Les også:

Færre arbeidsplasser

De som mener at det ikke spiller noen rolle hvem som eier oppdrettsselskapene, hevder ofte at poenget jo er at det skapes arbeidsplasser, ikke om det er en lokal eier eller om der er et børsnotert selskap.

Hvis konseptet slaktebåt skulle bre om seg, vil sysselsettingsargumentet svekkes betydelig.

Norske Sekkingstad og Haugland-gruppen har nå en slaktebåt for laks under bygging i Spania. Båten skal hente laks direkte fra oppdrettsmerdene i Norge. Laksen skal slaktes om bord og fraktes så til Danmark for videreforedling og salg.

Enig i interpellasjon

Det er stortingsrepresentant og Aps oppdrettspolitiske talskvinne Ruth Grung som tar en interpellasjon til fiskeriminister Per Sandberg (Frp) torsdag.

I interpellasjonen skiver Grung blant annet dette:

« Dersom vi kommer i den situasjon at disse båtene skal opereres med utenlandsk mannskap, levere direkte på kontinentet og på sikt muligens ha utenlandsk eierskap, er det lite motivasjon for kommuner til å stille sjøareal til disposisjon når det gir så få arbeidsplasser.»

– Det er en helt riktig beskrivelse av situasjonen. For hva er poenget med å stille sjøareal til disposisjon til lakseoppdrett når kommunene ikke har annet en ulemper igjen for det, sier Haugen.

Må stanses

Haugen sier at de som står bak slaktebåtkonseptet håper på applaus for konseptet fra myndighetene blant annet fordi det blir færre vogntog på vegene.

– Konseptet må ikke belønnes, men straffes. Det er åpenbart at vi ser starten på en utvikling som er svært uheldig for kysten. Det må det vises politisk vilje til å stanse dette, sier Haugen.

NFKK avholdt sist helg årsmøte på Gardermoen. Problematikken med at lakseoppdrettsnæringen i framtiden kan komme til å bidra til mindre verdiskaping på kysten var et av temaene der.

Utflagging

NFKK har 75 medlemskommuner fra Nordkapp i nord til Tvedestrand i sør. NFKK kom blant annet med denne uttalelsen etter årsmøtet:

« Utflagging må ikke belønnes, men begrenses NFKK registrerer en utvikling som går mot stadig mer utflagging av bearbeidelse og foredling av råstoff. Tilsvarende tendenser ser en også innen utvikling og bygging av produksjonsutstyr, båter, merder og teknologi som trengs for den havbaserte matproduksjonen i Norge. Når NFKK erfarer at kommersielle aktører forventer applaus og premiering fra politisk hold for en utvikling av slakte- og produksjonsfartøy som går rett til kontinentet, blir det enda mer vanskelig å forstå og akseptere en slik utvikling. Dermed ser NFKK seg nødt til be sentrale myndigheter om å utvikle en konsesjonspolitikk og andre insitament som belønner mest mulig innenlands og lokal verdiskaping, og ikke det motsatte.»

NFKK

NFKK ble dannet for ni år siden.
Nettverksorganisasjonen har i dag 75 medlemskommuner.
Med tiden har NFKK blitt en organisasjon med stor tyngde som politikerne må ta hensyn til.
Arealavgift har vært NFKKs kampsak helt siden oppstart i 2009.
Det så ut som at det skulle gå NFKKs veg for to år siden: At det var et stortingsflertall for arealavgift/produksjonsavgift.
Men i stedet ble det et forlik om å etablert et havbruksfond som skulle få inn penger fra laksevekst. Pengene skulle igjen fordeles til laksekommunene.
Men det er fremdeles sterke politiske krefter som jobber for en arealavgift/produksjonsavgift.
Det siste er et forslag fra SV, som kom i går, om en avgift per kilo produsert laks og ørret.

Ordfører frykter at slaktebåter for laks vil ramme sysselsettingen i kystkommunene hardt