Ystmark, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, vil unngå at bedrifter velger andre løsninger for å spare penger.
Med det årlige innsiget av torsk til Lofoten og Vesterålen fra januar/februar og utover, ventes også i år en rekke utenlandske sesongarbeidere.
Koronasituasjonen gjør det ekstra utfordrende, men langt fra umulig. Slik reglene er nå, må de tilreisende vise negativ test før innreise, og dra rett ti dagers karantene før de kan begynne å jobbe.
I karantenehotell
For dem som skal arbeide i Norge, kan karantenetiden gjennomføres på «egnet oppholdssted med enerom». Sjømat Norge ser utfordringer om det skal gjennomføres i små kystsamfunn, og tror at alle bedre tjent med at det heller gjennomføres på karantenehotell. Men det koster.
- Vi støtter ordningen med karantene, som bidrar til å redusere smitterisikoen og usikkerheten. Så vi ønsker at de tilreisende skal kunne være i karantenehotell nærmest mulig Gardermoen eller der de måtte krysse grensen, sier Ystmark til Fiskeribladet.
Han presiserer at de ikke ber om mer penger, men at støtten som i dag går til bedrifter som ordner med karantene i enerom på brakke heller brukes til redusert egenandel på karantenehotell.
Redd for at de blir uglesett
Etter fremleggelse av negativ koronatest og ti dager i karantene, har de tilreisende trolig lavere risiko for å være smittebærere enn fastboende nordmenn. Likevel er Ystmark redd for at folk i lokalsamfunnet kan bli skeptisk.
- Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra bedriftseiere som har utenlandske ansatte som blir uglesett selv om de bor fast her i Norge. Bare å snakke et fremmed språk kan være nok til at de blir uglesett, sier han.
Tross strengt regime er Ystmark redd for at små kystsamfunn kan reagere med uro når det kommer store mengder utenlandske sesongarbeidere inn. De fleste av dem kommer fra Øst-Europa, hvor det nå er langt høyere smittetall enn i Norge.
Ber om lavere egenandeler
Sjømat Norge har tirsdag sendt brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) hvor de ber om lavere egenandel på karantehotell, som nå er på 1.500 kroner døgnet for arbeidsgiver.
«Sjømat Norge mener at ordningen med karantenehotell kan være en god løsning, men vi frykter at både kapasitet og pris gjør ordningen mindre aktuell, og dette mener vi vil være uheldig. Den foreslåtte kompensasjonsordningen kan også bidra til at karantenehotellene benyttes i mindre grad, ettersom det kan være økonomisk mer gunstig å søke andre løsninger. Vi vil derfor anmode om at kompensasjonsordningen også gjøres gjeldende for kostnader knyttet til karantenehotell», heter det i brevet.
Klarer ikke dekke behovet med norsk arbeidskraft
Salmar-eier Gustav Witzøe sa forrige uke til Dagens Næringsliv (DN) at han synes det er et tankekors at de er avhengige av utenlandske arbeidere i lakseindustrien - til tross for høy arbeidsledighet i Norge. Ifølge Nav er det nå over 200.000 helt eller delvis arbeidsledige i Norge.
- Jeg er helt enig med Witzøe, og skulle gjerne sett at vi kunne mobilisert flere norske arbeidstakere, særlig i den sysselsettingssituasjonen norsk økonomi er i nå. Samtidig er jeg ikke så blåøyd at jeg tror at alle de jobbene blir besatt av norske arbeidere, sier Ystmark.
- Hvorfor ikke? Betaler dere ikke godt nok?
- Bransjen har allmenngjort lønn, som er på et helt greit nivå. Jeg tror mer at det kommer an på geografisk beliggenhet, og at det er delvis et fysisk hardt arbeid.
Fiskeriministeren: Håper at flere nordmenn deltar
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier til Fiskeribladet at han håper at flere nordmenn vil delta i vinterfisket i år, men at en likevel ikke kommer unna behovet for utenlandsk arbeidskraft.
- Er du enig med Sjømat Norge i at skattebetalerne må betale mer av hotellkarantenen til utenlandske arbeidere?
- Over år er en blitt dels avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Når myndighetene pålegger restriksjoner og pålegg, er det naturlig at vi har en diskusjon om hvem som skal dekke hvor mye av kostnadene, sier Ingebrigtsen.
Fiskeriministeren er opptatt av at en får på plass en ordning som ivaretar smittevernet på en best mulig måte.
