Etter tidenes svakeste første kvartal, steg hovedindeksen på Oslo Børs med 12,5 prosent i andre kvartal. Dette er den største kursoppgangen i løpet av ett kvartal siden 2010, melder Oslo Børs. Sjømatindeksen steg 18 prosent i andre kvartal, langt mer enn Børsens største sektor, energi. Energiindeksen måtte nøye seg med 11,4 prosent, mens oljeprisen klatret drøye 60 prosent.

To årsaker

Giskeødegård mener det er flere årsaker til at andre kvartal har vært så bra. For det første gikk markedet langt bedre enn det man fryktet da koronakrisen inntraff.

– Det var en usikkerhet internasjonalt tidlig i år. Det viste seg likevel at det ikke gikk så ille som først frykter. Oppturen i andre kvartel speiler dermed en lettelse i markedet, sier han og legger til:

– Dessuten har vi hatt en overraskende god prisoppgang på laksen i andre kvartal. Vi har hatt svært høye laksepriser i fire-fem uker nå, noe som har bidratt positivt på sjømataksjene, sier han videre.

Ikke optimist

Han er imidlertid ikke spesielt stor optimist på vegne av lakseprisen fremover. I dag ligger den mellom 55 og 60 kroner, men nå ser han for seg laksepriser godt ned på 40-tallet. Årsaken til dette er todelt:

– For det første har det ikke vært noen volumvekst hittil i år, så veksten må komme i tredje og fjerdekvartal. Vi opplevde det samme i fjor, noe som resulterte i lavere laksepriser. Derfor tror jeg vi ser laksepriser på 40-tallet i år, sier han videre og påpeker at volumene skal 5–10 prosent opp de neste måneden.

Samtidig tror han at usikkerheten rundt koronasituasjonen vil slå inn.

– Det er stor usikkerhet knyttet til kjøpekraften ute i markedet, og det kombinert med høyere volum gjør situasjonen svært usikker, sier han.

Litt mer optimist

Piotr Ciesielski Wingaard, investeringsdirektør i Momentum, er mer optimistisk enn Giskeødegård. Han tror lakseprisen vil ende rundt 50 kroner andre kvartal, og han tror valuta og volumet vil kunne bidra positivt.

LAVERE PRIS: Piotr Wingaard i Momentum tor på nedgang i lakseprisen i andre kvartal. Rundt 50 kroner, spår han. Foto: (Pressefoto)

– Det gikk ikke gikk så galt under koronasituasjonen i vår som fryktet. Det samme tror jeg vil skje i de neste kvartalene, selv om prisen skal ned, sier han til Fiskeribaldet/IntraFish.

Han tror oppturen i vår skyldes to ting:

– Valuta og lavere volum var gunstig. Du kan godt si næringen var heldig, men vi så eksportvekst til land som Polen, Nederland og Storbritannia. Samtidig ser vi at de store markedene i Østen fort kom seg på fote igjen etter korona, sier Wingaard.

Flere forhold

Giskeødegård mener dessuten det også er stor usikkerhet knyttet til både vanntemperaturene og biomassen i anleggene på kysten. Det har lenge vært varmt i vannet på kysten, mens det nå er varslet kaldere vær. Det kan få føre til økt vekst på laksen.

– Det kan igjen bety at mer fisk må slaktes. Samtidig vet vi at lusesituasjonen er usikker på denne tiden av året. Dette igjen kan få konsekvenser for hvor mye fisk som må tas opp, og dermed igjen volumene ut i markedet, legger han til.

Dramatisk nedtur

Eksportør Terje Kjølsøy i Ålesundfisk deler vurderingene til Giskeødegård. Han frykter en dramatisk smell til høsten, ikke bare for laksen men også for torsken.

– Dette vil få konsekvenser for fiskeprisene, sa han til Fiskeribladet/IntraFish på Sjømatpulsen nylig. For torsken tror han de store volumene som er på lager, vil slå ut og sende torskenprisene nedover. De ligger i dag på rundt 35 kroner kiloet.

Giskeødegård deler disse synspunktene, og forventer en krevende tid fremover. Dette tror han igjen vil slå ut på lakseaksjene.