– Trebåter gjør noe med bymiljøet. De mange ulike typer farkoster gjør bybildet mer levende. Samtidig er det veldig viktig å ta vare på kulturarven og formidle kunnskapen omkring trebåtkulturen i Oslo videre, forteller Aslak Juell Kristensen.

Han er daglig leder i Akerselva trebåtforening som består av en voksende og engasjert gjeng trebåtentusiaster i Oslo.

Trepåler

Undertegnede står på Vaterlands bru sammen med Kristensen. Under oss renner Akerselva, som deler Brugata og Grønland i bydelen Gamle Oslo. Langs den ene elvebredden ligger trebåtene som perler på en snor.

– Vi tar oss en rotur gjennom kulverten og ned til Sukkerbiten i Bjørvika, foreslår han. De fleste båtene, som ligger fortøyd ved Vaterland, er privateide, men kan disponeres av trebåtforeningen. Båtene er i hovedsak bygd på Vestlandet og nordover, og er fortøyd etter gammel tradisjon, i påler akterut.

– Det er en gammel måte å fortøye på, der vi blant annet bruker trepåler av osp. Man binder båten slik at de ligger utover i elva og ikke på langs.

Kulverten

Vi går ned til den steinlagte kaia langs elva og går om bord i ei to-roms stor nordlandspisse, slipper fortøyningen og skyver fra. Enkelte steder er elva relativt grunn, slik at vi må stake oss av noen sandbanker før vi kan begynne å ro mot det ene løpet under Oslo S.

Frem til 1960-tallet var elvebredden langs Akerselva full av trebåter, men urbanisering og utvikling førte til at båtene forsvant. Kulverten under sentralstasjonen ble anlagt i 1964 og består av to løp, hver på 500 meter. Det sies at da kulverten ble bygd gikk 300 båtplasser langs elva tapt. Et av løpene er bestandig åpen for ferdsel for mindre båter og kajakker.

Berikelse

Kristensen forteller at trebåtforeningen har som mål å gjenopplive trebåtkulturen langs elva, slik at båtene igjen skal være å se i bybildet i Oslo.

– Elva knyter byen og fjorden sammen, og var fra gammelt av en viktig transportvei for folk og fe. Prammer ble brukt for å frakte folk og varer opp og ned elva. Trebåtene har derfor vært en viktig del av byhistorien, og et levende trebåtmiljø vil igjen puste liv i en tradisjonsrik båtkultur i bykjernen. Vakre trebåter er en berikelse for bybildet, mener han.

Elva knyter byen og fjorden sammen, og var fra gammelt av en viktig transportvei for folk og fe

Felles interesse

Trebåtforening ble stiftet i 2013 av en gjeng engasjerte trebåtentusiaster, med primus motor Ilker Dursun som første leder. I dag har foreningen rundt 150 medlemmer, representert av begge kjønn og i alderen 8 til 92 år.

– Vi fikk en vekst da Bjørvika stod ferdig, med utrigger og gangvei. Det ble en økende interesse for å bruke området, fra elvas utløp og oppover i elva, av folk fra alle lag av samfunnet. Og der alle har en felles interesse for trebåter. De stiller opp for å gi noe tilbake til byen gjennom arrangementer, dugnader og aktiviteter langs elva, fortsetter Kristensen.

Lørjefrakt

Et av prosjektene foreningen har jobbet med en stund er byggingen av en tradisjonell lørje. Lørje er en flatbunnet pram som fra 1930-tallet ble benyttet til å frakte varer og søppel fra industrien nedover elva. Lørja, som bygges i furu, vil ha en lengde på seks meter og ha plass til 12 personer. Et viktig moment for foreningen er å sette minst mulig miljøavtrykk i og rundt elva.

– Vi vil benytte elektrisk motor og bruker blant annet miljøvennlig linolje når vi smører inn lørja. Det er også et krav at ingen av båteierne bruker giftholdig bunnstoff, men benytter rå linolje, på trebåtene som ligger langs elva, påpeker han. Bygging av lørja er et samarbeid med Oslo Maritime Kulturvernsenter og Kystlaget Viken, som etter planen skal stå ferdig til våren.

– Den skal benyttes til å frakte folk fra Vaterland, gjennom kulverten og ned til Sukkerbiten, og vi håper derfor å få til et rutetilbud sammen med kommunen allerede til sommeren.

Nyheter

Puster liv i trebåtkulturen langs Akerselva