– Vedtakene som er gjort om iskanten og skattelettelse for petroleumsindustrien, er ufattelig. I stedet skulle man laget en omstillingspakke til leverandørindustrien, som var målrettet for å sikre sysselsettingen i næringa under krisa, og som ikke ville ført til en ren subsidiering av ny olje- og gassvirksomhet.
Det sier Silje Lundberg som er leder i Naturvernforbundet. Hun er skuffet over at et stortingsflertall, bestående av regjeringspartiene, Ap, Sp og Frp, torsdag vedtok å etablere en nordlig grense for petroleumsvirksomhet nord for den reelle iskantgrensen i Barentshavet.
Nå viser det seg at stortingsflertallet også gir regjeringen fullmakt til å starte åpningsprosess nord for den nye iskanten, om russerne gjør grenseoverskridende funn på sin siden av sokkelen.
Fullmakt til å åpne
Torsdag formiddag var Stortinget samlet for å behandle forvaltningsplanen for Barentshavet. Resultatet var gitt på forhånd da regjeringspartiene, Ap, Frp og Sp allerede hadde nådd enighet i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen en uke i forveien.
Fremskrittspartiets Jon Georg Dale, som er partiets fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, var fornøyd med at flertallsvedtaket også sikret flertall for å kartlegge ressursene på havbunnen lenger nord enn den nye iskant-grensa.
– Selv om det er ikke flertall per i dag for å flytte denne grensen enda lengre nordover, håper jo at vi skal få til dette etterhvert, sa Dale blant annet under debatten.
Åpnes automatisk om russerne gjør funn
Han understreket også at den nye grensa stortingsflertallet hadde sluttet seg til ikke var absolutt.
Under stortingsdebatten kom det også frem at avtalen samtidig sikret at om russerne gjorde funn nord for den nye iskant-grensa på russisk side, ga vedtaket automatiske fullmakter for regjeringen å starte en åpningsprosess, uten ytterligere behandling i Stortinget.
– Dette punktet er vi glad for å få regjeringspartiene med på, selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet hoppet av, sa Dale under debatten.
Ap: – Ikke fritt frem
Aps energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, var under debatten opptatt av å forsikre at vedtaket om isgrensa ikke betyr at det er fritt frem for å åpne for nye områder sør for den nye iskanten.
– Skal nye områder åpnes, må åpningsmelding på plass, understreket Eide under debatten.
I en leder i Fiskeribladet denne uken kritiseres Barth Eide for at han ikke virket å vite hvor iskanten i realiteten lå i april i år, da «Northeastern» gikk seg fast i iskanten 100 kilometer sør for den iskant-grensa Ap sluttet seg til sammen med resten av stortingsflertallet.
Til Fiskeribladet sier Barth Eide at det har vært klart for Ap hele tiden at den naturvitenskapelige iskantgrensa ligger lenger sør for den grensa som partiet hans har sluttet seg til.
– Jeg vil presisere at selv om vi ikke viste at isen lå akkurat der den lå i år, så er vi fullt klar over at det vil være is i disse områdene fra tid til annen. Det er nettopp derfor vi var opptatt av å få inn formuleringer i vedtaket om iskanten i forvaltningsplanen som vektlegger at hele dette området er sensitivt, sier Barth Eide til Fiskeribladet.
Skjerme lisenser
– Sannheten er at for uoverskuelig fremtid vil det likevel ikke bli noe av petroleumsvirksomhet i disse områdene. Det mener både oljeselskapene og miljøorganisasjonene på hver sin side, sier Barth Eide.
– Da er det kanskje vanskelig å forstå hvorfor det er så viktig å sette denne grensen så langt nord?
– Målet for Ap med å støtte denne iskantgrensen var å få et bredt kompromiss på plass for en nordlig grense for petroleumsvirksomhet i Barentshavet og samtidig å sørge for at man ikke fikk begrensninger på allerede eksisterende leteblokker, sier Barth Eide.
Forslaget fra miljøfaglige myndigheter om ny isgrense, ville satt iskantgrensa gjennom allerede eksisterende leteblokker.
– For AP var det viktig å skjerme de lisensene som allerede er gitt, for på den måten å gi forutsigbare rammer for næringa og beskytte norske arbeidsplasser i leverandørindustrien.
Mener næringa dikterte Stortinget
Lundberg mener næringa fikk for mye å si da oljepakka og den nye isgrensa skulle vedtas.
– Forslaget til krisepakka for oljebransjen vet vi kom fra Aker/Kværner-systemet, som er store leteoperatører i disse områdene, og som fikk tilslutning fra oljebransjen. I tillegg stilte LO og NHO seg bak, og det virker som at politikerne fullstendig bukker under for presset når både LO og NHO er enige, mener Lundberg.
Dagbladet meldte i mai at det var Røkke og Aker-konsernet som hadde initierte prosessen som ledet til isgrense-kompromisset, samt tverrpolitisk enighet om ei oljepakke i form av skattelettelser.
SV frykter åpning i nye områder
SVs Lars Haltbrekken var også på talerstolen torsdag for å markere motstand mot stortingsflertallet.
Han mener vedtaket ville føre til at nye områder tettere på iskanten vil bli åpnet for leteselskapene.
– Et oljeutslipp i disse områdene vil ha katastrofale konsekvenser for næringene som driver med matproduksjon i området, sa Haltbrekken under debatten.
Han viste spesielt til vedtaket i forvaltningsplanen, som gir regjeringen fullmakt til å åpne for nye letelisenser nord for den nye iskanten dersom russerne gjør grenseoverskridende funn.
– Så hvis russerne finner olje på sin side av sokkel – så skal altså Norge kunne sette i gang også nord for regjeringas iskantsone. Vedtaket innebærer også at man skal kunne kartlegge områdene nord for grensa, sa Haltbrekken som eksempel på at grensa er langt fra absolutt.
Grønn omstillingspakke
Onsdag sa Haltbrekken til Fiskeribladet at SVs forslag om en egen grønn omstillingspakke til leverandørindustrien i stedet for skattelettelse, ville trygget arbeidsplassene i selskapene på en langt billigere og mer miljøvennlig måte.
Han mente Ap burde støttet forslaget i stedet for å stille seg ved regjeringens side i forhandlingene.
Til Fiskeribladet sier Espen Barth Eide at selv om Ap også støtter en omstillingspakke for leverandørindustrien i petroleumsnæringen, mener han at krisen denne våren kom for brått.
– Det er høyst reelt faktum at mulighet for inntjening i næringa allerede er helt annerledes enn det vi har sett til nå. Det er derfor riktig at vi trenger å omstille næringen. Når corona-krisen og priskrisen om olje kom i tillegg denne våren, fryktet vi at fallet for næringa ville blitt for brutalt. Vi ville risikert å miste denne næringen før vi klarte å omstille den. Disse tiltakene vil gi næringa noen års pusterom før vi kan få på plass et skifte, sier Barth Eide til Fiskeribladet.
Frykter tapt sjanse
Silje Lundberg mener det er oppsiktsvekkende at man ikke benytter sjansen som krisa i industrien kan ha skapt til å få på plass en hurtigere omlegging av oljebransjen.
– I stedet kommer stortingsflertallet med en krisepakke i form av skattelette og et vedtak om ny isgrense, som kan ende med å legge til rette for utbygginger av prosjekter i Barentshavet som ikke nødvendigvis er lønnsomme for staten, sier Lundberg.
Hun mener utviklingen av Snøhvit- og Goliat-prosjektene har vist at slike utbygginger som oftest skaper store overskridelser under utbyggingen. Overskridelser som staten, på grunn av skattesystemet til petroleumsindustrien, i stor grad har måttet dekke.
– I stedet for å ta lærdom av dette, har stortingsflertallet laget en gullpakke til oljenæringa som kan ende med å drive den enda lenger nord, og hvor staten til slutt må ta de økonomisk kostnadene, avslutter Lundberg.
