Det er budskapet fra leder for sjømat i Nordea, Louise Haahjem, til medlemmene i Pelagisk Forening.

Hun mener det også kan bli vanskeligere å finansiere nye båter for dem som har strukturert. Rederne skal også finansiere leie av kvoter, viser hun til.

Skaper usikkerhet

Haahjem sier det ikke er lett å få oversikt over kvotebanken regjeringen vil opprette. At den er årlig med kort utleie på ett år, vil gjøre det vanskelig å finansiere, mente hun.

– Hva skal dere by for kvotene, spurte hun medlemmene i Pelagisk Forening på en møte i Bergen i går, og viste til at i en tilsvarende ordning på Færøyene har rederne bydd så mye at de ikke har noen fortjeneste på leien.

– Når skal leien betales, og hvilken sikkerhet skal banken ha for leien, spurte hun retorisk og mener at det også er skapt usikkerhet om hvor stor kvotebanken til slutt skal bli.

– Vi må se hvordan vi skal være med på en slik leie fra bankens side, sier hun og spår vanskeligere muligheter for belåning.

- Regjeringen er på kollisjonskurs

Kan fort snu

Nordea-lederen viser også til usikkerheten som knyttes til fiskeriene, der det i noen år er god lønnsomhet, slik det har vært de siste årene, mens det i andre år er langt dårligere lønnsomhet.

Med økte oljepriser, sterkere norsk valuta og økte renter kan den lønnsomheten som fiskeflåten har i dag, fort snus, mener hun og viser til et eksempel der inntektsgrunnlaget faller med 25 prosent i ringnot, noe som vil føre til et 34 prosent fall i driftsresultatet (ebitda).

Den store usikkerheten er også noe styrelederen i Pelagisk Forening, Marit Hamre, er opptatt av. Hun viser til en melding som på en rekke områder er vanskelig å forstå og vanskelig å akseptere. Som en sammenslåing av pelagisk trålere og ringnot, og som at staten skal bli kvoteeier gjennom en kvotebank.

Skaper usikkerhet

Hun mener det også er skapt en stor usikkerhet rundt hva som skal skje med strukturkvotene når de utløper.

– Nesten alle har ment at strukturkvotene skulle falle tilbake til flåtegruppene, men dette ble endret med et pennestrøk da kvotemeldingen kom, sier Hamre.

Lokkemiddelet for å få aksept for en kvotebank, er å gi rederne 15 år ekstra løpetid på strukturkvotene, viser hun til.

– Dette kan være gunstig for dem som har strukturert, ikke for dem som ikke har det, sier Hamre og mener at regjeringen med dette snikinnfører en ressursrente.

– Pelagisk Forening er imot en slik løsning, understreker hun.

Vil endre næringen

Lokkemiddelet er også noe fiskebåtreder Ola Olsen er opptatt av. Han mener at «alle» som har strukturert, vil benytte seg av konverteringen av strukturkvotene til 15 år ekstra. I tillegg vil de leie og betale det de makter for leien.

– Det har kommet et forslag ut av intet, som vil endre næringen på en måte som ingen i dag kan forutse, sier han og viste til at forslaget om kvotebank og konvertering har hatt motsatt effekt av hva regjeringen håpet.

– Den har samlet hele næringen mot kvotemeldingen, legger han til.

Men om meldingen likevel blir vedtatt, vil det alltid være noen som ser at de sjøl vil komme gunstigere ut.

– Noen vil ha en «skit i Norge, leve Toten» mentalitet, noe som vil være svært skadelig for næringen som helhet, sier Olsen.

Mye «kan»

Flere i Pelagisk Forening er også opptatt av alle åpningene som ligger i forslagene til endringer i deltagerloven og havressursloven. Foreningens advokat Ask Økland mener det er så mange «kan»-formuleringer i forslagene at skiftende regjeringer kan sikre seg så mye av kvotegrunnlaget fiskerne har i dag, som de ønsker.

Det som ennå ikke er kjent er at staten, slik lovforslagene er utformet, også kan sikre seg grunnkvotene som fiskerne har i dag, mener han. Ikke bare en kvotebank og kvoteleie basert på strukturkvotene, som er kjent, men også fra grunnkvotene.

– Staten vil komme i en dobbeltrolle, som kvoteeier og kvoteforvalter, sier han.

– Forslagene blir omtalt som «ikke gjennomtenkte», men jeg er ikke enig i det. Jeg tror de er veldig gjennomtenkt. De åpner for mye «kan», påpekte forøvrig tidligere leder i Pelagisk Forening, Jonny Lokøy, på gårdagens møte.

Nyheter

Redere som ikke har strukturert vil få det vanskeligere om kvotemeldingen vedtas