Abraham Hallenstvedt døde torsdag 2. januar, 84 år gammel. Han var sønn av gårdbruker og hvalfanger Asbjørn Hallenstvedt og Karen S. Hallenstvedt, og gift med Solveig, som han hadde døtrene Elisabeth og Anita med.
Flytekniker
Hallenstvedt tok utdannelse ved Flyvåpenets tekniske skole, Kjevik, før han studerte statsvitenskap og tok sin magistergrad ved Universitetet i Oslo. Han er imidlertid mest kjent i norsk sjømatnæring som professor ved Universitetet i Tromsø / Norges fiskerihøgskole (UiT/NFH) der han var en av pionerene i oppbyggingen av den høyere fiskeriutdannelse i Norge, og der han også hadde sitt langvarige virke. UiT betegner ham selv som trolig den største pioneren bak Norges fiskerihøgskole.
Hallenstvedt ble tilsatt ved UiT/NFH 1. juli 1974. Her ble han siden utnevnt til professor i organisasjonsteori ved kongelig resolusjon den 3.10.1980. Han gikk av med pensjon ved oppnådd aldersgrense den 1.7.2002. Fra dette året og fram til 2008 var han tilknyttet institusjonen som professor emeritus.
Beskrevet historie
I tillegg til hans å være professor ved Norges fiskerihøgskole, er Hallenstvedt kjent for sine analyser av norsk fiskerinæring, samt for sine ideer til reorganiseringen av norsk fiskeeksport. Hans bok «Med lov og organisasjon: organisering av interesser og markeder i norsk fiskerinæring» (Universitetsforlaget 1982) la det faglige grunnlaget for etableringen av det som ble Eksportutvalget for fisk, (nå Sjømatrådet). Dette resulterte i en samling av fiskeeksporten under en og samme organisatoriske paraply, der den tidligere hadde vært fordelt på mange og spredt lokaliserte enheter.
Han æres også for sin øvrige innsats som akademiker, forsker og rådgiver. Særlig for sine historiske verker som inngående beskriver fiskernes kamp for sine organisasjoner. Blant annet gjennom arbeidet med Norges Fiskarlags og Norges Råfisklags historie. Bøkene «Fra skårunge til høvedsmann» (1976), «I kamp om havets verdier» (2005) og «På første hånd» (1990) er banebrytende organisasjonsstudier i Norge, og har betydd mye for disse organisasjonenes selvforståelse og virke.
Kystsoneforvaltning
Som forsker har han også utmerket seg ved oppbygging av en nasjonal database om norske interesseorganisasjoner. Etter at han ble pensjonist har han viet seg til forskning om kystsoneforvaltning. Hallenstvedt har for øvrig hatt en rekke sentrale verv ved UiT/NFH og innen norsk forskning for øvrig. Fra 1977 var han formann i styret for Norges fiskerihøgskole, som før den ble samlet til Tromsø var delt mellom UiT, NTH og Universitetet i Bergen. Av øvrige verv kan nevnes medlemskap i rådsforsamlingen for Norges Fiskeriforskningsråd, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, og Lederopplæringsrådet i Norge.
Han har også hatt flere forskningsopphold i utlandet og utført oppdrag for Norad. Selskapet for Norges Vel har også hatt stor glede av hans omfattende kunnskaper om det norske organisasjonssamfunnet og inngående kjennskap til samvirkebevegelsen.
Fiskeriforskning
I utredningene som ble gjort i forbindelse med etableringen av Universitetet i Tromsø, fremgår det at det helt fra starten skulle satses på fiskeriforskning og – utdannelse. Et viktig poeng i den forbindelse var at den andre store primærnæringen hadde hatt sin egen høyere utdannelsesinstitusjon (Norges landbrukshøgskole på Ås) i mer enn 100 år. Etableringen av Universitetet i Tromsø var således en anledning til å skape en tilsvarende for fiskeriene.
For Abraham Hallenstvedt ble dette en hjertesak, og etter hvert et livsprosjekt. Hallenstvedt var selvsagt ikke den eneste som engasjerte seg i oppbyggingen av Norges fiskerihøgskole, men han sto meget sentralt i dette arbeidet gjennom hele sin akademiske karriere. Det er svært mange som har sittet ved Hallenstvedts kateter og nytt godt av hans kunnskaper og kyndige veiledning. Etter endt utdannelse har mange av dem også inntatt sentrale stillinger innen offentlig forvaltning, organisasjoner og bedrifter både i og utenfor fiskerinæringen.
Fiskeriutdannelse
En av hans store oppgaver de første årene var å skape forståelse og legitimitet for denne utdannelsen i fiskerinæringen. Næringen har tradisjonelt ikke hatt for vane å rekruttere akademisk utdannet arbeidskraft. I forvaltningen har det også vært mangel på folk med bred fiskerikompetanse og praktisk erfaring fra fangst og foredling.
Gjennom den kunnskapsoppbygging som har skjedd ved Norges fiskerihøgskole, med Hallenstvedt som primus motor har norsk fiskerinæring utviklet seg til en kunnskapsnæring med betydelig suksess på internasjonale markeder. Den suksess Norge nå opplever som sjømatnæring er mye et resultat at den innsats som er lagt ned ved Universitetet i Tromsø og Norges fiskerihøgskole.
Den anerkjennelse og tillit han har oppnådd som menneske og fagmann – både i og utenfor fiskerinæringen – skyldes ikke bare hans omfattende faglige kunnskaper, men også hans personlighet, et vinnende vesen, med evne til å lytte til folk i næringen, noe som han i neste omgang brakte tilbake og omsatte i relevant undervisning og forskning. Da han fratrådte sin stilling ved oppnådd aldersgrense og flyttet tilbake til Sandefjord hvor han kommer fra, etterlot han seg en arv som hans yngre kolleger og etterkommere har kunnet bygge videre på. Men det ble også et hull tilbake som har vist seg vanskelig å fylle, og som gjorde at han var savnet ved Norges fiskerihøgskole og Universitetet i Tromsø.
Ingen selvfølge
Utviklingen av fiskeriene fra en i hovedsak råstofforientert næring til kunnskapsbasert «industri» er ingen selvfølge. Det er heller ingen selvsagt ting at institusjoner som Norges fiskerihøgskole og Universitetet i Tromsø eksisterer og har fått den form de har. De er blitt til fordi noen har hatt visjoner om å skape noe nytt, og iherdig og uegennyttig jobbet for å realisere disse. Nye generasjoner har derfor kommet til dekket bord.
Pionerer som professor Hallenstvedt, har gjennom sin iherdige innsats, smittende entusiasme og pedagogiske begavelse bidratt til å bygge opp en institusjon som i ettertid har vist seg å bli en viktig del, ikke bare for fiskerinæringen, men for hele vårt samfunn.
Våre tanker går til Abrahams familie.
Dette minneordet er skrevet med bidrag fra professor Svein Jentoft, UiT/NFH
