Svein Ludvigsen er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling og posisjon for å skaffe seg sex hos unge mannlige asylsøkere.

Siste dag er viet til at Ludvigsens forsvarere, Kai Vaag og Per Johan Zimmer, presenterer sine sluttprosedyrer. Først er det Vaag som taler.

Erkjenner homofil sex

– Ludvigsen har hatt sex med minst en av de tre fornærmede. Han har oppsøkt de på kveldstid og han har fortalt usannheter til politiet. Sånn sett kan man si at saken virker opplagt. Men er den det, spør han.

Vaag beskriver Ludvigsen som en uortodoks fylkesmann, og at han bryr seg.

– Men bevisførselen har vært av en slik karakter, at det kan bli en etablert sannhet. Den blir en premissleverandør for hva retten skal legge til grunn. Det har vært så mange gjentagelser fra fornærmede og hva sakkyndige og politi har sagt. Ludvigsen fikk derimot forklare seg i bare tre timer, som er lite sammenlignet med det massive som har vært av anklager mot ham, forklarer Vaag.

Svein Ludvigsen-saken Forsvarer Kai Vaag Foto: Eskild Johansen

Ludvigsen har vært åpen om sin relasjon til fornærmede nummer én. Om møter på fylkeshuset, hytteturer, besøk på Sommarøya og kontakt etter at fornærmede flyttet til Oslo.

Også den andre fornærmede har Ludvigsen og vært åpen om kontakt, bilturer og møter på hotell.

Derimot hevder han at han ikke husker den tredje fornærmede.

Fryktet sosialt fall

– Ludvigsen har erkjent å ha snakket usant om sex med den ene fornærmede og om homofil sex. Og det lønner seg ikke å ikke fortelle sannheten til politiet. Slikt kan tyde på at man vil skjule noe. Men da må retten ta stilling til om dette er tilfelle for Ludvigsen, sier Vaag.

Forsvareren påpeker at sex mellom menn ikke er straffbart, men at det kan være såpass intimt og sensitivt i menneskers følelsesliv at man kan ha mange grunner til å holde slikt skjult.

– Retten må se dette med Ludvigsens øyne. Han var redd for sannheten. Han følte seg malt i et hjørnet og han har følt enorm skam. Homofili skal ikke snakkes om i hans miljø. Han er 70 år gammel og tilhører en generasjon hvor dette er utenkelig, samt at han har kristen bakgrunn. Han frykter sosialt fall dersom utroskapen skal bli avdekket og det blir kjent at han har hatt sex med menn. Han har familie og venner, så dette har vært umulig for ham å snakke om. Tanker om konsekvenser ved å si usannheter til politiet har han ikke hatt, fengsel har ikke engang streifet ham, forteller Vaag.

Tingrettsdommer Harald Tore Roaldsen (i midten). Til venstre sitter statsadvokat Tor Børge Nordmo (t.v.) og på motsatt side forsvarer Kai Vaag Foto: Eskild Johansen

Andre grunner til å oppsøke psykolog

Vaag påpeker at Ludvigsen erkjenner å ha hatt sex med en av de fornærmede tre ganger. Men ikke med de to andre.

Vaag konsentrerer seg nå om én av de fornærmede som Ludvigsen nekter for å ha hatt seksuelle relasjoner med:

– Det finnes ingen beviser om at dette skal ha skjedd. Derfor koker dette ned til en troverdighetsvurdering. Man kan velge å tro på det fornærmede sier, men det er ikke nok. Her er det ikke avdekket noen motsetning i politiavhør i forhold til det han har forklart i retten, sier Vaag.

– To av de fornærmede kjente til hverandre, sier Vaag og ber retten være oppmerksomme på forbindelseslinjen her.

Vaag referer nå til psykologjournalen til en av de fornærmede.

– Han har opplevd krig og opplevd at faren ble drept. Han har bodd i flyktningleir. Så det er mange grunner til at han trenger å gå til psykolog, uavhengig av kontakten med Ludvigsen. I tillegg kan det hende at han strevde med egen seksualitet, antydet Vaag.

Anmeldte da han ble utvist

Vaag viser videre til tidspunktet da den fornærmede anmeldte Ludvigsen. At den sammenfaller med da han ble utvist fra Norge.

– Jeg sier ikke at dette er begrunnelsen, men ber retten ta det med seg, sier Vaag.

– Og fornærmede har gitt forskjellige forklaringer til politiet om hvilke løfter Ludvigsen skal ha gitt om hjelp til å skaffe permanent oppholdstillatelse, påpeker forsvareren.

Når det gjelder den seksuelle aktiviteten med den fornærmede som Ludvigsen erkjenner å ha hatt sex med, sier Vaag at begge var aktive i de seksuelle handlingene.

– Oppsummeringsvis så må retten gjøre seg en oppfatning om hvilke signaler fornærmede kan ha sendt til Ludvigsen. Kan Ludvigsen ha oppfattet ønske om sex? Bevisførsel, bevisførsel, bevisførsel, understreker Vaag klart og tydelig.

Begrenset kontakt

Vaag går deretter inn på den fornærmede som Ludvigsen i sin forklaring hevder han ikke husker. Dette er den fornærmede som betegnes som lettere psykisk utviklingshemmet.

– Dette koker ned til et spørsmål om troverdighet. Skal noe legges til grunn for å felle Ludvigsen, må det være bevist. Det er ikke nok å tro på fornærmede, om bevisførselen ikke ligger der, påpeker han.

– Det kan synes som om det har vært sms-dialog mellom de to, men at Ludvigsen ikke visste hvem som tok kontakt. Kontakten har vært helt begrenset. Det finnes ingen bevis som underbygger seksuell omgang, argumenterer Vaag.

– Og for å dømme må retten være sikker eller overbevist om at Ludvigsen der og da forsto at fornærmede var psykisk utviklingshemmet og som gjorde den seksuelle omgangen mulig, forklarer Vaag.

– Hva kan vi si sikkert om det? Spør Vaag.

– Oppfattet Ludvigsen fornærmede som «enkel», så er ikke det nok. Han må ha visst at han utnyttet en psykisk utviklingshemmet for seksuell omgang før man kan snakke om noe eventuelt straffbart, forklarer Vaag.

– Og hva vet vi om omfanget og innholdet av kontakten mellom de to, fortsetter Vaag. – Her må retten gå en runde på spørsmålet om kontakt. Hva har rot i virkeligheten av det fornærmede sier?

– Jeg vil be om at Ludvigsen frifinnes, avslutter Vaag.

Ludvigsen-saken. Ludvigsen sine forsvarere i saken, Kai Vaag (lengst bak) og Per Johan Zimmer. Foto: Eskild Johansen

Ikke løgner, men psykologiske reflekser

Deretter fortsetter Zimmer forsvarernes sluttprosedyrer.

– Jeg noterte meg at bistandsadvokatene ikke tror på noe av det Ludvigsen sier, men alt de fornærmede sier. Det er en farlig vei å gå. Troverdighet er ikke beviser i seg selv, men jeg har forståelse for at vi på menneskelig vis danner forståelse for den svakes part. Derfor er dette en meget utfordrende sak, fordi vi må tvinge oss til å se etter objektive holdningspunkter fra andre siden, og det er vanskelig, sier Zimmer. Og han fortsetter:

– Ludvigsen har ikke løyet i åtte avhør, som tabloidene skriver. Det er ikke påvist motstrid i det som er blitt omtalt som løgner. Det er heller en tilpasning til bevisene, noe som ikke er annet enn å forvente. Ludvigsen har skjult sine seksuelle lyster. Men det er ikke løgner, det er psykologiske reflekser. Hvor trygge er vi? Er vi klare for å erkjenne våre aller dypeste hemmeligheter? For Ludvigsen har disse psykologiske refleksene vært sterke, der det viktigste for ham har vært at hemmeligheter bevares. Men leter man i hans politiavhør finner man forklaringer om både dusjing, nakenhet og mulige berøringer, blant annet på fylkeshuset i Tromsø. Ludvigsen har erkjent at dette har vært en rød tråd mellom de tre gangene han har erkjent sex med en av de fornærmede. Forbudte følelser over tid gikk fra flørt til seksuell omgang.

Zimmer forteller at ved Ludvigsens mye omtalte besøk ved flere omsorgshjem finnes det ikke mistanke om uregelmessigheter. Men tvert imot at beboerne var glade for at en så viktig person brydde seg om de som bodde der.

Sterkt overdrevet

– Ludvigsen har blant annet ordnet jobb til fornærmede. Hjulpet ham med kjøreopplæring og med finansiering av sertifikat. Dette er Ludvigsens engasjement for enkeltmennesker, og er ikke seksuelt motivert. Selv om han har erkjent sex ved tre anledninger, er det ikke noe mønster i kontakten. Fornærmede har ikke vært avvisende overfor Ludvigsen, og har også tatt initiativ til kontakt, hevder Zimmer.

– Det finnes ingen beviser for frihetsberøvelse eller voldtekter. Påstandene om vold og trusler er svært problematiske, men støttes ikke i noe av det vi har hørt. Det får kanskje stå for min egen regning, men disse påstandene fremstår som sterkt overdrevne. Det er ingenting i denne saken som støtter påstandene, sier han.

Zimmer refererer til flere hendelser som ikke er tilknyttet denne saken, men der den fornærmede har fremsatt trusler for å få viljen sin. Blant annet trusler om å ta sitt eget liv. Og at han og er kjent for å overdrive i sine historier.

– Dette er relevant for å danne et bilde av fornærmede, sier han.

Sexbilde er en «selfie»

Han snakker deretter om bildet som tidligere ble fremvist retten, tatt av fornærmede som viser Ludvigsen utøve oralsex på fornærmede.

– Det er ingenting som antyder tvang på bildet. Det ser ut som sex som samtykkes av begge parter, sier Zimmer og sammenligner bildet med en «selfie».

Zimmer påpeker videre at fornærmede har tatt initiativ til sex med Ludvigsen.

– Han har spurt Ludvigsen om de skal reise på hotell eller på hytta, ettersom hytta var så fin. Han tok bilde av sin penis og sendte til Ludvigsens mobiltelefon. Etter sex klemte Ludvigsen ham og spurte om de var venner, der fornærmede smiler og svarer «ja, vi er venner». Dette har fornærmede forklart i avhør og står sterk i kontrast til påstander om at han ville drepe Ludvigsen, fortsetter Zimmer.

– Aldersforkjellen ikke noe tema

Zimmer mener aktor har strukket loven for langt, og at Ludvigsens rolle som fylkesmann har liten relevans i saken.

– Det er ikke noe i fylkesmannsrollen som gjør at fornærmede har tatt kontakt. At det var gjennom denne rollen de møttes, er ikke relevant i denne saken, sier Zimmer.

– Det er videre tvil om antallet seksuelle hendelser. Fornærmede har på selvstendig grunnlag sendt bilder til Ludvigsen, og det er ikke noe som tyder på at den seksuelle omgangen var uønsket. Aldersforskjellen er heller ikke noe tema. Man kan gjerne fordømme den, men det er ikke forbudt å ha sex til tross for stor aldersforskjell, sier Zimmer.

– Har vansker med å se at Ludvigsen har forledet fornærmede. Er det ikke motsatt egentlig? At han har holdt ord? Ludvigsen har oppfylt og i hvert fall forsøkt å oppfylle fornærmedes ønske om fast jobb og opphold. Her har Ludvigsen hjulpet ham – ikke som fylkesmann, men som engasjert privatperson, sier Zimmer.

Han vil nå snakke om straff. Der aktor ber om 5,5 års fengsel, er naturlig nok Ludvigsens forsvarere av en helt annen oppfatning.

Ber om frifinnelse

– Ludvigsens rolle som tidligere fylkesmann skal ikke sette strafferammen høyere. Den er ikke av betydning, er Zimmer tydelig på.

Forsvarerne går for full frifinnelse, men dersom Ludvigsen likevel skulle bli dømt, mener de han må få en lavere straff enn det aktor har bedt om.

– Ser vi saken under ett, er vi nærmere fire år enn fem og et halvt, sier Zimmer og påpeker at det ikke finnes bevis for at det er benyttet trusler og vold fra Ludvigsens side.

– Påstand: Svein Ludvigsen frifinnes for hele tiltalen. Subsidiært at han dømmes på mildest mulig måte. Samt at han frifinnes for de erstatningskrav som fremmes.

Ludvigsen hadde ingenting å tilføye

Aktor Tor Børge Nordmo får avslutningsvis sin replikk. Han viser til Høyesterett som sier at der det er motstridende forklaringer, må domstolene ha anledning til å domfelle ut fra en troverdighetsvurdering.

Også bistandsadvokat Gunhild Bergan ber om replikk.

– Forsvaret er tydelige på at det ikke er benyttet trusler og vold. Men selv om det ikke er tatt ut tiltale om voldtekt i denne saken, er de seksuelle overgrepene som Ludvigsen har begått tett opp til voldtekt. Det må ikke retten se bort fra. Overgrepene var voldtektslignende og det skal legges vekt på også under oppreisningsspørsmålet for de fornærmede, sier hun.

Også Ludvigsen selv har mulighet til en sluttkommentar, men valgte å ikke benytte seg av den.

– Jeg har ingenting å tilføye, sier Ludvigsen.

Retten er nå hevet. Dom faller 4. juli.

Aktor ber om 5,5 års fengsel

I går var det aktor Nordmo og de fornærmedes bistandsadvokater som holdt sine sluttprosedyrer i straffesaken mot Ludvigsen, og aktor ba om 5,5 års fengsel. Ludvigsen måtte høre knallharde karakteristikker om seg selv. Blant annet ble han omtalt som et monster av en de fornærmedes bistandsadvokat.

Tiltalen

Tiltalen omhandler overtredelser av straffeloven (1902) paragraf 193 ved misbruk av stilling overfor en person i tiden 2011–2014 og misbruk av stilling/tillitsforhold og/eller utnyttelse av psykisk utviklingshemming overfor en annen ved en anledning i mai/juni 2014.

Tiltalen omhandler også to overtredelser av straffeloven (1902) paragraf 224 første ledd, for å ha utnyttet to personer i sårbar situasjon til seksuelle formål, en i tiden 2011–2017 og en sommer/høst 2014.

Ludvigsen selv har i sin forklaring avvist alle anklager. Han har erkjent seksuelle handlinger med en av de fornærmede, men sier dette var frivillig. Han mener flere av historiene til de fornærmede er løgn.