Over flere år viser fangst- og eksporttall at flere hundre tonn kongekrabbe årlig kommer inn i verdikjeden, og eksporteres ut av Norge. For 2019 var avviket kommet opp i 800 tonn. Dette får Senterpartiet til å reagere:

– Det er svært alvorlig at det eksporteres mer enn de offisielle tallene av fangst viser. Det er derfor av stor betydning at dette blir avdekket og omtalt. Grensene for åpenhet må være vide, sier Geir Pollestad. Han er leder av næringskomiteen på Stortinget og Senterpartiets næringspolitiske talsmann.

Leder i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland, mener at ved å offentliggjøre eksporttallene for kongekrabbe-eksportørene, og sammenligne dem med de allerede offentliggjorte fangsttallene for kongekrabbe, så vil det bli lettere å finne ut hvor den illegale kongekrabben kommer inn i verdikjeden.

STORE AVVIK: Over flere år, fra 2016 til 2019, har Norge eksportert flere hundre tonn kongekrabbe hvert år, som ingen vet hvordan kom inn i verdikjeden. Foto: Grafikk Kay Åge Strøm-Grøtan

Vil ettergå kongskrabbens verdikjede

Til Fiskeribladet tirsdag sier Haugland at kongekrabben kan fungere som en modell for hvordan man kan ettergå avvikene mellom fangst og eksport på bestandsnivå, da arten egner seg godt til å spores fra fangst til eksport.

– Det er gjort slike beregninger på andre fiskeslag, som også har et visst tilsvarende avvik. For kongekrabben vil det bli langt mer oversiktlig og lettere å få på plass korrekte tall når vi ettergår vareflyten i verdikjeden, enn ved andre fiskeslag, sier Haugland til Fiskeribladet tirsdag.

Renate Larsen, i Norges sjømatråd, støtter Norges Råfisklag i at det trengs mer åpenhet om kongekrabbeeksporten og sier til Fiskeribladet tirsdag:

– På generelt grunnlag er Sjømatrådet for mest mulig åpenhet og transparens. Sporbarhet og dokumentasjon fra hele verdikjeden vil være med på å løfte prisen på sjømat fra Norge.

IMPORT OG EKSPORT: I tillegg til en tidvis stor import av kongekrabbeklør, for videreeksport, omsettes det også knekt krabbe mellom produsenter og eksportører i Norge. Mangel på sporing fører dermed til at ulovlig fanget kongekrabbe kommer inn i verdikjeden. Foto: GRAFIKK Eskild Johansen

Vil ikke offentliggjøre

Tolletaten på sin side, nekter å offentliggjøre tallene, og viser til taushetsplikten de har ovenfor de enkelte eksportselskapene i avslagsbrevet etter behandling av innsynsbegjæringen fra Fiskeribladet:

«Innsynsretten etter offentleglova gjelder ikke opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, § 13 første ledd. Slik taushetsplikt følger for Tolletaten av tolloven § 12 første ledd som hindrer at forvaltningen gir uvedkommende kjennskap til noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»

Fra før offentliggjøre Skatteetaten ligningstall på person- og selskapsnivå og Fiskeridirektoratet offentliggjøre fangsttall fra sluttsedlene for både fiskebåter og fiskemottak.

Tolletaten har ikke ønsket å stille til intervju i saken, men pressevakten oppgir som eneste kommentar til Fiskeribladet mandag at årsaken til hemmeligholdet er at Tolloven er ansett som strengere enn offentlighetsloven.

Mener regjeringen ikke tar fiskerikrim på alvor

Geir Pollestad mener offentliggjøring av eksportdataene for sjømateksportørene er eneste farbare vei for å få bukt med fiskerikriminaliteten. Han reagerer sterkt på at Tolletaten ikke er villig til å offentliggjøre eksporttallene for kongekrabbeeksportørene.

– Senterpartiet opplever at fiskeriministeren og regjeringen ikke tar dette nok på alvor. Det er nok forklaringen på at de ønsker hemmelighold, sier Pollestad til Fiskeribladet.

Han mener alle er tjent med større åpenhet unntatt de som jukser.

– Regjeringen må derfor etter vårt syn offentliggjøre tallene, avslutter Pollestad.

Fiskeribladet har klaget avslaget fra Tolletaten om tilgang på eksportdata av kongekrabbe på selskapsnivå inn til Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.