ArcticZymes AS er et av flere selskaper i klyngen Biotech North i Tromsø.

Biotech North betjener bioteknologisektoren og biomarinsektorene i hele den nordlige delen av landet. Og nettopp det marine er et viktig fokus med sin beliggenhet i Tromsø, med god tilgang til ressursene i havet og sterke fagmiljøer.

Brukes i Covid 19-tester

Klyngeleder Line Kjelstrup sier dette er et felt som blir viktigere og viktigere, og håper fiskerinæringen i større grad ser på mulighetene som åpner seg gjennom kommersialisering av forskningsresultater og andre innovasjonsprosjekter.

Et enzym kalt Cod UNG fra torskelever, brukes nå i flere covid-19-tester.

– Enzymet fra torsken brukes i covidtestene, mens i arbeidet med å utvikle vaksine mot covid-19 brukes et enzym fra en marin bakterie som en har funnet gjennom den bioprospekteringen som er gjennomført i våre havområder, sier Kjelstrup.

Hindrer falske positive tester

Cod UNG ble kommersialisert allerede i 2004 av ArcticZymes AS, og er blant annet brukt i diagnostiske tester for hiv og hepatitt.

Olav Lanes, leder for FoU i ArcticZymes AS Foto: Privat

– Det enzymet gjør, er at det minske risikoen for falske positive tester. Altså har du en pasient som er negativ, og du da får en positiv test fra en negativ pasient, så har du en falsk positiv test. Dette enzymet brukes for å hindre falske positive tester, sier Olav Lanes, leder for FoU i selskapet ArcticZymes AS, som har patent på enzymet.

Selskapet er et datterselskap av ArcticZymes Technologies ASA (tidligere Biotec Pharmacon) med base i Tromsø, og driver med produksjon av organiske kjemiske råvarer, samt forskning og utviklingsarbeid innen bioteknologi.

– En oppside

Konsernet, der ArcticZymes AS og Biotec BetaGlucans AS inngår, omsatte i første kvartal i år for 35,5 millioner kroner. Det er en økning på 124 prosent, opp fra 15,9 millioner i første kvartal 2019.

ArcticZymes AS hadde salgsinntekter i første kvartal i år på 18,5 millioner, en økning på 135 prosent, opp fra 7,9 millioner kroner i første kvartal.

Det er ikke til å stikke under stol at salget av enzymet har skutt fart som følge av koronapandemien.

– Det har vært en oppside for bedriften, vi ser et økt salg. Men vi driver ikke utlisensiering av teknologi. Vår idé er å selge en komplett pakke av enzymer og reagenser til kommersielle kunder som utvikler og selger teknologier diagnostiske tester i Europa, USA og Asia, sier Lanes.

Enzymet selges også til utvikling av diagnostiske tester på andre virusbaserte sykdommer.

ArcticZymes Technologies AS Q1 2020 Q2 2019 Endring i %
Tall i mill. kr


Driftsinntekter 35,55 15,88 123,9
Driftsresultat 12,8 -5, 27
Resultat før skatt 13,74 -5,29

En nøkkelegenskap

Teknologien som ligger til grunn for å hindre falske positive tester var kjent og utviklet av andre før ArcticZymes torskeenzym ble kommersialisert. Men nøkkelen var å finne og utvikle et enzym som fungerte bedre enn det som var på markedet, enzymet måtte være varmelabilt.

Lanes og forklarer nærmere:

– Altså at du kan inaktivere enzymet med varme etter bruk, rett og slett drepe aktiviteten. Det er en nøkkelegenskap at det skal virke godt uten at det påvirker sensitiviteten til en diagnostisk test. For å få til dette var det naturlig å gå tilbake til det kalde arktiske miljøet. Vi har organismer som lever i kalde temperaturer, og enzymer som isoleres fra kuldeadapterte organismer, tåler i mange tilfeller varme dårligere.

LEVERPRØVE: Prøvetakning av en liten bit lever fra torsk som var utgangspunktet for isolering av cod UNG-genet som deretter ble satt inn i en mikroorganisme for bioteknologisk fremstilling av enzymet. Foto: Privat

– Men hvorfor torsk, har annen fisk også dette enzymet?

– Du kunne brukt annen fisk som lever i tilsvarende kalde temperaturer. Enzymet finnes hos de fleste levende organismer. Grunnen til at det ble hentet ut fra torsk, er jo fordi torsk også den gangen man isolerte enzymet, var lett tilgjengelig.

Vil være totalleverandør

ArcticZymes har fått støtte fra Innovasjon Norge i to prosjekter. Et av dem går på at de skal utvikle flere av enzymene og komponentene som er nødvendige for å utvikle diagnostiske tester.

– Dette torskeenzymet, Cod UNG, inngår i flere Covid 19-tester. Men enzymet er bare en av flere komponenter som inngår i molekylær diagnostiske tester, der en har ulike kjemikalier og reagenser i en pakke. Vi ønsker å være en totalleverandør til de som utvikler diagnostiske tester, sier Lanes.

TESTING: Et enzym i torskelever som brukes i Covid 19-tester, minsker risikoen for falske positive tester. Foto: Ill.foto Guro Storskjær/Photoartica.no

En forsikring

Torskeenzymet Cod UNG som selskapet selger til industrien som utvikler diagnostiske tester, inngår i flere av testene som finnes på markedet i dag for å kunne påvise covid 19.

– Men det finnes også andre måter å forhindre falske positive tester. I avanserte laber har man andre rutiner og prosesser der en ikke nødvendigvis trenger å bruke enzymet, men det er en forsikring. Noen velger å bruke det, andre ikke, sier Lanes.

Han påpeker at det som imidlertid har vært problemet i forbindelse med testing av personer med mulig covid-19, har vært det motsatte; altså falske negative tester, der pasienter som først har testet negativt senere tester positivt.

Molekyl som dreper kreftceller

I 2019 fant forskere et helt nytt molekyl fra det arktiske havdyret hyderiode som dreper brystkreftceller. Molekylet kan bli medisin mot den mest aggressive formen for brystkreft.

– Så det ligger enorme muligheter for sjømatnæringen her. Og selv om næringa er blitt veldig mye flinkere til å se bruksområder for restråstoffet, så håper jeg de tar enda mer inn over seg hvilken viktig rolle de har i arbeidet med å finne fremtidige livbergende medisiner, sier klyngeleder i Biotech North, Line Kjelstrup.

ENORME MULIGHETER: Klyngeleder, Line Kjelstrup, i Biotech North sier det ligger enorme muligheter for fiskerinæringen i biomarin forskning. Foto: Jørn Mikael Hagen

Fiskerne må få godt betalt

Hun sier fisk som mat forblir viktig, men at fisken i dag kan være så enormt mye mer enn bare mat.

– Men det krever at landindustrien tar imot restråstoffet og at fiskerne får betalt for det. Ikke alle mottak er like flinke til det. Og så håper jeg næringa blir mer interessert i hva restråstoffet de leverer faktisk går til. Og tar inn over seg hvor enormt viktig tilgangen til dette er for forskere og helsekost- og legemiddelindustrien over hele verden, fortsetter hun.

Hun forteller at 99 prosent av laksen benyttes til ulike formål i dag.

– Unntaket er lakseblodet. Der har man utviklet mulige anvendelsesområder, som f.eks. proteinmel, men enda ikke lyktes med å industrialisere tilvirkingen. I hvitfisknæringa går fremdeles for mye av restråstoffet på havet, sier hun, men gjentar at stadig flere ser bruksområder for restråstoffet.

– Særlig i nord er det flere flinke mottak, som tar imot og betaler fiskerne for restråstoffet.

Lang tradisjon

Blant andre Brødrene Karlsen på Husøy i Senja kommune. De er eneste fiskemottak i klynga.

– Vi har lang tradisjon i å ta vare på restråstoffet. Vi har eget damperi, vi skjærer tunger og vi tørker hoder, forteller Randi Karlsen hos Brødrene Karlsen. Hun sier det var naturlig for dem å komme tettere på forskningsmiljøet.

– Restråstoffets potensial er så enormt mye mer enn det vi ser i dag. Det er spennende og noe vil være med på. Og det har jeg inntrykk av at stadig flere i fiskerinæringa begynner å innse, sier hun.

ENESTE MOTTAK: Brødrene Karlsen er eneste fiskemottak i Biotech North-klynga. Randi Karlsen sier mottaket har lang tradisjon med å ta imot restråstoff fra fisk. Foto: Arne Fenstad.

Hun er enig med Kjelstrup i at hvitfisknæringa gjør klokt i å studere nærmere det enorme potensialet som ligger i medisin- og helsekostforskningen.

– Men det er en lang vei å gå. Og begge parter må tilnærme seg hverandre. Fiskerinæringa må forstå at biomarin forskning er komplisert og at ting tar tid. Men at investeringer i dette er langsiktig klokt. Samtidig må også forskningsmiljøet forstå dette med sesongvariasjoner og tilgangen på restråstoff. At tilgangen kan være veldig god i tre måneder, mens det ikke er noe å få de neste fire månedene, for eksempel. Det er ikke slik at dersom man plutselig trenger en magesekk, så kan man oppsøke et fiskemottak på samme måte som man handler på Coop. Det opplever vi at de tror vi har liggende alt til enhver tid, flirer hun.

Mye penger

Også innen helsekost har restråstoff fra sjømat og «nye» råstoff fra havet blitt en vinner. Med Calanus som den kanskje mest kjente her hjemme, som produserer omega-3 tilskudd av raudåte, samt Marealis som utvikler blodtrykksdempende medikament av rekeskall. Begge disse er selvsagt en del av klynga.

– Det marine står sterkt helsemessig. Og som for sjømat til konsum er opprinnelse viktig også her. Helseprodukter med restråstoff fra dyr fra norske rene og kalde hav selger godt, sier hun.

Og det ligger veldig mye penger i dette.

– I 2019 kjøpte Rallybio de kommersielle rettighetene til ProphylixPharma, et firma basert på unik forskning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, for et ukjent beløp. I mai i år ble det kjent at Rallybio har hentet inn investeringer for 1,5 milliarder norske kroner for videreutvikling av legemiddelkandidaten. Dette er ikke marin bioteknologi, men viser likevel hvilke verdier en snakker om dersom vi kommersialiserer forskning inn mot legemiddelindustrien, forteller hun.

– Derfor er denne sektoren blant de store børsvinnerne for tiden, så investeringer i denne næringa kan være klokt, avslutter hun.