I den lille bygda Hovden i Bø i Vesterålen stå det ei rødmalt bu full av elektronikk. Den ser ganske ordinær ut der den står i terrenget, men det som skjer innenfor de fire veggene er ganske imponerende. Herfra sendes nemlig sanntidsinformasjon fra de unike havdypene utenfor Vesterålen ut til resten av verden.

LANDSTASJON: Fra denne rødmalte bua sendes dataene som samles i havdypet til Havforskningsinstituttet og videre til resten av verden. Her fra åpninga i Hovden tirsdag denne uka. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Offisielt åpnet

Den rødmalte bua er nemlig landstasjonen for Havforskningsinstituttets nye, høyteknologiske undervannslaboratorium, et omfattende og kostbart prosjekt som ble påbegynt allerede i 2013.

Torsdag ble havobservatoriet offisielt erklært åpnet i Bø av statssekretær Trine Danielsen og havforskningsdirektør Sissel Rogne. Samtidig ble prosjektets nye nettsider, med data tilgjengelige for alle, lansert.

– Dette er en infrastruktur som kan betraktes som revolusjonerende innen teknologiutvikling. Det at vi kan operere med et havobservatorium helt ned til 2500 meters dyp og sende data i sanntid er helt imponerende. Jeg tenker dette blir veldig viktig i havforfaltningen fremover. LoVe har kompetanse og kvalitet, sa avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, Christina Abildgaard, under åpningen, ifølge HIs facebookside.

FRA HOVDEN TIL RESTEN AV VERDEN: Kablene til undervannslaboratoriet kommer til land i fiskeribygda Hovden i Bø kommune. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Enorme datastrømmer

Utgangspunktet for havobservatoriet er en tykk kabel med høyspenning og fiber. Kabelen er seks mil lang og strekker seg over hele kontinentalsokkelen fra land, forbi eggakanten og ut på dyphavet ned til 2500 meters dyp. På kabelen har forskerne over flere år jobbet med å koble til noder, eller instrumentplattformer. Nodene er store rammer fylt med sensorer.

Totalt dekker syv observasjonsplattformer (noder) sokkelen.

Forsker Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet er leder for prosjektet. Her fra åpningen i Hovden denne uka. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Ifølge HI vil plattformene være våre øyne og ører under vann, som for eksempel kan fortelle oss når skreien passerer på vei til Lofoten, hva som trigger appetitten til dypvannskorallrev og hvordan hvaler kommuniserer ved hjelp av lyd.

– Etter hvert vil det tilgjengeliggjøres enorme datastrømmer. Observatoriet vil sende data om temperaturforhold, havstrømmer, koraller i området, lyder under vann og egne ekkolodd-data, sier prosjektleder og forsker, Espen Johnsen i en pressemelding.

I tillegg til å måle salt, temperatur og strøm, har de også kameraer som tar bilder av bunnen. Ekkolodd gir informasjon om det som er av fisk og dyreplankton i vannsøylen.

Inkluderes i fiskeriforvaltningen

Ifølge HI finnes det ingen andre undervannsobservatorium som har like stort fokus på ekkolodd. På sikt er målet at disse dataene også kan inkluderes i fiskeriforvaltningen.

Havobservatoriet
  • Observatoriet vil gi: data til operasjonelle oseanografiske og meteorologiske modeller, bedre havvarsel, bedre beregning av partikler og lakselusspredning og bedre forståelsen av økosystemet utenfor Lofoten.
  • Det vil også gi mer informasjon om våroppblomstringen, timing i forhold til gyting og hvilke faktorer som stresser fiskebestandene. Vi kan overvåke emigrasjonen til viktige bestander og teste ny havteknologi. I tillegg kan vi overvåke menneskeskapt støy og forurensing, hvalbestander og klimaendringer.
  • Dataene fra LoVe kan også brukes i skolesammenheng og i høyere utdanning om hav og havforskning.
  • LoVe er potensielt et «utstillingsvindu» for ny teknologi. Deler av teknologiene er nye og vil bli benyttet i andre prosjekt og applikasjoner.
    KILDE: HI

– Dette kan hjelpe oss å se dynamikken og hva som lever i vannmassene, forklarer Johnsen.

I disse områdene finner vi noen av de viktigste gyteområdene for torsk. Inntil 60 prosent av all yngel og egg fra de kommersielle norske fiskebestandene starter livet mens de driver gjennom området.

LoVe Havobservatorium er et stort, nasjonalt forskningsinfrastrukturprosjekt, hovedsakelig betalt av Norges forskningsråd. Oljeselskapet Equinor har også betalt sin del av kaken. Det er ledet av Havforskningsinstituttet, som har med seg partnere som Forsvarets forskningsinstitutt, universitetene i Bergen og Tromsø, Sintef, Norce og Norges Fiskarlag.