Debatt:

Alt henger sammen med alt

Når det gleder fiskeri, så ser en for seg en vekst i omsetning fra 27 milliarder kroner i 2010 til 50 milliarder i 2050.

Vekst i fangster går fra 2,7 millioner tonn i 2010 til fire millioner tonn i 2050.

For oppdrett av laks og ørret kan omsetningsverdien få en dramatisk økning fra 34 milliarder kroner i 2010 til 238 milliarder kroner i 2050, ifølge rapporten.

Kvantum oppdrettet går fra én million tonn i 2010 til fem millioner tonn i 2050.

– Plasten i havet vil få mest negative konsekvenser for den tradisjonelle fiskerinæringen. Når det gjelder oppdrett, vil mye av det skje i lukkede anlegg i framtiden. Dermed er ikke oppdrettsfisken så utsatt for plast i havet. Men den vil allikevel få i seg plast gjennom det marine råstoffet som er i fiskefôret. Alt henger sammen med alt, også i denne saken, sier Almås.

Plast i havet

Hvert år havner flere millioner tonn plast i verdenshavene.
Mye av denne plasten kommer med havstrømmene mot Norge.
Plast i havet er en økende problem som kan undergrave framtiden til sjømatnasjonen Norge.
Plast i havet er et reelt problem for livet i havet. Men kan også bli et stort omdømmeproblem for sjømatnæringen i Norge fordi plast i havet får et stadig større fokus.
EU har gått til skrittet å forby enkelte plastprodukter.
Mandag denne uken ble det kjent at EU-kommisjonen går inn for et forbud mot en rekke plastprodukter som i dag ender opp i havet, som for eksempel sugerør, plasttallerkener og q-tips.
Norge kommer ikke med noe forbud før EU har vedtatt sitt plastforbud neste år. Men klima- og miljøminister Ola Elvestuen har sagt at Norge kan komme med tøffere tiltak enn de EU vil innføre.
Ifølge EU består den marine søpla i dag av 80 prosent plastprodukter.

Fint at Almås sier fra

Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, sier at det er bra at spesialrådgiver Karl Almås i Sintef påpeker at plast i havet kan slå beina under visjonen om en mulig seksdobling av verdiskapingen i sjømatnæringen i 2050.

– Men spørsmålet er, hva gjør vi nå? I den sammenheng savner vi mer proaktive sjømatorganisasjoner som for eksempel Sjømat Norge som stiller krav til at det blir brukt mindre plast. Her har de en jobbe å gjøre i egne rekker ved å få til et forbud mot for eksempel isoporkasser, sier Esmark.

Esmark sier at hele sjømatnæringen har en jobb å gjøre med jobbe med å bruke så lite plast som mulig. I alle fall der det finnes alternativer.

– Nå er det flere miljøutfordringer som er til hinder for av Sintef-visjonen skal gå i oppfyllelse. Plast kommer på toppen av alt dette, sier Esmark.

Kommentar:
Må ha et rent hav
Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, sier at et rent hav er en forutsetning for matproduksjon i havet. Men at det per i dag er lite kunnskap om hvor stor negativ påvirkning plast har på matproduksjon i havet.
– Vi er glad for at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond nå setter i gang et prosjekt for å se på plast som en miljøutfordring i havet. Da får vi blant annet sett på hvilken innvirkning plast har på oppdrett, sier Grøttum.
Grøttum sier at havbruksnæringen har rimelig god kontroll på sin egen plastbruk da de er gode returordninger på brukte plastprodukter.
– Ellers så har havbruksnæringen i flere år bidratt med blant annet å stille båter til disposisjon for opprydding av blant annet plast på strender, sier Grøttum.
- Les også:

Plast i havet kan ødelegge vekstvisjonen