Kan det ha vært niste på reisen, eller er dette beviset på at tørrfisk er Norges eldste handelsvare? spør arkeologer seg.
Bastiaan Star og Sanne Boessenkool ved Institutt for biovitenskap (Senter for Evolusjonær og Økologisk Syntese) ved Universitetet i Oslo (UiO) har jobbet med gamle DNA-prøver.
DNA finnes i alle levende organismer, men når organismen er død brytes DNA-et som regel ned. Likevel finnes det godt bevart DNA blant annet i mumier og inni beinrester.
I Hedeby i Tyskland, som blant annet er kjent fra TV-serien «Vikings», har arkeologer funnet gamle fiskeben og frem til nå har det ikke vært mulig å si om disse fiskerestene kom fra lokal fisk eller om det var handelsvare.
Men Star og Boessenkool har utviklet en metode for å hente ut DNA-rester fra gamle fiskeben, melder UiO i en pressemelding. I samarbeid med Cambridge University i Storbritannia, har de undersøkt flere bosetninger fra vikingtiden og konkludert med at fisken som ble funnet i Hedeby var fra Lofoten.
Ved å sammenligne DNA fra ulike bosetninger fra vikingtiden med DNA i moderne fisk, har forskerne konkludert med at fisken i Hedeby kom fra Lofoten en gang mellom 800–1066 etter vår tidsregning.
Det har lenge vært antatt at tørrfisk var en viktig handelsvare for vikinger, men det er ingen beviser på dette. Det tidligste beviset er fra 1100-tallet. Dersom fiskerestene som er undersøkt i denne studien skulle vise seg å være en handelsvare vil det være et viktig bevis for at fiskenæringen har vært en norsk eksportvare svært tidlig.
– Den tidlige handelen med tørrfisk, hvis det er det disse beina representerer, kan tyde på at dette er utveksling av dagligvarer i tillegg til mer prestisjefylte varer. Dette er en potensielt stor endring av utviklingen i forholdet mellom befolkninger, og mellom mennesker og de naturressursene de henter ut, sier Bastiaan Star, en av forskerne bak studien.
