- Oppdrettsselskapene må forbedre seg på å dele av overskuddet sitt med lokalsamfunnet. De kan ikke beholde alt selv. Jeg støtter ordning med produksjonsavgift fordi jeg forstår kommunes behov for å få innført en slik avgift, sier fylkesråd for næring i Nordland, Ingelin Noresjø (KrF).

Ny vekst

Hun sier imidlertid at det ikke er sikkert at det er lurt å innføre ordningen med produksjonsavgift samtidig med at havbruksfondet begynner å virke.

Det er allerede etablert et såkalt havbruksfond som skal fôres med vederlagspenger fra laksevekst.

Men to og et halvt år etter at Stortinget vedtok å opprette havbruksfondet, er det ennå ikke kommet penger på fondet fordi det ikke har vært laksevekst.

Men nå kommer veksten. Fiskeriminister Per Sandberg lover seks prosent vekst i produksjonsområder som har fått fargen grønn i det nye trafikklyssystemet for laksevekst.

Hvis alle oppdrettere i de grønne områdene benytter seg av muligheten, vil det bety en total kapasitetsøkning på 24.000 tonn og kanskje rundt 2 milliarder kroner til kommunene gjennom havbruksfondet i den første vekstperioden fra 2017 til 2018.

Fordeling

Fordelingen av vederlagspengene for laksevekst blir slik:

20 prosent går til staten. Det resterende 80 går inn i havbruksfondet.

Penger fra fondet fordeles mellom kommunene med lakseoppdrett og fylkeskommunene.

Kommunene får 87,5 prosent av fondspengene, mens fylkeskommunene får 12,5 prosent.

Organisasjonen Nettverk for fjord- kystkommuner, NFKK, har lenge kjempet for en arealavgift/produksjonsavgift der oppdrettsselskapene betaler kommunene per kilo laks de produserer.

Det har vært mange modeller for produksjonsavgift på bordet. Den siste er at det betales en avgift per kilo netto vekt laks som eksporteres.

NFKK vil at denne avgiften styres inn i havbruksfondet og fordeles etter samme fordelingsnøkkel som ny vekst.

Også fylkeskommunene

- Det vil dryppe fra produksjonsavgiften på oss også, men vi tenker mest på kommunene. Det er de som må få noe igjen for at lakseoppdretterne brukes deres sjøareal. Nå skal det også sies at enkelte lakseoppdrettsselskapet i Nordland har gitt betydelig igjen til lokalsamfunnene, sier Noresjø.

Noresjø sier at Nordland fylkeskommune er godt fornøyd med den andelen de får fra havbruksfondet.

- Vi har en del forvaltning og planleggingsarbeid med lakseoppdrett. Men de er ikke aktuelt å kreve en større andel av laksepengene, sier hun.

Kommunene må få mer

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sier at Sjømat Norge vil at kommunene skal få beholde en større andel av vederlagspengene for laksevekst.

Slik innretningen av fondet er i dag får kommunene 70 prosent av vederlagspengene, fylkeskommune 10 og staten 20 prosent.

- Det var et poeng for Sjømat Norge at fylkeskommunene skulle få 10 prosent av vederlagspengene for den jobben de gjør med planlegging og forvaltning. Men vi ser ikke noe poeng i at staten skal ha sin andel på 20 prosent, sier Ystmark.

Han sier at staten ikke har noe utgifter med laksevekst.

- De tjenester staten yter tar de uansett betalt for med gebyrer. Vi vil jobbe videre med at kommunene får en større andel av vekstpengene på bekostning av staten sin andel, sier Ystmark.

Produksjonsavgift laks

Stortinget vedtok i juni 2015 en ordning med et havbruksfond som skal fylles opp med vederlagspenger fra laksvekst.
Kommunene skal ha 80 prosent av vederlagspengene.
Men det har ikke kommet penger inn på fondet ennå fordi det ikke har vært noen laksevekst.
Stortinget vedtok i sommer at regjeringen skulle komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2018 med forslag til innretning av en produksjonsavgift på eksportert ubearbeidet laks og ørret.
Produksjonsavgiften skal gå til kommunene for at bruk av kommunes sjøarealer til oppdrett.
Regjeringen sa i statsbudsjettet nei til produksjonsavgift blant annet fordi de mente at en slik avgift er i strid med handelsregelverket.
Men Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, har ikke gitt opp produksjonsavgiften. Det har heller ikke opposisjonen i Stortinget.
NFKK jobber nå for en modell der det legges produksjonsavgift på all laks som eksporteres for at den ifølge NFKK ikke skal være i strid med handelsregelverket.

Kommunene tar mest risiko

Leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, og ordfører i Hitra, Ole Haugen (Ap), sier at hvis det er slik noen hevder at en produksjonsavgift vil gi dårligere inntjening i laksenæringen, så er det faktisk slik at det er kommunene som ta det meste av risikoen.

- Hvis en produksjonsavgift fører til at lakseoppdretterne ikke er villig til å betale så mye for økt vekst, vil det komme mindre penger inn i havbruksfondet. Kommunene får 70 prosent av vederlagspengene for ny vekst. Det betyr at kommunene har 70 prosent av risikoen med at det innføres en produksjonsavgift, sier Haugen.

Haugen sier at denne risikoen er kommunene villig til å ta mot å få forutsigbare og stabile inntekter tilbake.

Forskjellen på havbruksfondet og produksjonsavgiften er at havbruksfondet er avhengig av laksevekst, mens en produksjonsavgift er penger som kommer inn til kommunene uavhengig av vekst. Den er kun produksjonsavhengig.

Haugen sier at en produksjonsavgift på 25 øre per kilo eksportert laks i 2016 ville ha betydd 250 millioner kroner til laksekommunene etter hvor mye lakseoppdrett det er i hver enkel kommune.

Utbyttet til lakseoppdretterne i fjor var ifølge Kontali Analyse 10,96 milliarder kroner.

En produksjonsavgift på 250 millioner kroner vil da utgjøre 2,3 prosent av utbyttet.

Nordland støtter kystkommunens kamp om lakseavgift