Økningen er foreslått finansiert ved en ny kontrollavgift for fiskeflåten, i tråd med råd fra Fiskerikontrollutvalget, viser regjeringen til i en pressemelding onsdag.
Kontrollavgiften er foreslått satt til 0,22 prosent av verdien av omsetningen i førstehåndsleddet. Det er foreslått at fartøy under 15 meter ikke betaler avgift det første året. Avvikling av fritaket for fartøy under 15 meter er anslått å gi en økning på 11 mill. kroner, viser regjeringen til.
– I krise
– Store deler av fiskerinæringa er i krise. Konkurser kommer til å slå hardt innover næringa i tida som kommer. I en tid som dette er det vanvittig at regjeringa hanker inn avgifter, skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i en tekstmelding til Fiskeribladet.
Fylkesnes mener «dette forsterker den negative fiskeripolitikken regjeringen allerede fører».
– SV frykter dette vil bidra til unødvendige konkurser langs kysten. Problemet er at de bruker kontrollavgiften som en ren fiskal avgift, viser han til.
– En melkeku
– Det er påfallende at klimavennlig mat som fisk skal få både økte og nye avgifter av denne regjeringen. Statsbudsjettet for neste år varsler mer avgift for fiskerinæringen, uttaler Pollestad i en epost til Fiskeribladet, og peker på følgende forslag som kom i dag:
- CO2-avgiften for fiskeriene økes i statsbudsjettet.
- Det innføres en ny kontrollavgift for fiskeflåten.
Pollestad viser også til at det er varsles en ny avgift på fiskeri fra og med revidert statsbudsjett 2021. Det ble i behandlingen av kvotemeldingen vedtatt at det skal innføres en fiskal avgift på fiskeriene tilsvarende rundt 100 millioner kroner årlig.
– Statsbudsjettet bærer bud om at regjeringen har pekt seg ut fiskeri og fiskere som en melkeku for å kreve inn nye avgifter til statskassen. Dette er nok regjeringens hevn for at de ikke fikk flertall for å innføre en egen statlig skatt for fiskeri, grunnrenteskatt, mener Pollestad.
Skeptisk
Arbeiderpartiet er ikke fremmed for at fiskerne skal betale sin del av regninga for fremtidens fiskerikontroll. Fiskeripolitisk talsperson, Cecilie Myrseth, sier likevel at man er nødt til å se på det totale avgiftstrykket mot næringa.
– Jeg er også usikker på om det er dette som løser utfordringene. For meg er det viktig at vi nå får en helhetlig sak på bordet når det gjelder ressurskontrollen. Rapporten fra fiskerikontrollutvalget var graverende, og viste at vi har for dårlige tiltak både for å forhindre og slå ned på ulovligheter i næringa. Samtidig har vi mistet kontrollører på kaiene, særlig i nord. Da blir jeg skeptisk til at vi tar inn en avgift som skal styres sentral fra Bergen, sier Myrseth.
Bedre dokumentasjon
Regjeringen viser til at de vil styrke Fiskeridirektoratet sin kompetanse og kapasitet til å drive kontroll. «Regjeringa vil og følgje utvalet sitt sentrale råd om å lage eit betre dokumentasjonssystem, som på same tid minimerer høvet til å bryte lova og leggjer til rette for størst mogleg verdiskaping», heter det i en pressemelding.
Styrker kontrollarbeidet
Regjeringen foreslår å styrke kontrollarbeidet til Fiskeridirektoratet med 32 millioner kroner til investeringer i teknologi, digital infrastruktur og kompetanse. 10 millioner kroner foreslås brukt av Nærings- og fiskeridepartementet til arbeidet med tiltak som bygger opp under fiskerikontrollen i framtida. Blant annet vil departementet støtte opp under et offentlig-privat samarbeid om å utvikle digitale dokumentasjonsløsninger.
Noen av forslagene fra fiskerikontrollutvalget vil og bli videre utredet nærmere, før en kan ta stilling til endringer i dagens kontrollsystem, vises det til i en pressemelding.
