I et leserbrev Fiskeribladet publiserer i dag stiller Johnsen spørsmål både med Trondsens bruk av tall og Trondsens forskningsetiske holdning. Johnsen mener det er en forskers plikt å rette opp feil som påvises så snart som mulig etter feilen er oppdaget.

Trondsen sier han vil komme med korrigeringer om et par uker. (Se hans tilsvar nederst i saken – red.anm.).

Jahn Petter Johnsen er professor i fiskeriforvaltning, Norges fiskerihøgskole/ Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT) Foto: Nils Torsvik

Alternative fakta

Johnsen, professor i fiskeriforvaltning, Norges fiskerihøgskole/ Norges arktiske universitet i Tromsø, viser til at akademikere har stor faglig frihet, men bør unngå å bli produsent av alternative fakta om fiskeri.

– En samfunnsdebattant som benytter sin akademiske tittel og sin institusjonstilknytning i en offentlig debatt (sjøl om vedkommende er pensjonert), skal etter mitt skjønn også forholde seg til god vitenskapelig praksis og de gjeldende forskningsetiske retningslinjer når de utfører forskning eller formidling, skriver Johnsen.

Han viser til at god vitenskapelig praksis tilsier at en så snart som mulig skal trekke tilbake eller korrigere påviste feil i det en har formidlet.

– For å unngå å bli produsent av alternative fakta om fiskeri, bør Trondsen, snarest sørge for å få sitt leserinnlegg korrigert slik at det samsvarer med det som kan dokumenteres og etterprøves, skriver Johnsen.

Feile andeler

Det er i et leserinnlegg i Fiskeribladet 6. september at Trondsen, som er professor emeritus ved Norges fiskerihøgskole og medlem av Kystens tankesmie, hevder at nordnorske fiskefartøys andel av den norske totalfangsten har sunket fra 47 prosent i 1977 til 36 prosent i 2017.

– Trondsens tall og figur lar seg ikke reprodusere ved bruk av offisiell publisert fangststatistikk, påpeker Johnsen.

Han viser til at de offisielle fangsttallene for Norge og for fiskeflåten i Nordland, Troms og Finnmark gir en nordnorske andelen på 31,5 prosent i 1977, 24,7 prosent i 1987 og 20,8 prosent i 1990.

I tillegg er det et kvantum som ikke er fordelt på fylkene, viser han til.

– Men dette er ikke stort nok fra 1977 til 1990 til å bringe oss opp på de nivåer Trondsen hevder at den nordnorske fangstandelen da var, sier han i leserbrevet.

Tull med tall

Johnsen har gjennomgått fangststatistikken, og andre kilder, som stortingsmeldingen fra 2006-2007, Strukturpolitikk for fiskeflåten. Disse viser at de nordnorske fartøyenes fangstandel sank frem til 1990, for så å øke igjen etter dette.

– Fra 2008 til 2017 har den økt til over 39 prosent. Fangststatistikken viser også at nordnorske fartøys samlede fangstkvantum er høyere i dag enn hva det var for eksempel i 1979, skriver han, men tar et forbehold om at tallene i Fiskeridirektoratets base er riktige.

– Litt tull med tall i Trondsen materiale gjør at hans beregning av den nordnorske andelen før 1990 blir for høy. Dermed blir også kurven over fartøyfylke i innlegget feil, skriver Johnsen.

– Fangststatistikken viser tvert imot at nordnorske fartøy har økt sin andel av det norske totalkvantumet både i forhold til 1977 og 1990.

Bør korrigere

Johnsen viser til at Trondsen er klar over at det er gjort feil i databehandlinga, noe som igjen har ført til feil i leserinnlegget.

– Jeg har oppfordret han til å snarest korrigere innlegget, men han har valgt å la innlegget bli stående offentlig, ukorrigert og ukommentert inntil videre. Det mener jeg er kritikkverdig, skriver Johnsen.

– Som kunnskapsprodusenter har vi begge et ansvar for at det som fremstilles som fakta i den fiskeripolitiske debatten er korrekt, avslutter han sitt leserinnlegg.

Trondsen svarer:

Torbjørn Trondsen sier i en epost til Fiskeribladet at han vil snart komme med et nytt innlegg hvor påpekte feil vil bli rettet opp.

Torbjørn Trondsen Foto: Eivor Eriksen

Hvis avisen likevel vil gjøre en sak av dette, sier han, så har han skrevet følgende:

«Jeg takker Jahn Petter Johnsen for å ha gjort meg oppmerksom på en mulig feil i prosentandelene over fangst av nordnorsk registrerte fartøyer i 1980 årene som jeg nylig presenterte i en debattartikkel i Fiskeribladet.

Datafeil

De tallene jeg presenterte var basert på oppsummering av fylkestall og prosentberegning av andelen av total norsk fangst for årene 1977 til 1999 slik de kunne leses av en datafil jeg har mottatt fra Fiskeridirektoratet. Denne ble koblet sammen med fangsttall for årene etter 2000 som kan trekkes ut på Fiskeridirektoratets nettside.

Etter at jeg fikk merknaden fra Johnsen, har jeg igjen gått gjennom datamaterialet. Der fant jeg en feil i oppsummeringen av fangsttallene for Nordland som dessverre overestimerte den nordnorske fangstandelen på 1980 tallet.

Funnet tall

Men jeg fant også tall som inngikk i totalfangst under betegnelsene «ZZ» of «Other» men som ikke var fylkesfordelt. På forespørsel opplyser Fiskeridirektoratet at «ZZ» betyr fritidsfiske. Men fangsttallene for 1980 er for eksempel såpass stort (127 tusen tonn, hvorav 89 tusen tonn torsk og torskeartet fisk) at det tyder på at tallet inkluderer mye helt ordinært kyst- og fjordfiske med mindre fartøyer som trolig i stor grad ble drevet ut fra Nord-Norge. Den nordnorske fangstandelen er da underestimert. Dette «fritidsfiske» tallet er betydelig redusert etter 1990. Det tyder på at fangst som tidligere var definert som fritidsfiske nå er kategorisert på fartøy med ordinært registreringsmerke og dermed fylkesfordelt.

Også posten «Other» økte sterkt ut over 1990 årene og utgjorde hele 427 tusen tonn i 1999, noe som utgjør hele 13,9 % av total fangst. Det kan være fangst fra utenlandske fartøy. På forespørsel til Fiskeridirektoratet kunne ikke saksbehandler svare direkte på hva denne posten inneholder. Fiskeridirektoratet har lovt å se nærmere på begge postene og gi sin vurdering i løpet av et par uker.

Vil avvente

Jeg har derfor valgt å avvente med å korrigere den feilen som jeg har gjort inntil denne avklaringen fra Fiskeridirektoratet om de øvrige uklarheter, slik at det ikke skapes mer usikkerhet om hva som er de korrekte tallene over den fylkesfordelte fangstandelene. Det dreier seg tross alt om historiske tall som godt tåler å vente et par uker før de blir endelig blir bekreftet er riktig.

Jeg kommer i alle fall med en oppdatert artikkel om dette temaet når jeg har det korrekte tallmaterialet klart.

Forskningsetikk

Johnsens forskningsetiske belæring lar jeg ligge. Det er ingen uenighet om at vi som kunnskapsprodusenter har et ansvar for det vi selv fremstiller som korrekte fakta – selv i den fiskeripolitiske debatten. Når det gjøres feil skal vi rette det opp. Men det er ikke noe krav om at dette skal skje samme dag som feil blir oppdaget. Oppretting krever tid. Det viktigste er at opprettingen blir korrekt. Men vi må også ha for øye at fakta kan vurderes forskjellig alt etter valg av datagrunnlag og analysemodell.

Norsk offisiell statistikk som Johnsen viser til, er heller ikke ufeilbarlig. Det vises i denne forbindelse om at Johnsen i sin tabell har trukket fra all «uoppgitt fangst», noe som åpenbart påvirker prosentfordelingen mellom fylkene. Det kan finnes mange sannheter.

Det er heller ikke uvanlig at forskere som arbeider med lange tidsserier er nødt til å justere historiske tall etter hvert som ny kunnskap om dataenes registrering blir ervervet. Det er disse nyansene vi som forskere kan bidra til å få frem. Både uenigheter og debatt om hva som er relevant fakta er derfor positiv for å få frem ny innsikt.
Med vennlig hilsen Torbjørn Trondsen».