det er i regjeringens forslag til budsjett for neste år satt av 15 millioner kroner til en samlet post som rommer diverse tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Posten er foreslått redusert med to millioner kroner, ned fra 17 millioner i år og 32 millioner i 2019.

Dette skal finansiere både føringstilskuddet, selfangsttilskudd, garantilott for fiskere og tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe.

Sjømatbedriftene mener at føringstilskuddet nok en gang er satt i spill. Fra 2017 til 2020 er ordningen redusert med 14,4 mill. kr. fra 37,8 mill. i 2017 til 23,4 mill. i 2020.

– I år er ordningen lagt inn under diverse fiskeriformål, og hvor det settes av 15 mill. kroner. Ordningen skal dekke både føringstilskuddet, tilskudd til selfangst, tilskudd i det frie fiske etter kongekrabbe, og garantitilskudd. Regjeringen har galant hoppet buk over hvor mye av bevilgningen som skal benyttes til hver av ordningen, sier administrerende direktør Robert Eriksson i en pressemelding.

Eriksson mener føringstilskuddet nok en gang er satt i spill.

- Her vil vi arbeide for at Stortinget bidrar til både å øke bevilgningene med 10 mill. kr, og at man i tillegg konkretiserer hvordan bevilgningene skal fordeles. Vårt krav er at føringstilskuddet skal ligge på minimum samme nivå som i fjor, sier han.

Erstatning til fiskere

Det finnes i dag to erstatningsordninger for fiskere;

1. Erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

2. Kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Slike saker behandles i erstatningsnemnder, og det er Fiskeridirektoratet som er sekretariat for nemndene. De fleste sakene gjelder erstatning som gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Det ble i 2019 utbetalt 2,1 millioner kroner i erstatning under ordningene. For 2021 foreslås en bevilgning på 1,9 millioner kroner i 2021.

Samlokalisering av HI og Fiskeridirektoratet

Regjeringen foreslår at det blir startet opp et forprosjekt for samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg på Dokken i Bergen.

- Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet er to helt sentrale aktører for den kunnskapsbaserte forvaltinga av sjømatnæringa. Samling av virksomhetene i et nytt og moderne bygg vil legge til rette for at de kan hjelpe til med å forvalte og utvikle næringen på en enda betre måte, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.

Samlet forventa estimat for kostnadene for prosjektet er 3,18 milliarder kroner. Regjeringen foreslår en løyving til forprosjektet på 13 millioner kroner i 2021.

Forprosjektet vil etter planen ta to til tre år. Etter ferdig forprosjekt og kvalitetssikring fremmer regjeringa eventuelt et forslag til Stortinget om gjennomføring av prosjektet.

25 mill. til oljevernsenter

Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner i 2021 til å planlegge et nytt testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl i Vesterålen.

– Skipstrafikken og maritime aktiviteter i de nordligste områdene i landet øker. Derfor må Norge også være i førersetet når det gjelder å håndtere marin forsøpling og oljesøl langs kysten vår. Regjeringen setter nå av midler til planlegging for å etablere et testsenter for utvikling av oljevernteknologi, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en uttalelse.

– Rent hav er en bunnplanke for fiskeri- og havbruksnæringen. Det er forutsetningen for at vi skal lykkes med å være en av verdens fremste sjømatnasjoner og for å skape vekst i den blå økonomien, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

100 mill. til fylkesveger

Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til tilskuddsordningen til fylkesveger, en ordning som ble opprettet i fjor.

Fergedrift

Til riksvegfergedriften er det foreslått å bevilge om lag 1,6 milliarder kroner, og rutetilbudet blir i stor grad videreførst fra 2020, viser regjeringen til i en pressemelding.

Det blir økt frekvens og kapasitet ved oppstart av nye fergekontrakter i drift av E39 Molde–Vestnes og E39 Halsa–Kanestraum. Mot slutten av 2021 skal den første hydrogenelektriske fergen i verden settes inn på fergesambandet rv. 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Rogaland.

Ny redningsskøyte i Vardø

Regjeringen vil øke tilskuddet til Redningsselskapet med 15 millioner kroner til en redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø.

Grønn skipsfart

Regjeringen foreslår en videreføring av låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten med en låneramme på 600 millioner kroner. Låneordningen skal bidra til grønn flåtefornying, og vil fungere som en toppfinansieringsordning.

I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner til videreføring av Grønt Skipsfartsprogram, 80 millioner kroner til videreføring av satsingen på null- og lavutslippshurtigbåter og 100 millioner kroner til fylkeskommunemne for arbeidet med null- og lavutsleppsferger og hurtigbåter.

- Svekker rammevillkår

Kystrederiene sier i en pressemelding at det er totalt uakseptabelt at regjeringen svekker rammevilkårene for norske sjøfolk i forslag til statsbudsjett for 2021.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å sette et tak i nettolønnsordningen, samtidig som man fjerner tilskuddet for fraktefart utenriks. Kutt i tilskuddsordningen vil gjøre det utfordrende å investere i dyktige norske sjøfolk og mer miljøvennlige skip, mener organisasjonen som frykter økt utflagging av flåten.

Krisepakke til verft

I revidert nasjonalbudsjett og i den tredje krisepakken ble det blant annet vedtatt en verftspakke på til sammen 744 millioner kroner for perioden 2020-2024. Verftspakken skal bidra til nye oppdrag både til verft som bygger fartøyene og utstyrsleverandørene. Pengene skal gå til bygging, oppgradering og vedlikehold av fartøy for Sjøforsvaret, Havforskingsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Norges geologiske undersøking. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 240 millioner kroner til prosjektene i 2021.

Eksport

Regjeringen foreslår 100 millioner kroner for å styrke norsk eksport i statsbudsjettet for 2021. Det er foreslått å bevilge 75 millioner kroner til eksportfremme, i tillegg til å styrke klyngeprogrammet med 20 millioner kroner. Arbeidet med å fremme kultureksport styrkes med 5 millioner kroner

Senke formuebeskatning

Ifølge NRK legger regjeringen opp til å senke formuesbeskatningen på såkalt arbeidende kapital. Dette er en verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler som maskiner og lignende.

Etter det kanalen kjenner til, foreslår regjeringen å øke rabatten på verdien av arbeidende kapital fra dagens nivå på 35 prosent, til 45 prosent. Det betyr at formuesskatten beregnes til 55 prosent av verdien på denne type kapital.

Null til Stadt

Fra før er det kjent at regjeringen ikke vil sette av penger til Stadt skipstunnel. Det har samferdselsminister Knut Arild Hareide allerede uttalt til BT.

– Det er lite rom for nye prosjekt. For å ikke måtte stoppe opp prosjekt vi er i gang med, må de som venter på oppstart utsettes. Dette gjelder dessverre Stad skipstunnel. Det er ikke penger til dette nå, har Hareide (KrF) forklart til BT.

Den første skipstunnelen i verden har vært utredet over 20 ganger og vil koste nær 3 milliarder kroner.

Vil ha system for algevarsling

Regjeringen har også varslet at de styrker overvåkningen av kysten med 32 millioner kroner i budsjettet for 2021. Pengene skal gå til bedre overvåkning og mer kunnskap om livet i havet, samt et varslingssystem som kan si ifra om giftige alger og truende maneter. Dette vil kunne redusere skadeomfang ved oppblomstring av giftige alger eller maneter som truer oppdrettsanlegg.