Fiskeribladet har i flere artikler presentert beregninger, basert på fangst- og eksporttallene for kongekrabbe, som viser at det over flere år er blitt eksportert hundrevis av tonn med kongekrabbe, som myndighetene ikke kjenner opphavet til.
Svein Lyder, kongekrabbefisker, fiskeoppkjøper og landets nest største eksportør av kongekrabbe, mente tidlig denne uka at han hadde funnet svaret på fangst-eksport avviket.
Hadde funnet svaret på kongekrabbe-mysteriet
Svein Vegard Lyder fra Veidneset i Finnmark opplyser til Fiskeribladet at konsernet hans omsatte sjømat for om lag 160 millioner kroner i 2019. Han en dermed av de tre største eksportørene av kongekrabbe i landet.
I et innlegg på sosiale medier denne uka mente han at han hadde funnet svaret på gåten om hvordan hundrevis av tonn med kongekrabbe kan dukke opp på eksportstatistikken hvert år.
Han mener snøkrabbe kan ha blitt eksportert ut som kongekrabbe over flere år.
I debattinnlegget, som Lyder la ut natt til onsdag, mener han at årsaken til avviket må stamme fra store mengder snøkrabbe, som han mener manglet på eksportstatistikken.
I innlegget skrev han:
«Ser man på tallene på snøkrabbe så ser man svaret. Her er det omsatt cirka 4156 tonn fryst, men det er bare eksportert 2467 tonn av dette. Det betyr at 1689 tonn fra år 2019 enten er spist i Norge, ligger ennå på lager eller heve på søpla...» Lyder viser til at dette er det dobbelte av avviket som er i eksporten av kongekrabbe.
- Arbeidstager mente han ble behandlet som slave hos Lyder Fisk
- Lyder sparket ansatt – må punge ut med 830.000 kroner
- Krabbekongen og fremmedarbeideren
Lyder: – Hvor er media?
Tallene fra snøkrabbeeksporten ble også sendt ut til en rekke medier tirsdag, der det påståtte avviket mellom fangst og eksport ble lagt frem. Lyder reagerer på det han mener er medias forsøk på å underslå alternativ informasjon som kan forklare fangst-eksport avviket for kongekrabben.
Fiskeribladet har undersøkt Lyders påstand om at store mengder snøkrabbe som fanges i Barentshavet ikke vises på eksportstatistikken, og at denne trolig er blitt eksportert ut som kongekrabbe.
Årsaken til at det er et avvik mellom hvor mye snøkrabbe som ble fanget i 2019, og hvor mye som ble eksportert ut, er at snøkrabbe nesten utelukkende eksporteres som klør, også kalt cluster, mens fangstregistreringen foregår i hel snøkrabbe.
Ved å omregne 2.468 tonn snøkrabbeklør til hel snøkrabbe, justert for en liten innenlands import, viser Fiskeribladets beregning at den reelle snøkrabbeksporten kommer fra om lag 4.046 tonn hel snøkrabbe.
Justert for import og ingen registrert nasjonalt konsum, er avviksgraden på knappe to tonn, som er godt innenfor marginen til å si at det ikke finnes noe eksportavvik knyttet til fangst av snøkrabbe.
Viser ingen avvik
Fiskeribladet har fremlagt råstoffregnskapet for snøkrabbe for 2019, som ikke viser avvik, for Svein Vegard Lyder.
– Dette er tall jeg har fått fra Sjømat Norge og Råfisklaget, og det må man jo kunne stole på. Det ser ut til å være veldig vanskelig å få en god statistikk, sier Lyder.
– Vet du at snøkrabbe eksporteres utelukkende som krabbeklør?
– Ja det visste jeg. Men det står i tallene fra Råfisklaget at det også er landet som klør, sier Lyder.
- Svein Lyder etablerer nytt fiskemottak på Bugøynes
- Svein Vegar Lyder kjøper Skjånesbruket
- Lyder Fisk utvider med to anlegg
- Lyder åpner fiskemottak i Dyfjord
Har forstått tallene feil
Omsetningsdirektøren i Norges Råfisklag, Charles Aas, sier til Fiskeribladet at Svein Lyders tall som er sendt fra Råfisklaget, er omregnet til hel snøkrabbe, og derfor ikke kan sammenlignes – uten omregning – med eksporttallene på snøkrabbeklør.
Han bekrefter også til Fiskeribladet at det ikke er funnet noe avvik mellom fangst og eksport av snøkrabbe, slik Lyder hevder i innlegget sitt.
Har hatt flere teorier
Også da Kyst og Fjord, som første avis i juli 2018 presenterte en analyse på avviket for 2017 på 750 tonn, mente Svein Vegard Lyder at det var ugler i eksportstatistikken.
I en kommentar under nettartikkelen skriver Lyder:
«Alle kjøpere har stort lager ved nyttår av både levende å frossen krabbe. Dette står kun bokført i regnskapet og hos fiskebruket. Ikke hos fiskeridirektorat eller råfisklag. Så med andre ord så 2017 helt normal ut da det garantert er solgt krabber også fra året før.»
I Fiskeribladets analyse for samme år, har man regnet om innenlands konsum til hel kongekrabbe, og tatt med en nesten tilsvarende import, og kommet frem til at Kyst og Fjord og Fiskeribladets analyse for året avviker med under 10 prosent.
Lagerbeholdning kan ikke forklare avvik
Både kongekrabbeeksportør Svein Ruud, og Svein Lyder selv, som er to av de tre største eksportørene av kongekrabbe i landet, har bekreftet til Fiskeribladet at et avvik på mellom 700- og 800 tonn kongekrabbe heller ikke kan forklares med store lagerbeholdninger.
Når Fiskeribladet spør Svein Lyder hvor mye han selv har hatt på lager over nyttår, de siste årene, svarer Lyder:
– Vi har fra 2019 til 2020 hatt mellom 10 og 15 tonn med kongekrabbe, sier Lyder,. Han sier seg enig i at lagerbeholdning i industrien heller ikke er en fullgod forklaring på fangst – eksport avviket på kongekrabbe.
Mente det var feil i eksportregistreringen
Da Fiskeribladet presenterte sin sak i juli 2020, avviste også Lyder Fiskeribladets funn i en serie krasse kommentarer i på debattsiden Fiskerinytt.
Allerede dagen etter presenterte han en ny og mulig forklaring på debattsiden Fiskerinytt: at årsaken må ha vært at eksportstatistikken trolig inkluderte emballasjen som kongekrabben sendes ut av landet i.
Men ifølge Tolletaten lages statistikken av varens nettovekt, uten emballasje, annen innpakning eller væske. Det er også dette tallet som brukes til å produsere eksporttallene.
Betviler avviket på 800 tonn kongekrabbe
Fra før har både Norges Råfisklag, Norway King Crab, Fiskeridirektoratet, Sjømat Norge, Norges sjømatråd, Tolletaten og Nærings- og fiskeridepartementet bekreftet at de også mener det finnes et stort avvik mellom fangst og eksport av kongekrabbe som ikke er redegjort for, og som tyder på at ulovlig kongekrabbe kommer inn i verdikjeden før eksport.
– Når et slik avvik på 800 tonn dukker opp, så vet jo jeg som holder på med eksport alt vi må dokumentere for å få det ut. Derfor mener jeg at det må være noe galt i statistikken, eller så er det veldig enkelt å finne hvem som har stått for denne eksporten: da er det noen som har eksportert mer enn de har kjøpt inn, sier Lyder.
- Senterpartiet ber regjeringen offentliggjøre eksporttallene for kongekrabbe
- Dette mener MDG forplikter regjeringen til å vise større åpenhet rundt eksport av kongekrabbe
1. Storbukt Fiskeindustri as er eid av Bjørn Ronald Olsen og omsetter for om lag 170 millioner kroner i 2018.
2. Lyder Fisk as eies av Svein Vegar Lyder og omsetter via eget rederi, fiskebruk og salgsselskap om lag 120 millioner kroner i 2018 og sier selv at han omsatte i 2019 for 160 millioner kroner.
3. Norway King Crab as er eid av Svein Ruud og omsetter, via salgsselskapet sitt for om 116 millioner kroner i 2018.
Mente Råfisklaget avkreftet avvik
Han viser til at Norges Råfisklag, så sent som i fjor i et møte med næringa skal ha avvist at de mente at det forekom noe avvik.
– Charles Aas fra Råfisklaget fortalte selv at de ikke fant noe som helst avvik, sier Lyder.
Charles Aas kjenner seg ikke igjen i Lyders klare oppfatning fra møtet. Han forteller til Fiskeribladet at han viste frem midlertidige tall, som da ikke bar noen indikasjoner på juks på et forvaltningsmøte om kongekrabbe i Vadsø i 2019.
– Men det er ingen hos oss som har friskmeldt fangst- og eksportavviket på kongekrabbe, understreker Aas til Fiskeribladet.
Råfisklagssjef, Svein Ove Haugland, sier til Fiskeribladet at et slikt avvik har vært kjent for salgslaget i en tid og at de har påpekt dette ovenfor Fiskeridirektoratet.
Få i kongekrabbenæringa
Lyder mener at når media offentliggjør slike tall, uten at det - etter han syn - er full klarhet i tallene, så er spesielt de få og store aktørene i kongekrabbenæringa ekstra sårbare for mistenkeliggjøring.
– Det er en alvorlig ting å kriminalisere noen. Det skal rettssaker til for å si at noen er kriminelle. Når man først kommer med tall som viser at det eksporteres 800 tonn ulovlig ut av landet, skal man være veldig sikker i sin sak, sier Lyder.
– Hvorfor føler du at å presentere et slikt avvik kriminaliserer deg og ditt selskap?
– Dette er fordi det er så få store som er i næringen. Derfor må mediene være helt sikre på at tallene deres er riktig, før de går ut med slikt, mener Lyder.
Mener ulovligheter ville blitt avslørt
Lyder mener at siden kontrollmyndighetene sitter på oversikt over både fangst- og eksportkvantum på hver bedrift, burde de for lengst ha grepet inn mot de enkelte selskapene.
– Om det virkelig er riktig at et slikt avvik på 800 tonn kongekrabbe forekommer, ville det være enkelt for kontrollmyndighetene å påvise hvilke selskaper som har eksportert mer enn de har kjøpt. Det har de ikke gjort til nå, derfor må det være feil, mener Lyder.
Selger selv kongekrabbe til andre eksportører
Fiskeridirektoratet har påpekt at å sammenligne fangst- og eksportavvik på selskapsnivå alene ikke vil kunne dokumentere ulovligheter, da det finnes et omfattende videresalg av kongekrabbe fra produsenter til rene eksportselskaper.
- Mange har meldt sin interesse for konkursboet til Løksfjord-bruket på Rebbenesøy
- Litauere har kjøpt fiskemottaket på Rebbenesøya
Svein Lyder, som driver det nest største kongekrabbekonsernet i landet, mener at hans selskaper lander mer kongekrabbe enn det de eksporterer ut. Han bekrefter samtidig at hans selskap har solgt kongekrabbe både til til det latviskeide fiskebruket på Rebbenesøy i Troms, både før og etter konkursen i 2019 og flere andre selskaper
Fisker og selger til seg selv
I tillegg til å kjøpe kongekrabbe og eksportere den levende ut av landet, er Svein Lyder selv en aktiv kongekrabbefisker.
– Hvilken kontroll har man på omsetningen av kongekrabbe når det er fiskekjøpere som deg selv som også kjøper egenfisket kongekrabbe?
– Der har man like mye kontroll på som hos alle andre. Jeg fisket selv disse to tonnene jeg har i kvote. Det samme gjør sønnen min, broren min og til og med eksen min. Det er mange her som gjør det. Det er en av grunnene til at vi har slått oss opp slik vi har gjort; at hele familien var engasjert i dette, forteller Lyder.
Kalte artikkel: «Cowboy-journalistikk»
– Du kaller artikler om dette fangst-eksportavviket for «revolusjonerende» og «cowboy-journalistikk». Du mener også at kontrollmyndighet og media har en «agenda». Hvorfor bruker du slike uttrykk i sosiale medier, når media forsøker å komme til bunns i dette?
– For jeg synes det er den beste beskrivelsen på det. Jeg har selv opplevd at det kommer «revolusjonerende» journalistikk som etterpå har vist seg å være feil, svarer Lyder.
Han viser til oppslag i media der kontrollorganene har undersøkt bedrifter i kongekrabbenæringen, blant annet mot han selv, som ikke har ført til noe domfellelse.
– Man bør ikke gå ut og kriminalisere en hel næring, før man vet helt sikkert om tallene er riktig.
– Bør ikke en næring som omsetter av fellesskapets ressurser, slik du gjør for 160 millioner i året, forsøke å komme til bunns i dette?
– Jeg har ikke sagt at vi ikke skal undersøke dette, men jeg reagerer på at dette gjøres uten at man har kvalitetssikret tallene på en skikkelig måte, avslutter Lyder.
