Skal finne ut hvordan havbruksnæringen bør forvaltes

Akkurat nå er han involvert i flere ulike forskningsprosjekter.

- I hovedsak holder jeg på med prosjekter innen havbruk, der jeg ser på økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Jeg har jobbet med ringvirkningsanalyser fra havbruksnæringen i flere år, og jobber også med forvalting og regelverk i havbruksnæringen. Vi har nylig gjennomført et prosjekt som vi kalte regelverksprosjektet. Nå har vi en videreføring på det som heter Havbruksforvaltning mot 2030.

- Hva skal dere gjøre?

- Vi er fem partnere som skal se på tre temaområder. I den ene delen vil vi utvikle scenarier for fremtidens produksjonsregulering. Vi skal lage en samfunnsøkonomisk kost-nyttemodell både på lokalt og regionalt nivå. Vi vil også se på modeller for lakseproduksjon og smitte og eksterne økonomiske effekter. Spørsmålet er hvordan premissene for vekst skal være og hvordan denne veksten eventuelt skal reguleres.

Et annet tema er forvaltning av areal i havbruk. Vi vil se på nye modeller for lokal forvaltning og eventuelt nye virkemidler for ressursrentebeskatning og arealavgift.

Det tredje temaet handler om områdesamarbeid, hvordan lovpålagt og næringsmessig samarbeid fungerer. 

- Hva ender dere opp med?

- Vi skal etablere et kunnskapsgrunnlag basert på forskning som finnes og ny forskning. Dette vil kunne være til nytte for alle som har et forhold til norsk havbruksnæring. Forvaltningen er ekstremt komplisert med mange aktører. I den grad det er mulig å få til en forenkling, kan det være et langsiktig mål.

- Når er dere ferdig?

- I juni 2020. Vi har akkurat startet opp, og begynner å levere de første betraktningene i løpet av året. 

- Hva er den største utfordringen i et sånt prosjekt?

- Temaene henger litt i hop. Du kan ikke vokse uten at du har lokaliteter å produsere på. Ønsket om vekst er relativt konstant i disse dager med den lønnsomheten som er i næringen. Både myndigheter og andre bruker ulike virkemidler for dette, for eksempel utviklingskonsesjoner som næringen bruker enorme ressurser på. Bare det å håndtere lakselusen har en kostnad på 5 milliarder. Det er viktig at dette løses på sikt.

- Hva er ditt drømmeprosjekt?

- Jeg er heldig som får jobbe med ringvirkningene til havbruksnæringen. De har vært positive så lenge jeg har jobbet med det, og næringen er også viktig for leverandørindustrien. Jeg jobber med de temaene jeg interesserer meg mest for. Havbruksnæringen har en samfunnskontrakt de må oppfylle. De skal skape arbeidsplasser og være bærekraftige både på miljø, sosialt og økonomisk. 

- Hva mener du er havbruksnæringens største utfordring?

- Å redusere det miljømessige fotavtrykket. Næringen har naturgitte forutsetninger for å være blant verdens ledende på laks og ørret. Det er viktig at de oppfyller samfunnskontrakten. Det er dyrt å håndtere lus, og situasjonen med lakselus er ikke bærekraftig over tid. 

- Hvordan kan forskning bidra her?

- Forskning knyttet til havbruksnæringen har vært avgjørende når det gjelder avl og genetikk og det å skape et husdyr. Også når det gjelder å utnytte fôrressurser og å håndtere sykdomsutfordringer, har forskning vært avgjørende. 

- Hva ville du gjort om du ble forskningsminister for en dag?

- Jeg ville ha økt midlene til forskning generelt. Det forskes på mange viktige områder: Økonomi, biologi, miljøressurser. Det er også viktig å skape rom og midler for unge forskere, og å rekruttere inn til forskning innen fiskeri og havbruk. 

- Hva er du mest stolt over å ha fått til?

- Det er relativt nytt for Nofima at vi forsker på samfunnsmessige spørsmål knyttet til areal, regelverk og forvaltning. Jeg er glad for at vi har fått det opp som et viktig fagområde.