Men de store mulighetene kommer først med ny produktutvikling og større anlegg lenger til havs. Det slår forskere fra Havforskningsinstituttet, Sintef og NMBU fast i rapporten «Mot en ny havnæring for tare?», som ble lansert i dag under Blå skog-uka 2020.

I rapporten viser forskerne til at Norge har de rette forutsetninger for algedyrking i form av gode naturlige dyrkingsforhold til havs, og kompetanse i industri og forvaltning på land.

Kan bli ledende

– Norge har potensial for å bli en ledende aktør innen produksjon og bruk av makroalger. Men i et marked som fortsatt er på forsøksstadiet har vi pekt på behov for å utvikle både dyrkingsteknologi, produkter og markeder med lønnsomhet i Norge, sier forsker Kjell Magnus Norderhaug ved HI i en pressemelding.

Kjell Magnus Norderhaug, forsker ved HI Foto: HI

I dag dyrkes det omtrent 111 tonn sukkertare og butare i Norge, det meste i Vestland, Nordland og Trøndelag. Til sammenligning er den globale produksjonen 32 millioner tonn makroalger, nesten alt i Asia, der bruk av makroalger har lange tradisjoner i mange land.

Taredyrking
  • Globalt dyrkes det årlig rundt 32 millioner tonn makroalger, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. Mer enn 99 prosent skjer i Asia.
  • Den første konsesjonen for dyrking i Norge ble tildelt i 2014. Fem år senere var 475 dyrkningstillatelser fordelt over 97 lokaliteter, de fleste i Vestland, Nordland og Trøndelag.
  • 16 selskaper dyrket til sammen 111 tonn sukkertare og butare, til en verdi av 4,4 millioner kroner i 2019, ifølge Fiskeridirektoratet.
  • Årlig høstes det cirka 160 000 tonn tare fra naturlige bestander av stortare til utvinning av alginat i Norge.
  • En kystnær lokalitet vil i løpet av en dyrkingssesong fra september til juni kunne produsere 7500 tonn tare og ta opp 1500 tonn CO2 per km2.
  • Dyrking i høyproduktive områder lengre til havs vil kunne produsere 20 000 tonn tare og ta opp 3000 tonn CO2 per km2. Det årlige utslippet i Trøndelag fylke er til sammenligning cirka 3 millioner tonn CO2.
    KILDE: Sintef

Tare i husdyrfôr

Ett av områdene rapporten peker på som en mulighet til å skalere opp produksjonen betydelig i Norge, er bruk av tare i fôr til husdyr. NMBU og HI viser til at de har pågående forskningsprosjekt på hvordan dette kan gjøres.

Tangmjøl har en lang historie som fôrtilskudd i Norge, og ble brukt frem til 80-tallet. Nye metoder for å utnytte tare i fôrprodukter både til landbruk og havbruk, gjør at algene nå kan få sitt «comeback» – med flere fordeler både for dyra og de som spiser dem.

Kari Kolstad, dekan ved NMBU Foto: NMBU

– Tare inneholder en rekke mineraler, vitaminer, antioksidanter og andre bioaktive stoffer som kan ha positive effekter på kjøttkvalitet. Tare har også et høgt innhold av organisk jod og kan derfor være en effektiv metode for å øke innholdet av jod i kjøttprodukter, sier dekan Kari Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Tar opp CO2

På samme måte som skogen på land, tar tare og andre alger opp CO2. En del av dette karbonet spises av dyr og går tapt gjennom respirasjon, men en ukjent del fraktes ned på dypt vann og begraves i bunnsedimentene.

Betydningen av denne CO2-pumpen er blitt kalt «elefanten i det blå karbonrommet», fordi lagringspotensialet er stort, men kunnskapen om prosessene er begrenset.

– Gjennom dyrking har man en mulighet til å styre disse prosessene som rettede klimatiltak, enten for å lage biokull, pumpe CO2 ned i havbunnen i form av dyrket biomasse eller i bruk som erstatter annet karbon med større klimaavtrykk, sier Sintef-forsker Jorunn Skjermo.

Jorunn Skjermo, seniorforsker ved Sintef Ocean Foto: Sintef Ocean

Rapporten viser at klimaeffekten av å produsere tare kan være enten karbonnøytral eller karbonpositiv, avhengig av hvordan råvaren blir brukt.

Nytt forskningsprogram

Foreløpig har Norge bare små anlegg på relativt skjermede lokaliteter, og produksjonen er ganske manuell. De store mulighetene kommer først med større anlegg lenger til havs.

Konkret foreslår rapporten at det opprettes et nytt forskningsprogram for produksjon og bruk av makroalger under Norges forskningsråd. Et slikt program bør rettes mot forskning og utvikling innen teknologi, biologi, produkter og marked, miljøeffekter og klimagevinster.

– Dersom norsk forskning og industri etablerer nødvendig kunnskap innen disse nøkkelområdene, og bruker dette til å bli ledende innen algedyrking, kan gevinsten i form av en ny havnæring for fremtidige generasjoner bli langt større enn investeringene som er nødvendige, heter det i pressemeldingen.