- Vi registrerer at det nok en gang frarådes loddefiske nå når nullkvoterådet for 2020 kom. Det er for få tokt på lodda, og det toktet som legger grunnlaget for rådet blir gjennomført lenge før fisket skal skje neste år, sier daglig leder Mariann Frantsen i Pelagisk Forening til Fiskeribladet.

Verdifullt fiskeri

Derfor er Pelagisk Forening svært positiv til at det ble besluttet å kjøre tokt med en ny måling av loddebestanden når innsiget kommer til kysten, ofte kalt «Islandsmodellen», og at det ser ut for at dette gytetoktet også skal gå i 2020.

- Dette har vi bedt om i en årrekke, og dette toktets resultat bør vurderes før det blir konkludert med stopp i dette verdifulle fiskeriet, sier hun.

– Verdifulle fiskeri

- Kysten og fiskerne er avhengige av både loddefiske og torskefiske. Begge er verdifulle fiskeri. Det bør være rom for begge fiskeriene. Lodda har egenverdi i næringa utover å være mat for torsken. Bedre forskning kan bety at vi kan høste best mulig fra begge bestandene, fortsetter hun.

Hun mener at et jevnere loddefiske vil være med på å skape og trygge arbeidsplasser på sjø og land, vedlikeholde kunnskap og utstyr. At jevnere tilgang vil være med på å opprettholde og holde markedet ved like og kunne gi større etterspørsel. Noe som igjen sikrer arbeid og aktivitet langs kysten.

Årlig forskningsfiske

Pelagisk Forening mener også at for å oppnå et jevnere loddefiske bør det åpnes et årlig begrenset konsum- og forskningsfiske på minimum 75.000 tonn, som oppjusteres basert på resultatene fra gytetoktet inneværende år.

- Slik kan forskerne og fiskerne kartlegge loddebestanden når innsiget kommer til kysten. Slik får vi også årlige registrerte fangstdata, som er nyttig i bestandsforskning, avslutter hun.

Fiskerne ser mye lodde

Også nestleder Kristian Sandtorv i Pelagisk Forening ser med stor alvorlighet på at det går mot nok et år med nulluttak av lodde.

- Vi mister viktige markeder og industrien i Nord-Norge mister sårt tiltrengte landinger, sier han.

Han reagerer på forskernes konklusjon om nedgang i loddebestanden, all den tid trålere i Barentshavet rapporterer om det motsatte.

- Både reke- og torsketrålere rapporterer om uvanlig store mengder lodde som går i trålen deres, sier han og mener loddetoktet ikke har fått dekket alle områder godt nok.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen diskuterer neste års kvoter i den russiske byen Petrozavodsk denne uken, men Sandtorv tviler på at de lander på noe annet enn nulluttaket som ICES tilråder.

Torsken spiser mindre lodde

Nestlederen i Pelagisk Forening sier at nyere forskning viser at torsken ikke spiser så mye lodde som først antatt, men at den foretrekker krepsdyr.

- Så forskerne blir ikke helt enige seg imellom heller, sier han.

Han sier seg enig med Frantsen i at toktet er for tidlig på året for at den skal kunne forutsi neste års kvote. Heller ikke kommende toktmålinger i den såkalte Islandsmodellen som avholdes i 2020, tror han blir lyttet til.

- Den norsk-russiske fiskerikommisjonen vil ikke lytte til andre lands erfaringer, sier han.

Forsker Bjarte Bogstad i Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt til Fiskeribladet at loddebestanden har gått ytterligere ned.

- Den modnende delen av bestanden er funnet å være betydelig mindre enn den var høsten 2018, rundt 300.000 tonn. Tallet på ettåringer var og lavere enn i 2018, det laveste siden 1995. Det er dårlig med yngel. Store mengder sild som spiser loddelarver, er noe av forklaringen, men også hos større lodde er dødeligheten høy. Så det ser ikke lyst ut, og jeg vil bli svært overrasket om det tilrådes loddefiske i 2021, sier han.

Nyheter

Pelagisk Forening går mot forskernes råd - vil ha loddefiske neste år