600.000 nordmenn har til nå sett serien "Deadliest Catch" på Discovery i Norge. I det store utlandet her flere millioner mennesker sett ett eller flere programmet. Det handler om krabbefiskere i Alaska. Bildene er kalde og våte. Fangstene er store. Fangstene består av kongekrabbe og snøkrabbe. Og serien kan bidra til at norske kongekrbabefiskere får bedre betalt for sine krabber.

Tv-serien "Deadliest Catch" får nemlig en vesentlig del av æren for at markedet for krabbe i USA er i stadig vekst. 

Kanskje ikke helt urimelig, ettersom tv-serien har et merkbart norsk preg...


I spissen for krabbefiskerne treffer vi nemlig brødrene Sigurd, Edgar og Norman Hansen, om bord på teinebåten "Northwestern". De er riktignok bosatt i Seattle, men selv om det er gått både en og to generasjoner siden utflyttingen, er båndene til Norge og Karmøy fortsatt sterke. Noe skipper Sigurd, eller Sig, som han vanligvis kalles, ofte trekker fram i tv-serien.

-Vi snakker norsk hjemme, og så fremt det er mulig prøver jeg å reise til Norge en gang i året, forteller han i et intervju.

Og intervjuer er det blitt mange av for Hansen-brødrene og de øvrige krabbemannskapene. Karene er nemlig for tv-stjerner å regne, etter at serien fra krabbefeltene i Beringhavet nå er inne i sin tredje sesong hos selskapet Discovery Channel.
Deadliest Catch dreier seg om "reality" i ordets rette forstand. Her er det verken programledere, skuespillere eller regi. Kamera-team er med krabbebåtene ut gjennom hele den hektiske sesongen. I ettertid klippes det hele ned til passelig episode-lengde, og det legges til kommentarer og oversiktsbilder som viser fiskets gang og skippernes valg underveis.

Norsk, men amerikansk
Om mange av fiskerne har norske aner, så er innstillingen til krabbefisket hundre prosent amerikansk; her gjelder det å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Dermed får tv-folkene all den dramatikk de kan ønske seg, når teiner skal settes og drages i et av verdens mest ugjestmilde farvann. Mannskaper arbeider på åpne dekk gjennom dager og netter uten søvn, i kamp med storm, bølger og ising. Og det tas sjanser som ville fått Sjøfartsdirektoratets folk her hjemme til å hoppe i tv-stolen.

Over til kvoter
Det finnes åpenbare grunner til at det hver eneste sesong går menneskeliv og båter tapt, og fiskerimyndighetene har nå sett seg nødt til å ta bort den stressende tidsfaktoren i reguleringen av krabbefisket, til fordel for et tradisjonelt kvotesystem. Uten at det ser ut til å legge noen vesentlig demper på konkurranseånden blant krabbefiskerne. Mest mulig krabbe på kortest mulig tid er fortsatt en vesentlig drivkraft. Mange mener det er en slags siste smak av cowboy og villmark som har tent de amerikanske tv-seerne.

Stadig flere seere
Og etter hvert også seere i andre land. De som har tilgang til Discovery Channel her til lands, kan for tida stifte bekjentskap med Sig Hansen & co hver tirsdagskveld, og hos tv-selskapets norske avdeling meldes det om økende interesse.
For norske kongekrabbefiskere kan det være spesielt interessant å se hvordan amerikanske kolleger driver sitt yrke. Målestokken er på alle måter annerledes, både når det gjelder båter, teiner og fangst. Men kongekrabben leveres altså til de samme markedene, og i omsetningssektoren i USA mener man at blant annet norske fiskere nyter godt av at krabben markedsføres som kongekrabbe - og ikke Alaska-kongekrabbe.
Det dreier seg om samme sort, men de amerikanske teinebåtene har i tillegg et par andre lignende krabbeslag som tas i andre sesonger i løpet av året.

Nye produkter
Å få krabben ut til et bredere lag av folket enn restaurantkundene har vært en utfordring, og "tv-etterspørselen" møtes nå blant annet med et nytt produkt som kalles krabbekaker. Effekten av den generelle markedsføringen er nevnt, men koblingen til "Deadliest Catch" er såpass sterk at de involverte fartøyene for lengst har fått forespørsel om oppkjøp av hele sesongfangsten med tanke på bruk av både båter og mannskaper i presentasjonen av krabbeproduktene.

Det hører med til historien at Sig. Hansen introduserte sitt eget varemerke i fjor høst i USA. Dessverre for Hansen viste det seg at noen av krabbene som ble solgt i topundsbokser kom fra et selskap hvis leder var russisk. Russeren var tiltalt for pengevasking, rapporterer IntraFish i sin siste avis. Sig. Hansens krabber var solgt gjennom verdens største matvarekjede, Wal-Mart. Men produktet ble trukket tilbake. - Det solgte for dårlig, forklarer Wal-Mart overfor Intrafish.

Avslutning på puben...
Tross klare forskjeller vil likevel norske fiskere på finnmarkskysten kunne kjenne seg igjen når "Deadliest Catch", eller "Livsfarlig fangst", som er den norske tittelen, ruller over skjermen. Gleden over fulle teiner er den samme, og det stilles lignende krav til måling og sortering av fangsten. Litt krøll på tråden mellom fisker og kjøper ved levering er kanskje heller ikke ukjent her hjemme, og det er vel heller ikke en sesongavslutning på den lokale puben før kursen settes hjemover.

Dregg-kasting
Båtene som fisker krabbe i Beringhavet er i størrelsesklassen fra 20 til 50 meter, bemannet med et mannskap på fra fem-seks mann og oppover. Det fiskes med relativt store teiner, som i et betydelig antall lagres i flere høyder på dekk og håndteres med en solid kran. Under setting egnes teinene med en garnpose med oppskåret hvitfisk, og teinene settes med et par blåser som fløyt. En kunst som en erfaren dekksmann i krabbefisket må lære, er å kaste en liten dregg for å få fatt i teine-ilene i all slags vær.
Teinene tømmes umiddelbart på et sorteringsbord på dekk, der sortering etter kjønn og størrelse gjøresfør "godkjent" krabbe sendes ned isjøvannsfylte lasteromstanker gjennom entrakt-åpning i dekket. I tankene holder krabben seg i god form fram til levering, noen få, eller flere, døgn senere.

Norsk overtro?
Selve fisket kan være dramatisk nok, men tv-produsentene har i økende grad fokusert på personene om bord og deres opplevelse av både fisket og hverandre gjennom sesongen. Veteranene forteller om håpløse nybegynnere, og "skårungene" beskriver en bratt læringskurve og tøffe krav under forhold de knapt kunne tenkt seg på forhånd. En god porsjon overtro hører også med, og Sig Hansen nøler ikke med å vise til sin norske bakgrunn når tv-folkene blir bedt om å sette alle kofferter igjen på land. Slikt skal ikke forekomme ombord i en seriøs krabbebåt, mener skipperen, som også har nedlagt forbud mot enhver form for ubegrunnet optimisme før og under krabbefisket...
Overtroen håndheves med største alvor,men litt spøk blir det også tid til midt oppi alvoret; fra gjensveising av nabobåtens teiner ute på feltet, til festing av melposer på iler som skal gjennom innhalingsvinsjer like over hodet på dekksmannskapene...

Stoler på Coast Guard
Men midt i all "galskapen" på krabbefeltene, så nevner både skippere og mannskaper en faktor som gir en viss trygghet i hverdagen; Coast Guard, eller den amerikanske utgaven av Kystvakten. Her vet man hvilke farer som truer, og et våkent blikk er rettet mot Beringhavet så lenge sesongen varer.
Likevel går det som nevnt galt av og til, og allerede i åpningen av høstens tv-runde fikk seerne oppleve at seriens navn ikke er valgt uten grunn. En av krabbebåtene forsvant plutselig fra radar og radio, og en omfattende leteaksjon endte med at kun en av mannskapet ble funnet i sjøen og berget. Redningsdrakten ble avgjørende i det iskalde vannet, og det var sterkt å se i nærbilder på tv hvordan denne personen ble heist opp i redningshelikopteret og hentet tilbake fra den sikre død. Like sterkt var det å se tårene i øynene på garvede skippere som etter hvert måtte akseptere at havet igjen hadde tatt flere av deres gode venner kolleger.
For om kampen for å få den største krabbefangsten er hard, så er krabbefiskerne likevel en sammensveiset gjeng som ikke nøler med å trå til hvis en av kameratbåtene får problemer.


Etterlengtet anerkjennelse
For skipper Hansen har tv-serien betydd en helt ny hverdag. Han og "Northwestern" har vært med fra starten av, og om han selv ikke vil beskrive seg som "kjendis", så er han i hvert fall bitt et "kjent ansikt". -Kanskje mye på grunn av mitt nordiske utseende, mener han, uten å klage over verken intervju-forespørsler eller autografskriving. Egne internettsider har for øvrig både serien, båtene og skippere som Sig Hansen.
-I yngre dager kan jeg huske at man ble sett ned på som fisker. Det har forandret seg etter hvert, og med tv-serien opplever vi faktisk både respekt og beundring for det vi driver på med, forteller skipperen, som beskriver hvordan besteforeldrene og faren kom fra kyst- og notfiskemiljø i Norge, før de på 1940-50-tallet emigrerte til vestkysten av USA og etter hvert dro i gang et fiske helt nord i Alaska. Hansen er stolt av forfedrene og hva de drev med, og derfor gjør dagens anerkjennelse ekstra godt.


Flere av krabbefiskerne i serien har norske aner, og er bosatt i norske og nordiske miljøer i Seattle, lenger sør på vestkysten. Krabbefisket foregår imidlertid med utgangspunkt i Dutch Harbor, en liten havneby i Alaska, og flere av båtene ligger her i opplag mellom sesongene.
Fisket har inntil nylig vært regulert med fritt fiske innenfor en totalkvote, men fiskerimyndighetene har etter hvert sett at reguleringsformen har gått på sikkerheten løs. Blant annet av den grunn har man nå gått over til et kvotesystem der de opprinnelige krabbebåtene på et tidspunkt fikk tildelt kvoter, i tillegg til at en del kvoter tilbys for kjøp eller leie. Ifølge krabbefiskerne fiskes det nå betydelig mindre krabbe enn for noen år siden.

I Norge er det for tiden to søknader inne. Finn Hansen fra Hadsel og Jens Petter Kraknes ønsker å ta i bruk "Alaska-metoder" for å fiske kongekrabbe fritt vest for 26.graden.

Til nå har Fiskeridepartementet sagt nei i påvente av ytterligere undersøkelser. Hansen hare amerikanske samarbeidspartnere. Kraknes har russiske. Myndighetene undersøker om søknadene er tilstrekkelige norske.

DETTE ER FOLKENE I SERIEN

Kaptein Sig Hansen – Northwestern
Sig Hansen er fjerde generasjons fisker og første generasjons amerikaner. Mor og far kommer opprinnelig fra Karmøy. Han har vært kaptein de siste atten årene. Sig, som er en klassisk norsk skipper, er opptatt av alle beslutninger og nyter konkurransen samt strategien som følger med kommersiell fiske. Han kan være ekstremt overtroisk. Listen over det han må ha før han starter den enkelte sesongen inkluderer gule Post-it lapper og blyanter med viskelær tapet på toppen.

Phil Harris
Phil Harris er en svært erfaren sjømann, og har jobbet i den kommersielle fiskeindustrien I over 30 år, og brukt 17 av årene med å styre samt være deleier av Cornelia Marie.  Phil får også dette året følge av sine to sønner, Josh og Jake. Josh er eldst men mindre erfaren enn broren. Han returnerer for andre gang etter å ha vært med som “greenhorn” forrige sesong. Jake er med for fjerde sesong, og andre sesong med full opptjeningsstatus.

Kapteinene Johnathan (Kongekrabbe) og Andy Hillstrand (Snøkrabbe) – Time Bandit
Brødrene Johnathan og Andy Hillstrand deler kapteinoppgavene ombord på det familedrevne skipet, Time Bandit.  Johnathan er kaptein under kongekrabbesesongen, og hans livslyst er ikke ferdig når han går i land. Han blir ofte sett ikledd sin unike skinnjakke og cowboystøvler, kjørende på Harlyen. Mellom sesongene reiser han mye mellom Seattle, Washington og Homer, Alaska. 

Kaptein Keith Colburn – Wizard
Keith Colburn er kaptein på Wizard, et militærskip fra andre verdenskrig som er konvertert til en fiskeskip i 1978. Han startet som dekksgutt på båten i 1988, og tok etter hvert over skipper funksjonen i 1994. Når eieren skulle selge båten gamblet Keith og kjøpte det i 2005, selv om han måtte lease stort sett hele krabbekvoten siden han ikke eide båten når IFQs (Individual Fishing Quotas) ble utsted til båteiere tidligere det året. Dette tvinger Ketih til å lease kvoten fra andre båter år etter år, i tillegg som å leie inn billigere nybegynnere for å holde kostnadene nede – noe som igjen øker risikoen. Keiths bror Monte Colburn blir med som dekksgutt og vikar skipper.

Kaptein Sten Skaar – North American
Sten Skaar eier North American sammen med familien og fungerer som kaptein. Stens bror John jobber på dekk og er båtens ingeniør. Skaar familien har en lang tradisjon inne kommersiell fiske, som startet med Stens far Erling som ble introdusert inn i bransjen av Sig Hansens far, Sverre Hansen. Dette startet et vennskaplig rivalisering mellom nordmennene som vedvarer enda i dag.

Kaptain Rick Fehst – Early Dawn
Dette er Ricks første sesong som kaptein for den lukrative Early Dawn. Som ung mann besluttet han å bli krabbefisker og etter tre år som greenhorn ble han gitt sin første mulighet som skipper på et skip. Siden har han jobbet hardt på en rekke båter, både som dekkshjelp og kaptein. For tre år siden begynte han på Early Dawns, og han er stolt av å stå ved roret bare 43 år gammel.