– Iskantsonen er i kontinuerlig bevegelse. Med dagens teknologi kan vi overvåke isutbredelsen, og sikre at petroleumsaktivitet ikke kommer for nær iskantsonen. Iskantsonen er et sårbart og viktig biologisk område, og oljenæringen ønsker derfor ikke å drive med oljevirksomhet i området.

Det sier informasjonsrådgiver i Norsk olje og gass, William Johnsen.

Snøkrabbebåten «Northeastern» gikk i slutten av april i år seg fast i iskanten, 100 kilometer sør for den nye iskantgrensen som stortingsflertallet ønsker å sette.

Oljeindustrien svarer på kritikken fra forskerhold om at bransjen ønsker å kaste bort statlige milliarder på det enkelte mener er et ulønnsomt leteprogram tett opp mot iskanten.

FRYKTER MILLIARDSLUK: Berit Kristoffersen er samfunnsgeograf og førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet, og frykter staten er i ferd med å tape milliarder på å lete etter olje og gass i Barentshavet. Foto: Stig Brøndbo

– Som å kjøpe en fiskebåt

På vegne av næringen svarer nå bransjeorganisasjonen også på Fiskeribladets beregninger, om at staten har investert langt mer enn de til nå har fått igjen på leteprogrammet og petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

– Jeg mener det blir feil å fremstille de investeringene Norge har gjort i Barentshavet som at Norge har tapt penger. Det blir som at man skal kjøpe en fiskebåt for mye penger, så etter en eneste fisketur, så konkluderer man med at alle disse pengene er tapt, sier Johnsen.

– Enn om du ser, etter at fiskebåten er bestilt, at fiskeprisene er mer enn halvert fra da du tok investeringsbeslutningen?

– Det er viktig å huske på at oljenæringen alltid har tenkt langsiktig. Vi vet at olje- og gassprisene svinger. Det er kanskje ikke så rart at midt under korona-krisen går prisene litt ned. Men når vi på dette over lang tid, så tror vi prisene vil stige, sier Johnsen.

SVARER FOR OLJEBRANSJEN: William Johnsen, informasjonsrådgiver i Norsk olje og gass. Foto: NOG

Enighet om lønnsomhet i bransjen

William Johnsen sier at estimater fra både Equinor og det Internasjonale Energibyrået viser at selv om prisene på naturgass og olje akkurat nå er lave, vil behovet for energi sørge for gode priser på sikt:

– Staten har investert penger i norsk sokkel. Grunnen til dette er at staten ser at de vil tjene mye penger på investeringene sine.

Fiskeribladets beregninger viser at de reelle inntektene til staten trolig kan være så lave som 35 milliarder kroner siden oppstarten av leteprogrammet i Barentshavet i 1980.

Mener Snøhvit vil skape store inntekter

Inntektsestimatet er basert på en langt høyere snittpris på gassen fra Snøhvit enn det prisen på det internasjonale markedet ligger på i dag.

– Vil denne investeringen lønne seg på lengre sikt?

– Det siste estimatet (fra 2017) viser at snøhvit er forventet å skape en netto inntekt på mellom 150 og 200 milliarder kroner over en 40-års periode. Dette estimatet er basert på en snittpris for perioden, og er derfor også gyldig i dag, sier Johnsen.

Han mener signalet fra Europa er at det vil bli behov for norsk gass i mange år fremover.

– Derfor ønsker jo blant annet Polen også å få bygget en terminal for gassledningen Baltic Pip for å ta imot norsk gass, sier Johnsen.

– Ingen investeringer uten at staten tjener penger

Johnsen mener hele skattesystemet for petroleumsnæringen er utviklet slik at det kun skal være de prosjektene hvor staten tjener penger som blir besluttet gjennomført.

– Formålet med skattesystemet er å sørge for at det er utformet slik at det aldri skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt, uten at det også er lønnsomt for staten.

Ifølge Johnsen har Oljedirektoratet en viktig rolle i å sørge for at staten er sikret lønnsomhet ved investeringene sine.

– De har som hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen, altså at staten tjener penger på de investeringene som er gjort på norsk sokkel, mener Johnsen.

Har Barentshavet skuffet?

– Espen Barth Eide (Ap) sier til Fiskeribladet at han mener Barentshavet har skuffet så langt i form av drivverdige funn. Er dere enig i det?

– Det har vært gjort noen gode funn i Barentshavet. Ifølge Oljedirektoratets ressursrapport fra 2018, der de har sett på inntektene fra leting og hvilke størrelser det er på de drivverdige funnene som er gjort, mener de at man har fått igjen for hver 1000 kroner investert – 2100 kroner utover en profittmargin på syv prosent.

– Hvordan stemmer dette når selv ikke operatørselskapet ENI vet om man vil tjene penger på Goliat gjennom feltets levetid?

– Dette vil alltid være avhengig av utviklingen for olje- og gassprisene. Men det er klart at når Oljedirektoratets ansvar er at staten tjener penger på investeringene sine på norsk sokkel, så er dette et sterkt signal fra ekspertene i Oljedirektoratet, sier Johnsen.

– Misvisende at staten har tapt 100 milliarder kroner

Fiskeribladet har beregnet statens utgifter til 140 milliarder kroner og inntektene fra Snøhvit til 35 milliarder så langt på leting og utvikling av nye gass- og oljefelt i Barentshavet.

– Mener dere disse tallene er misvisende?

– Disse tallene har ikke vi noen mulighet å verifisere eller motbevise. Det som blir misvisende er å si at staten har tapt disse pengene. Spesielt når vi tror at staten vil tjene inn disse investeringskostnadene på Snøhvit-prosjektet alene, med et inntektsestimat på mellom 150 og 200 milliarder kroner i hele feltets 40-årige levetid.

– Når politikerne nå har gitt en egen krisepakke til petroleumsbransjen med store skattelettelser, betyr ikke dette at staten vil tape penger?

– Totalt sett er det rundt 225.000 som er sysselsatt i petroleumsnæringen på norsk sokkel. Dette er en skattepakke som kommer til å sikre veldig mange av disse arbeidsplassene, og som kommer til å igangsette prosjekter som vil gi staten gode inntekter på sikt. Vi mener derfor at en slik pakke er nødvendig for å trygge arbeidsplasser og vil bidra til nye prosjekter som vil gi staten inntekter, avslutter Johnsen.