"Lofothav" skal ikke ut for å fiske sild, men for å føre sild fra låssetterne, som har møtt sildestimene langs kysten av Troms. FiskeribladetFiskaren ble med på sildeføringen.

Som oftest er det de store ringnotbåtene, de som gjør kast på 200 -300 tonn, som får størst oppmerksomhet i sildefiskeriet. De små, kystflåten, driver også et fiskeri etter havets sølv, men i betydelig mindre skala er avhengige av en  føringsordningen hvor større kystfartøyer fører silden fra fangstfeltet/lås til mottak. Det er en helt spesiell ordning som  innebærer at også  den minste gruppen  kystbåter får avsetning.

”Lofothav” er en av flere kystfartøyer som har sildekvote, men som i å,r og tidligere år, velger å vente på silda til den kommer utenfor Vesterålen og Lofoten. Detgir mulighet for  å  gå inn som føringsfartøyer for de minst  i sildefisket.

I påvente av at silda skal trekke sørover tar ”Lofothav” oppdrag for låssetterne. Dette er kystfartøyer som har lange tradisjoner i sildefiske, og somhar klapaitet til åta laster opp til et pea - tre hundre tonn pr tur.

Sildas ”nye” vandring gjør at de små fartøyene fra blant annet må gå nordover for å kunne ”berge” sin part av sildekvoten. Med fangster på ti - 20 og opptil 30 tonn, har de små fartøyene ikke muligheter til å laste silda på egen kjøl. Det gjør dem avhengig av en føringsordning hvor fartøyer med blant annet kjølekapasitet samler opp fangstene og fører dem til mottak.

Reder Kurt Håkonsen er og provianterer til ny tur føringstur da FiskeribladetFiskaren entrer rekka på ”Lofothav”.  Håkon Håkonsen, sønn til Kurt tar oss vel imot.

– Skulle vi ha dradd ut på fiske, så hadde du pinadø ikke fått være med oss, sier Håkon og tar ryggsekken over rekka. 39-åringen har drevet fiske i nærmer 20 år og er vel bevandret i så vel fiskerienes mytologi som det å å  være ansvarshavende for den daglige driften om bord. I fjor høst var Håkon på skolebanken får og få utvidet skipsførersertifikatet og nå mangler det bare en knapp måneds fartstid før dokumentet med den endelige bekreftelsen blir skrevet ut.

– Heldigvis for deg så skal vi ikke fiske, men føre sild. Kaldfjord i Troms er en langtur på nærmer 20 timers gange, legger Håkon til med et smil, og  henviser til ryggsekken som alt er kommet om bord.

Lossingen av siste last er  unna. Om lag 90 tonn sild er brakt fra  Troms og ned til Lofoten hvor den danske bedriften Gimsøy Pelagisk er mottaker. ”Lofothav” er gjort klar til å kaste loss. Enda en  føringstur til Troms skal  tilbakelegges. Provianten, egg, bacon, melk, fløte og det som ellers hører til mannskapets husholdning er kommet på plass i kjøle- og frysebokser.

Mens vi siger fra kai og legger kurs ut Gimsøystraumen og Hadselfjorden har rederen selv, Kurt Håkonsen, bestemt dagens meny. Lukten fra steikovnen levner ingen tvil. Ribbe, rødkål og det som ellers hører til forteller at her levner man ikke noe til tilfeldighetene. Selv svoren skal være sprøstekt.

Sildeføring er en fin jobb sier Kurt i det han kontroller at svoren på ribba får både riktig farge og konsistens.

FiskeribladetFiskaren skal  på sildeføring. Se mer fra turen i vår bildeserie.

I onsdagens avis kommer vi med en større reportasje om føring av NVG-sild.