NHH-studie viser stor innovasjons-vilje i korona. Inger Johanne og kollegene laget ny fiskepølse.

– Innovasjon er alltid viktig for oss, og vi har brukt koronaåret til å lage produkter som skal bidra til at vi vinner andeler i forbrukermarked, forteller Inger Johanne Solhaug, direktør for forretningsutvikling i Insula.

Gjennom selskapet Lofotprodukt er det utviklet både fiskegrill-pølser, nye varianter av fiskehamburgere og små fiskekaker egnet for matpakken og for kosemat-markedet.

Tenker nytt

Lasse Lien, professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), står bak en fersk korona-undersøkelse. Sammen med professor Bram Timmermans spurte de sist høst 1400 norske bedriftsledere i hvilken grad de har brukt koronakrisen til å innovere. Funnene viser at norske bedrifter har brukt siste års krise godt.

– Tilbøyeligheten til å innovere har økt siden våren 2020. Jeg tror derfor det kan komme mye godt ut av også denne krisen, sier Lien til Fiskeribladet/IntraFish.

Undersøkelsen viser at 76 prosent av landets bedriftsledere mener de har gjennomført innovasjon. Halvparten av bedriftene sier samtidig at de har utviklet nye produkter og tjenester i løpet av pandemien. Dette gjelder for Insula også.

– Våre nye fiskepølser er nettopp et slikt produkt, sier Insula-direktøren.

Nye produkter

Inger Johanne Solhaug i Insula forteller at koronasituasjonen har endre matvaremarkedet ved at folk flest har spist mer mat hjemme, og at det er også blitt tøffere kamp om det såkalte kosemat-markedet.

– Kosemat er det ungene leter etter i skapene for å ha noe godt å spise, den såkalte plyndringstimen. Dette har vi hatt søkelys på, og utviklet produkter nettopp rettet mot dette, sier hun og påpeker at både Lofotprodukt og Sjøfrisk generelt har høyt søkelys på innovasjon og produktutvikling.

Det er spesielt bedrifter med over 50 ansatte som utpeker seg i innovasjonsvilje.

– Vi ser helt klart at de bedriftene som har hatt mest ledig kapasitet, også har innovert mest. Vi ser også at det er de største bedriftene som har hatt flest utviklingsprosjekter, legger han til

Skeptisk professor

Lien mener norske myndigheter generelt har holdt for mange bedrifter kunstig i live gjennom koronakrisen. Det har hindret fremveksten av nye fremtidsrettede bedrifter, og gjort det vanskeligere for gode bedrifter å ta markedsandeler fra dårligere bedrifter.

Han er også en av dem som har vært kritisk til de omfattende permitteringsordningene som ble innført i fjor, fordi de ikke bidrar til nyskapning. Han tror landets bedrifter kunne fått mer igjen for å ha folk på jobb enn å sende dem hjem i permitteringer.

– Det er bedre å bidra til å ha folk på jobb for å skape noe nytt, enn å la dem sitte hjemme og spille Playstation.

Dette underbygges i NHH-analysen, som viser at de selskapene som har hatt mest ledig kapasitet i organisasjonen også har brukt tiden til innovasjon bedre enn dem som ikke har hatt kapasitet.

Vi er optimister

Lien mener spesielt høsten 2020 var tøff for mange norske bedrifter, men han har samtidig funnet ut at selv de bedriftslederne som var hardest rammet likevel er optimister.

Halvparten av dem som ble hardest rammet ser lyst på fremtiden. Generelt er syv av ti toppledere optimistisk til fremtiden. Kun 14 prosent av dem mener fremtiden ser mørk ut.

– Det viser at landets bedriftsledere generelt ser ut til å være fremtidsoptimister. Veldig mange mener også at det har kommet noe godt ut av krisen, kommenterer Lien. (Saken fortsetter under grafen)

Også Solhaug hører til optimistene, og hun tror de grepene Insula har gjort i løpet av det siste året kan bidra til å ta markedsandeler i forbrukermarkedet.

– Sjømatnæringen ligger generelt langt bak resten av dagligvarebransjen på innovasjon, så vi har et gap å fylle. Men samtidig tror jeg de grepene vi har gjort vil gi grobunn for ytterligere vekst, sier hun.

Kritisk til støtten

Lien deltok i juni i fjor på webinaret Sjømatpulsen, der han snakket om bedrifter i krise. Han mente da at den medisinske krisen nokså fort ville utvikle seg til en økonomisk krise, noe han i dag ser ikke stemte.

– Det er nok flere enn meg som er overrasket over at vi ikke er der ennå. Den medisinske fasen har vart lenger enn forventet, og vi ser at statlige støtte har holdt mange bedrifter kunstig i live og dermed utsatt den økonomiske krisen.

Lien mener det vil bli utfordrende å stramme inn livremmen fremover, men er likevel tydelig på at det er helt nødvendig. Han peker også på at det er trolig vil være store forskjeller på Norge og resten av Europa.

– Vi ser jo at staten har innført flere støtteordninger som det kan bli politisk vanskelig å ta bort i rike Norge. Men den oljepengebruken vi har nå er ikke forenelig med landets økonomi og handlingsregelen. Vi må stramme inn før eller senere, sier han.

Han tviler på om den varslede renteøkningen vil hjelpe noe særlig. Han er derfor redd det kan komme et konkursras etter av verden er igjennom helsekrisen.

– Eksempelvis vil nok en del restauranter og barer gå over ende, men er det grunnlag for det vil nye bedrifter vokse frem, sier han og peker på kunstig åndedrett ikke alltid skaper innovasjon.