Les mer:

Advarte

Da Norge slutte seg til ICSID, advarte Navarsete i Aftenposten mot at Norge, ved å inngå slike avtaler, flytter mye makt fra folkestyret og fra det norske rettsvesenet over til utenlandske jurister.

– Jeg var kritisk til et slikt voldgiftsorgan da, og er ikke mindre kritisk nå, sier Navarsete som ser store betenkeligheter med at et selskap i et annet land skal kunne saksøke en stat.

Hun mener at store internasjonale selskaper på den måten kan presse fattige land gjennom søksmål, som de mener vedtar lover og reguleringer som gjør at de taper penger.

Les også:
Svalbardsonen
Til et mulig søksmål fra det latviske selskapet for tapte fangstrettigheter i snøkrabbefiske, sier Navarsete at det kan sette norsk forvaltning i Svalbardsonen i fare.
– Norge har en god og fremtidsrettet ressursforvaltning, som kommer både norske fiskere og andre til gode. En slik voldgiftsløsning kan få følger for Norges rett til å stenge noen ute fra et fiske. Det er helt feil at et enkelt utenlandsk selskap kan gå til et slikt skritt, sier hun.
Stortingsrepresentanten og den tidligere lederen i Senterpartiet mener at slike tvisteløsninger må løses mellom stater, og ikke ved at selskaper skal ha en slik rett til å utfordre nasjonale vedtak.
– Denne saken burde blitt løst mellom Norge og EU, mener hun.
Verre for fattige land
Navarsete mener Norge, som et rikt land, har råd til å få erstatningskrav mot seg. Verre er det for fattige land.
– Vi vet at afrikanske land blir utbyttet av internasjonale selskaper, og ikke har råd til å ta slike saker, sier hun og mener selskapene gjennom slike prosesser kan overstyre nasjonale myndigheter.
Hun viser til at slike voldgiftsorgan er sammensatt av jurister som er eksperter på erstatningsrett, men som vet lite om folkerett og menneskerett.
– Et system med juridiske topper vil ikke ta opp de store spørsmålene om hva en løsning vil få av konsekvenser for jurisdiksjonen i Svalbardsonen, viser hun til.
«Senator»-arrestasjonen
- Den latviske båten «Senator» ble arrestert av Kystvaktskipet «Svalbard» for å ha fisket snøkrabbe ulovlig på norsk sokkel i Svalbardsonen den 16. januar i år.
- Både norske myndigheter og norsk rett mener det er Norge som har rett til å forvalte snøkrabben.
- Hålogaland lagmannsrett behandler ankesaken fra det latviske snøkrabberederiet North Star i midten av januar.
- Snøkrabben blir regulert som en bentisk ressurs, i likhet med olje og gass. Dermed kan en ettergivelse i snøkrabbe-striden føre til ettergivelse i olje- og gass-spørsmål.
Store følger
Hun mener snøkrabbesaken kan ha store prinsipielle følger.
– Mister Norge noe av sin jurisdiksjon i Svalbardsonen, vil det være alvorlig for Norge, sier hun og mener at dette er en sak som må diskuteres i det offentlige rom.
Navarsete vil også vurdere om hun skal forfølge saken politisk, men ønsker å sette seg mer inn i saken før hun bestemmer seg for det.
– Jeg vil sjekke med vår næringspolitiske talsperson, Geir Pollestad, for å høre hans syn på hvilken måte vi skal følge opp saken, sier hun.
- Bakgrunn:
  Ulike tolkninger
  Ifølge det engelske nettstedet IAReporter gir forskjellige observatører ulike tolkninger om Svalbard-traktaten, som gir Norge suverenitet over Svalbards fastland, også gir adgangen til kommersiell fiskeri i Svalbarsona.
  – Norge ser ut til å tolke traktaten som at den omfatter suverenitet over naturressurser i området, og har vedtatt lovpålegg for både norske og europeiske fartøy som fisker etter snøkrabbe i Barentshavet, viser nettstedet til.
  Lisenser
  Nettstedet viser til at Europakommisjonen i 2016 ga lisenser til flere fartøyer fra EU-land, til å fiske etter snøkrabbe i Barentshavet, i overensstemmelse med konvensjonen om det multilaterale samarbeidet i Nordøst-Atlanteren (NEAFC). Norge satte dette til side og innbrakte to baltiske fartøy for ulovlig fiske, selv om en av de tiltalte fikk medhold i at norsk lov ikke kan overprøve NEAFC.
  I 2016 innledet en rekke bedrifter fra EUs medlemsland et krav mot Norge til Efta overvåkningsorgan (Esa), der de hevdet at landets lovgivning relatert til snøkrabbefiske var i strid med EØS-avtalen.
  Etter denne avvisningen meldte fiskeriselskapet Norge om en potensiell ICSID-voldgiftssak, viser IAReporter til.

Navarsete advarte mot voldgiftssaker