Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen i går oppstod et fenomen som få er forunt. En skypumpe, også kalt minitornado, oppstod utenfor Arendal i morgentimene i går. Nyheten om fenomenet har gått landet rundt etter at Havforskningsinstituttet publiserte bilder og video på sin Facebook-profil i går formiddag.
- Det hele varte bare en liten time. Jeg har aldri sett lignende og det var også gjengangeren på huset her hvor folk har jobbet i 30 år. Ingen har sett maken, forteller kommunikasjonsrådgiver Esben Bierud ved Havforskningsinsituttet til fbfi.no.
Han fikk både filmet og tatt bilder av fenomenet.
SE VIDEO:
Video: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet.
Vanlig på lave breddegrader
Ifølge Store Norske Leksikon opptrer skypumper som oftest over varme havområder og er særlig hyppige på lave breddegrader, der man ofte kan se flere skympumper samtidig. En slik lokal virvelvind er oftest av moderat intensitet og gir seg til kjenne ved et trakt- eller snabellignende nedheng fra en bygesky. Vanndråpene i virvelen er stort sett dannet ved fortetning av fuktighet i den luften som suges inn mot det sentrale undertrykksområde.
Potensielt farlig
Meterolog i StormGeo, Solbjørg Apeland sier til VG at det er et fenomen som kan være potensielt farlig dersom skypumpen kommer på bakkenivå.
- Da kan vinden løfte objekter som stoler, bord og kvister opp i luften. Dersom objektene treffer mennesker, kan man bli skadet.
Omkring den nederste delen av en slik skypumpe kan det pga. sterk vind virvles opp sjøsprøyt. Tverrmålet er gjerne av størrelsesorden 10 m, høyden kan bli over 1000 m. Rotasjonen kan være både med og mot urviseren, med typisk hastighet 10 m/s, mens 20–30 m/s forekommer. Vertikalhastigheten er gjerne 5–10 m/s.
Flytter seg sakte
Mange tror at skypumper trekker vann opp fra sjøen og inn i skyen, men i virkeligheten er det lite vann i trakten. Ofte kan det derimot virvles opp vann i de nederste delene av skypumpen, ifølge Wikipedia. Den synlige delen av skypumpen består derimot av vanndamp som kondenserer til små skydråper på grunn av svært lavt trykk i skypumpen.
Når en skypumpe er i ferd med å oppstå, er ofte det første tegnet en skygge i form av krusninger på vannoverflaten. Når en skypumpe er fullt utviklet, flytter den seg som regel sakte i en krum bane, og varer sjelden mer enn et kvarter før kjøligere luft blir pumpet opp i virvelen og den løser seg opp.
Det er gode muligheter for at vi får oppleve flere skypumper i Norge i årene som kommer. – De kan dukke opp allerede i dag, sier meterolog Hilde Holdhus i StormGeo til NRK.
