Forrige uke sendte Samherji et firesiders brev til Ingebrigtsen. Brevet er underskrevet av toppsjef og eier Baldvinsson.

Bakgrunnen for brevet er et intervju Ingebrigtsen ga til Dagens Næringsliv (DN), en instruks til Fiskeridirektoratet samt et brev sendt fra statsråden personlig til Samherji.

Saken handler kort oppsummert om hvorvidt den norske deltakerloven overholdes. Statsråden mener at kravet om maksimalt 40 prosent eierskap i noen tilfeller muligens omgås ved at det gis store lån.

Samherji gikk nylig inn som medeier i Finnmark-rederiet Eskøy, som også har fått brev fra Ingebrigtsen da de vurderte å kjøpe en båt på Senja. Videre har Samherji lenge vært 40 prosent eier av Nergård, Norges nest største trålrederi.

Aldri opplevd lignende

I brevet til Ingebrigtsen skriver Baldvinsson blant annet at han aldri har opplevd noe lignende - at en fiskeriminister sender dem et slikt brev som de fikk i forrige måned.

– Vi har aldri tidligere mottatt et slikt brev fra offentlige myndigheter i noe land vi opererer i. Brevet må anses ekstraordinært, idet påminnelsen sendes til et selskap som ikke har noe historikk med brudd på reglene som brevet adresserer, ei heller hevdes det fra departementets side at slike brudd foreligger, skriver han.

Samherji-sjefen skriver at de alltid har, og alltid vil, forholde seg til gjeldende regelverk i Norge.

Det islandske selskapet mener også at statsrådens instruks til Fiskeridirektoratet inneholder «klare brudd» på EØS-avtalen.

20 års historikk

Samherji skriver at de har en 20 års historie i Norge, og at det totalt har bygget 15 fartøy her.

– Dette har vært essensielt for livsgrunnlaget til norske verft og norske utstyrsleverandører. Samherji er meget attraktiv som kunde av verft i mange land, og vi kunne naturligvis valgt å bygge skip annensteds. Dette har vi også tidvis gjort. Men vi har altså valgt Norge i stort monn, og hatt stor betydning for norske arbeidsplasser, skriver de.

Totalt har konsernet kjøpt båter og utstyr for 4,2 milliarder kroner fra norske leverandører siden 2015, skriver de.

Har fisket siden 1998

Samherji kjenner seg ikke igjen i Ingebrigtsens uttalelser om at deres fartøy er «oppbrakt» av Kystvakten. De skriver at de har fisket her uten opphold siden 1998.

– Et betydelig antall båter har vært involvert, og et meget betydelig volum fisk er fanget.

Siden 2006 har deres båter blitt «oppbrakt» av Kystvakten syv ganger. To av tilfellene var det feil, og sakene ble henlagt.

– Da gjenstår fem oppbringelser av fartøy i løpet av 15 år med kontinuerlig fiske. Feilene som har ledet til oppbringelse er i den store sammenheng bagatellmessige.

I samme periode har Kystvakten oppbrakt totalt 223 fartøy, ifølge Samherji.

Nordmenn på Island

Samherji skriver også at norske sjømatselskaper har gjort store investeringer internasjonalt, blant annet på Island.

– Lakseindustrien på Island er for eksempel fullstendig dominert av norske eierinteresser. De fire største selskapene innenfor den islandske næringen har til illustrasjon norsk majoritetseierskap, skriver Samherji.

Det viser også til at Norge og Island i mange århundrer har hatt et nært forhold, både kulturelt og kommersielt.

Det islandske konsernet mener at Ingebrigtsens uttalelser kan «rokke ved selve fundamentet i denne historien».

Baldvinsson er innstilt på dialog, og ber om et møte med statsråden.

Fiskeriministeren: – De får ordlegge seg som de selv ønsker

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) vil ikke kommentere ordlyden i brevet fra Samherji.

– De får ordlegge seg som de selv ønsker, skriver han til Fiskeribladet.

Han har ennå ikke besluttet om han ønsker oppfylle selskapets ønske om et møte.

– Samherji mener at det er ekstraordinært at du har sendt dem et brev?

– Vårt oppdrag er å sikre at deltagerlovens bestemmelser ivaretas. Dette brevet handlet fra vår side om at å gjøre selskapet oppmerksom på en norsk regel om at man må få godkjent endringer i selskapsstruktur, bakover til personene som eier, når man er aksjonær i et selskap som eier norsk fiskefartøy. Vi er ikke kjent med om tilsvarende gjelder på Island eller i noen av de mange andre landene selskapet har kjøpt seg opp i fiskefartøy. Det er derfor naturlig å gjøre dem oppmerksom på dette, skriver statsråden.

– Er Samherji uønsket i norske farvann?

– Lovgivningens formål er blant annet å legge til rette for at høstingen av ressursene kommer kystbefolkningen til gode. Samherji vil bli behandlet på linje med andre utenlandske selskap, og må finne seg i at de blir vurdert etter den lovgivningen som gjelder, skriver Ingebrigtsen.

Han skriver også at «enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist».

Deltakerloven
  • Heter formelt «Lov om retten til å delta i fiske og fangst».
  • Regulerer hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltageradganger eller konsesjonsordninger.
  • Formålet med loven er å tilpasse fiskeflåtens kapasitet med ressursgrunnlaget, øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen samt å legge til rette for at høstingen av marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode.
  • Det såkalte nasjonalitetskravet gjelder for båter over 15 meter. Her må norske statsborgere bosatt i Norge eie minst 60 prosent av selskapet.