Avtalen gir ifølge fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen grunn til optimisme.

– Jeg er svært tilfreds med at vi også for neste år har klart å komme til enighet om en avtale som både ivaretar fiskerinæringens interesser og er biologisk bærekraftig. Dette er et lyspunkt i en situasjon hvor koronapandemien naturlig nok også preger fiskerinæringen, sier Ingebrigtsen i en pressemelding.

Enighet

I det årlige møtet i det mangeårige fiskerisamarbeidet mellom nasjonene, fastsettes totalkvotene for fangst på felles fiskebestander i Barentshavet. Kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Kvoteforhandlingene har foregått hele uka, og på grunn av koronapandemien har partene møttes digitalt.

Økning i torskekvotene

Som ventet kommer det en økning i torskekvotene. Norge og Russland er enige om en totalkvote for nordøst-arktisk torsk på 885.600 tonn for 2021, som også var tilrådninga fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Totalkvota for inneværende år er på 738.000 tonn.

Torskekvota fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2021 vil være 397.635 tonn, inkludert 21.000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Partene har også kommet til enighet om følgende:

  • Hyse: Totalkvoten for hyse er fastsatt til 232.537 tonn for 2021, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske hysekvoten vil med dette være på 113.348 tonn, inkludert forskningskvoten.
  • Lodde: Det ble besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2021, i tråd med rådet fra ICES.
  • Blåkveite: Totalkvoten for blåkveite i 2021 er fastsatt til 27.000 tonn. Det er på samme nivå som i år, og 5000 tonn mer enn anbefalingen fra ICES.
  • Snabeluer: Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66.158 tonn for 2021. Dette er en økning på 10.298 tonn fra 2020, og i tråd med rådet fra forskerne.

Felles forskning

Årets møte er det det 50. i rekken for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Fiskeriavtalen som fredag ble signert inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid.

– Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2021, heter det i pressemeldingen fra departementet.

Spesiell uke

Leder av Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er fornøyd med avtalen, og sier dialogen har vært god. Selv har han deltatt i forhandlingene fra hjemmekontor i Bodø, og sier det har vært en spesiell forhandlingsuke. Partene skulle egentlig møttes i Bergen.

– Vanligvis har vi deltatt rundt samme bord, men i år har dette vært umulig å få til på grunn av covid-19. Likevel er det betryggende å vite at vi nok en gang har søkt å finne de beste løsningene for en langsiktig høsting av de svært viktige fellesressursene i det enorme spisskammerset som Barentshavet er for både Norge og Russland, og verdensmarkedet for øvrig, sier han i en pressemelding.

Spent på markedet

Ingebrigtsen er spent på omsetning og marked for 2021, og hvordan korona-situasjonen vil prege næringa i årets som kommer. I likhet med fiskeriministeren, er også fiskarlagslederen optimistisk.

– Avtalen gir et godt grunnlag for verdiskaping både på norsk og russisk side. Vi har et godt samarbeid og skjøtter et felles forvaltningsansvar av bestandene i nord på en måte som jeg er stolt av. Det bidrar til å gi den stadig økende befolkningen i verden den mest miljøriktige maten de kan spise, sier han i pressemeldinga.