Nå er hun klar med ny bok som hyller Lofoten og torsken.
– Jeg måtte få tilbake den gode følelsen med Nord-Norge og det å være tett ved havet, sier Lindahl til Fiskeribladet.
Snart to år har gått etter suksessen med faktaboken «Jenta i veggen – i skjul for nazistene». Ei bok for unge om den jødiske jenta, Betzy Rosenberg, som greide å skjule seg i ei hytte i Trondheim under annen verdenskrig.
– En svært tung og alvorlig tematikk, så jeg trengte noe nytt og lyst, forteller hun.
Fant «kystbobla»
Og det fant hun i sine egne barndomsrøtter. Oppvokst i Kjøpsvik og Stokmarknes i Nordland har hun «holdt i et fiskesnøre siden hun kunne knyte neven», som hun beskriver det selv.
Pappaen var ikke fisker av yrke, men han hadde egen båt. Og fisketurer med den, som lita jente, sitter fremdeles så godt i Lindahl at hun ønsket å skrive ei barnebok om det. Minner og særtrekk som hun har gitt Tora, den 10 år gamle hovedpersonen i hennes nye bok kalt «Kaffetorsken», som utgis på Cappelen Damm forlag.
– Det er ikke noen selvbiografisk bok, selv om noe av det Tora gjør også er selvopplevd. Og det var deilig å komme inn i «kystbobla». Jeg ble 10 år i hodet og tok inn igjen inntrykk jeg opplevde som barn, oppvokst i fjæresteinene, forteller hun.
Kaffetorsk er, som de fleste av Fiskeribladets lesere kjenner til, et uttrykk som brukes i Lofoten om torsk over 30 kilo fisket i skreisesongen. Det var Lofotposten som i 1975 startet med å premiere de som fikk torsk over 30 kilo, og der premien var en kilo kaffe, derav navnet «kaffetorsk».
Fiske i nord må oppleves
Og det er nettopp en kaffetorsk Tora setter seg som mål å fange da hun under oppstarten av Lofotfisket tyvlåner en båt og begir seg ut på havet. Unge Tora skal fort få erfare at hun blir svært liten i kamp mot de mektige naturkreftene.
Oppvokst i nord, men nå bosatt i Oslo, må Lindahl ofte forklare for «søringan» den store opplevelsen det er å fange egen fisk.
– De har jo et helt annet forhold til sjømat her nede, så det er utfordrende å skulle beskrive den fantastiske følelsen det er å fiske. Følelsen av stornappet. Når du trur sluken har festet seg i bunnen, og så kjenner du plutselig rykket fra stortorsken som har bitt på kroken. Det må bare oppleves, sier hun ivrig.
Tora som forbilde
At det var ei jente som fikk hovedrollen i boka var ikke bevisst, men hun skjønte raskt at det kan føre mye godt med seg. For fremdeles er fiskeryrket svært mannsdominert, og selv om kvinneandelen har hatt en svak økning, så går rekrutteringen langsomt.
– Jeg håper Tora kan bli et forbilde. Vi trenger alle forbilder, og et sted må vi begynne. Det kan like godt være i barnelitteraturen, sier hun.
Lindahls bok er vakkert illustrert av Endre Skandfer fra Harstad. De to arbeidet også sammen med boka «Biene i New York» som fikk terningkast 5 i Dagbladet.
Skandfer har tidligere blant annet gjort scenografi og figurdesign til Barne-TV-serien «Den Lille Redingsskøyta Elias».
– Endre er en travel mann, men han kunne ikke si nei til å illustrere ei bok som hyller Lofoten og torsken, flirer Lindahl.
– Han er jo selv fra nord og hadde egen båt allerede som 14-åring. Jeg synes han har laget noen nydelige tegninger og klart å fange det nordnorske lyset på vakkert vis, roser hun.
Artig også for voksne
I boka møter vi også fiskerne Arne-Hugo og Ingvald, som mener at unger ikke har noe på havet å gjøre. Det oppstår dermed en kamp mellom Tora og de to om hvem som klarer å fange kaffetorsken.
– Det er jo ei barnebok, så man trenger noen antagonister. De to er karikert i en stereotypi fiskere ofte blir plassert i, men det er gjort med kjærlighet og glimt i øyet. Det skal være artig og med noen gjenkjennbare trekk også de voksne som leser for barna kan kjenne seg igjen i, forteller hun.
Handlingen er satt til i dag, men sjarkromantikken er tydelig og understreker viktigheten av å holde liv i kystsamfunnene. Også de små. Lindahl ønsker også å tydeliggjøre at unger er opptatt av fisk og at myten om at unger ikke liker å spise fisk er feil.
Unger er reflekterte
– Det er en «sannhet» laget av voksne som selv kanskje ikke likte fisk som barn. Men fisk i dag er noe helt annet. Det er en delikatesse. Og barn som blir servert fisk elsker det, sier hun.
Hun mener unger også forstår mer enn man ofte tror og klarer å sette ting i perspektiver.
– De ser at torsken svømmer fritt i havet. Og at den har levd et godt liv inntil den blir fanget for å bli mat til oss mennesker. Den er ikke innestengt som for eksempel griser og høns ofte er. I tillegg er unger ofte mer opptatt av miljøet enn flere voksne er. Og konsekvenser av forsøpling av havet er og et tema som synliggjøres godt i boka, avslutter hun.
I mars kommer Lindahl til sitt rette element, da hun skal delta på litteraturfestivalen Bok i Lofoten. Da vil hun selvsagt snakke mer om boka «Kaffetorsken».
