Et gammelt nylongarn som mistes på havets bunn kan fortsette å fiske i 30 år. Det produserer også mikroplast, som har svært lang nedbrytningstid. I Sør–Korea har de allerede tatt i bruk biologiske nedbrytbare fiskeredskaper, og Sintef er blant dem som jobber med å ta teknologien til Norge.

Arbeidet har allerede pågått i noen år. I

initiativet da Sintef viste frem garnet på Nor–Fishing.

Forrige uke kom seniorforsker Eduardo Grimaldo ved Sintef Ocean med en løypemelding om arbeidet på Forskningsrådets havforskningskonferanse.

Fisker dårligere enn konvensjonelle garn

– Vi kom i kontakt med et selskap fra Sør–Korea, som har utviklet garn som er i bruk der borte. Vi jobber med å tilpasse materialet til Norge, siden det er veldig ulike forhold her og i Sør–Korea, sa Grimaldo.

Det Sør–Koreanske selskapet heter nå S–Enpol. Tidligere var den en del av Lotte Fine Chemichals, og før igjen en del av Samsung Fine Chemicals. Stoffet er polyester, laget av olje, men biologisk nedbrytbart.

– Vi har kjørt flere forsøk hvor vi har fisket på blåkveite, sei og torsk, sa forskeren.

Blåkveitefisket foregikk i 2016. Da fisket de sei i tre hele sesonger og torsk i flere måneder, og sammenlignet hvor mye biogarnene og nylongarn fisket. I snitt var biogarnene 10 – 18 prosent dårligere, litt varierende mellom artene.

– Vi tror det skyldes at biogarnet er 10–15 prosent svakere enn nylon. I tillegg er det rundt 5 prosent mer elastisk. Disse to forholdene gjør at fisken trolig lettere kan presse seg ut av garnene.

Slutter å fiske etter ett år?

Arbeidet med det nye materialet er todelt – det skal være funksjonelt, men samtidig lett nedbrytbart i sjø.

– Vi har gjort forsøk med nedbryting med bakterier dyrket frem fra bakterieprøver innhentet fra fiskegarn som har vært i bruk i seks måneder. Det er mange ulike variabler som styrer nedbrytningsprosesser, så vi har kjørt ulike grupper med forskjellige variabler, sa Grimaldo.

De har også kjørt forsøk med sedimenter, siden det antas at fiskeredskaper vanligvis havner på bunnen.

– I forsøk med sjøvann så vi at elastisiteten var uendret etter et halvt år, mens styrken var redusert med 30 prosent. I tillegg ble overflaten redusert. For forsøkene med sediment i tillegg, er det for tidlig å si så mye, men vi ser at materialet brytes raskt ned.

Grimaldo sier at garn som har vært i bruk, blir slitt, slik at de brytes enda raskere ned.

– Om et garn mistes i sjøen, antar vi at det slutter å fiske innen ett år – men vi er fortsatt i prosess med å dokumentere detaljene.

Nedbrytingen skjer gjennom en bakteriell anaerob prosess, og foreløpige resultater tyder på at det ikke dannes noe mikroplast. Materialet blir brutt ned til CO2 og vann.

Kan anvendes i flere områder, også oppdrett

Sintef–forskeren mener at materialet har et «enormt potensial», særlig i andre typer fiskerier, samt i havbruk.

– Men det vil kreve litt videreutvikling.

Han viser til tall fra Miljødirektoratet som sier at det årlig brukes rundt 1.000 tonn nylongarn i norske fiskerier. Videre brukes det rundt 2.000 tonn polyetylen-tau i trålfiske, samt 2.000 tonn kombinasjonstau i snurrevadfiske. Som ikke det var nok, brukes det 17.000 tonn polyetylen–tau i norsk oppdrettsnæring.

– I oppdrett brukes mye av tauene i overflaten, og skiftes omtrent hvert tiende år. De leveres på land, men mye av tauene blir brent av solen, noe som gjør at de blir tynnere, og partiklene forsvinner i sjøen.

Tauene i snurrevadfisket leveres også til gjenvinning, men de er da tynnere enn nye tau fordi noe av materialet har forsvunnet i havet.

– I trålfiske ser jeg særlig potensial, da dette materialet kan brukes til slitematter på trålen, som nettopp er laget for å slites ned.

Må det politisk endring til?

I Sør–Korea er nedbrytbare garn allerede i kommersiell bruk.

– Men det er et veldig lite volum, siden de er nesten dobbelt så dyre som nylon. Disse får subsidier av myndighetene. Produsentene sier at prisen faller dersom de produserer større volum, men hvor mye vet vi ikke.

Ifølge Grimaldo har flere kommersielle aktører i Norge vist interesse for å selge produktene.

– Tror du dette kan bli utberedt i norsk fiskeri og havbruknsæring?

– Så lenge de fisker dårligere enn nylongarn sier fiskerne at de ikke vil ha det, men vi jobber med saken. Så kan det tenkes at det må skje noe politisk også, for å dytte utviklingen i den retningen, sier Grimaldo til Tekfisk.