Det finnes ingen offisiell oversikt over hvor mye staten til nå har brukt eller tjent på petroleumsvirksomhet i Barentshavet siden starte i 1980 og frem til i dag. Etter at petroleumsnæringa har drillet rundt 130 letebrønner på bunnen av Barentshavet, er kun to felt til nå, Goliat og Snøhvit, kommet i produksjon.
Fiskeribladet har, ved hjelp av åpne kilde, gjort en beregning på kostnader og inntekter fra leting, utvikling og produksjon av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet.
Spørsmålet vi har stilt oss er; Hvor mye tjener egentlig Norge på denne virksomheten?
Slik er statens inntekter og utgifter i petroleumssektoren
Et selskap som leter etter olje eller gass får refundert 78 % av utgiftene i letefasen fra staten.
Dersom et oljeselskap finner olje og får inntekter, betaler de 78 % skatt av overskuddet tilbake til staten.
Samtidig kan de trekke fra utgiftene sine videre før de betaler skatt. De begynner å betale skatt når inntektene har passert utgiftene.
Dermed kan et selskap drive i flere år før staten får noe tilbake i skatteinntekter.
Utbygging til nå: 82 milliarder
Nettavisa Enerwe, som dekker energibransjen, hadde i april en gjennomgang av kostnadene i investeringer og drift på norske olje- og gassfeltene. Den viser at de to store investeringene i Barentshavet, som til nå er realisert og under gjennomføring; Snøhvit og Goliat, vil ha kostet henholdsvis 40,2 og 52,4 milliarder kroner når de er fullt utviklet.
Ved investeringer i oljeproduksjon dekker staten 89 prosent av kostnadene, noe som for disse to prosjektene tilsvarer 82,4 milliarder skattekroner fullt utbygd.
Totalkostnaden for staten, for leting og gjennomført og planlagt utvikling av gas- og oljefelt i Barentshavet, er dermed kommet opp i en pris på i underkant av 140 milliarder kroner fra 1980 og frem til i dag.
I tillegg er statens andel av Johan Castberg-utbyggingen beregnet å ende på 42 milliarder kroner, såfremt den realiseres uten landføring ved Veidnes.
Johan Castberg-feltet er ventet å være lønnsom med en oljepris på over 31 dollar fatet og det er enda ikke avgjort om feltet skal realiseres.
I andre uka av juni 2020 ligger oljeprisen på i underkant av 40 dollar fatet.
Slik kan inntektene beregnes:
I tillegg til en ren snittberegning med historisk pris på 1,50 kr/ Sm3 ganget med totalproduksjonen så langt, og legge en beskatning på 78 prosent på en estimert profittmargin til grunn, finnes det andre måter å validere utregningen på.
I 2017 medelte regjeringen at inntektene over 40 år for Søhvitutbyggingen ville tilsvare mellom 150- og 200 milliarder netto i statskassa. Dette gir en snitt inntekt på mellom 3,7 milliarder kroner og 5 milliarder i rene inntekter til staten hvert år.
Det betyr at ifølge regjeringen selv, om man tar hensyn til at det har vært en gradvis produksjonsøkning i perioden fram til i dag, kan statens nettofortjeneste ikke ha vært over 50 milliarder kroner på Snøhvitprosjektet.
Siden beskatning foregår på selskapsnivå, og det ikke finnes tall tilgjengelig for hvert felt, finnes det ikke muligheter for Fiskeribladetå få bekreftet det reelle beløpet.
Staten går trolig i null på Snøhvit-utbyggingen
I 2019 hadde Snøhvit-feltet en profittmargin på rundt 50 prosent, viser en beregning gjort av nettstedet Enerwe. Totalt har feltet produsert rundt 60 milliarder kubikkmeter med gass (Sm3) og 15 millioner oljeekvivalenter i sin levetid fra 2007 og frem til i dag.
Regner man dette om til norske kroner, på en historisk pris på 1,50 kr/ Sm3, kan man estimere en inntekt på rundt 120 milliarder kroner i Snøhvit-feltets totale levetid. Med en profittmargin på rundt 50 prosent, og med en skattesats på 78 prosent, er statens inntekter på prosjektet til nå estimert til rundt 35 milliarder kroner.
35 milliarder kroner er også statens andel av den 40-milliarder kroner store investeringen i LNG-fabrikk på Melkøya utenfor Hammerfest, inkludert gassfelt og rørledninger fra Snøhvit-feltet.
I mai sank snittprisen for en million kubikkmeter gass til rundt 0,61 kr/Sm3. Til tross for at Snøhvit-feltet er omfattet av egne avskrivingsregler for investeringskostnadene under utbyggingen, er det ikke kjent om staten tjener penger på produksjonen ved en så lav gasspris som det vi ser i dag.
Taper trolig penger på Goliat
For Goliat ser det enda verre ut. I 2017 bekreftet ENI til E24 at feltet først var ventet å bli lønnsomt med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar fatet over hele feltets levetid. Dette er 10 dollar mer enn det oljeprisen lå på i det internasjonale markedet i juni.
Det er ifølge selskapet selv ikke før helt mot slutten av feltets levetid at vi med sikkerhet vil vite om Norge vil tjene penger på investeringen.
Tapt over 100 milliarder så langt
Vi kan av denne beregningen konkludere med at den norske statens kostnader med leteboring og utviklingen av felt knyttet til Barentshavet så langt trolig er kommet opp i 140 milliarder kroner.
Fiskeribladet anslår statens inntekter fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet til nå å være om lag 35 milliarder kroner, og består utelukkende av inntektene fra Snøhvit-feltet.
Derfor har staten trolig tapt over 100 milliarder kroner i leting, utvikling av felt og produksjon av olje og gass i Barentshavet.
