På en fiskebank kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie som forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen står bak.
– En teori har vært at det ikke er mer mat på fiskebankene enn andre steder. Men at det er lettere for fisken å finne maten der. Vår studie bekrefter denne teorien, sier Johanna M. Aarflot, som er doktorgradsstipendiat ved HI i en melding.
Lettere med lys
Mange dyreplankton flytter seg etter lyset: de går dypere ned på dagtid, og oppover mot overflaten for å finne mat når det er natt. Noen overvintrer også i dypet fra tidlig sommer og frem til neste vår.
– Slik kan de unngå å bli sett og dermed spist, sier Aarflot.
Men på fiskebankene er det grunnere, noe som gjør at plankton blir fanget i vannmasser med mer lys og ikke kan gå dypt ned i mørket for å gjemme seg. Dermed blir planktonet mer synlig for fisken.
- Dersom det er like mye mat på en fiskebank på 100 meters dyp som i et område med 300 meters dyp, vil fisken oppdage mange hundre ganger flere byttedyr på fiskebankene. På 300 meters dyp gjemmer planktonet seg så pass dypt nede at det er tilnærmet umulig for fisken å oppdage de, sier Aarflot.
Grunne områder i Barentshavet
Landskapet under vannskorpa i Barentshavet er variert. Her er det dype kløfter og flate platå, altså fiskebanker.
Det betyr at i Barentshavet finnes det både områder der fisken ser byttedyrene godt, og områder hvor dyreplanktonet klarer å gjemme seg.
– Dette er antageligvis en av forklaringene på hvorfor det er så store og solide fiskebestander i Barentshavet. Her er det grunne områder der det er lett for fisken å fange middagen sin, sier stipendiaten.
Studien er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, og er publisert i en vitenskapelig artikkel i Limnology & Oceanography.
