– Laksen er Norges viktigste merkevare. Mangel på laks kan føre til at vi priser oss ut av markedet. Derfor iverksetter vi tiltak som kan øke produksjonen nå, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Økt fleksibilitet
Regjeringen tilbyr oppdrettsnæringen økt fleksibilitet slik at de kan utnytte eksisterende kapasitet bedre. Det skjer ved at taket for hvor mye fisk som kan stå i sjøen økes i den beste tilvekstperioden, mot at det senkes i resten av året. Dermed kan oppdretteren utnytte de naturlige temperaturvariasjonene i sjøen bedre.
Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) mener lusa er under kontroll. Foto : Thomas Haugersveen
- Det er frivillig for oppdretterne å takke ja til tilbudet, og det er derfor ikke mulig å anslå hvor mye vekst dette vil gi. Men samlet vil det kunne gi vekst i prøveperioden. For industrien vil dette gi økt fleksibilitet og muligheter til å holde produksjonen oppe gjennom vinteren, og dermed unngå permitteringer, sier Sandberg.
Organisasjonene positive
– Vi har blitt lyttet til. Det gir oss større fleksibilitet, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum
– Vi mener at dette er fornuftig både med tanke på at bedriftene i større grad kan markedstilpasse produksjonen, og ved at foredlingsbedriftene får en jevnere råvaretilgang. Det er også helt i tråd med vedtak fattet på Sjømat Norges Generalforsamling for to år siden, sier Grøttum og legger til at det har vært jobbet grundig med dette i Sjømat Norge.
– Dette har vært en lang prosses. Det viser at vi har fått gjennomslag.Vi anbefalte «Bremnes-modellen» i vårt siste møte med statsråden. Vi tok det også opp i Stortinget før de tok sommerferie.
Norske Sjømatdbedrifters Landsforening (NSL) mener vekstutlysingen for laksenæringen kommer som en positiv overraskelse.
– Det synes vi er bra, og særlig hvis ordningen kan bidra til å dempe den galopperende prisveksten på laks. Så får vi se hvordan det nye regime vil virke og hvor mange som vil benytte seg av den. Tross alt koster det 1,5 millioner per konsesjon å delta og ordningen gjelder i første omgang kun til utgangen av 2019, sier Svein Reppe til IntraFish.
Må betale vederlag
Ordningen tilbys mot et vederlag på 1,5 mill. kroner per tillatelse. 80 prosent av inntektene fra prøveordningen vil tilfalle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, og vil bli fordelt etter fordelingsnøkler fastsatt i havbruksfondet. De resterende 20 prosent av inntektene tilfaller staten. Miljøkonsekvensene av modellen er vurdert.
– Vi har nå en miljøsituasjon som gjør vekst forsvarlig. Vi begynner å se fruktene av det arbeidet næringen og myndighetene har gjort for å redusere luseproblematikken. Stadig færre anlegg overskrider lusegrensen og lusenivået var lavt første halvår i år, sier Sandberg, som samtidig understreker at den enkelte oppdretter også må vurdere hva som er forsvarlig drift.
Dersom det viser seg at miljøpåvirkningen blir uakseptabelt høy, vil områder med for høy miljøpåvirkning kunne bli pålagt å redusere kapasiteten gjennom det nye trafikklyssystemet fra 2017. Mattilsynet vil på vanlig måte følge opp og iverksette nødvendige tiltak.
Er positive
Fiskeripolitisk talsperson i Arbeidarpartiet (Ap), Ingrid Heggø, mener fiskeriminister Per Sandberg (FrP) fortjener ros for å prøve ut «Bremnes-modellen».
– Dette er et skritt i rett retning og det var på høy tid, sier Heggø til IntraFish.
Hun understreker at de ønsker en prøveordning med rullerende maksimalt tillat biomasse (MTB) med tak for å jevne ut både produksjon og pris.
- Men det er glitrende å prøve dette først ut først selv om vårt primære ønske er å prøve rullerende MTB med tak og se effekten av det. Men forskjellen mellom de to måtene er minimal slik jeg ser det, sier hun.
Heggø mener forslaget ikke vil kunne gi noe særlig vekst, men det vil gi en utjevning av produksjonen gjennom året.
