Senterets offisielle navn er Sea Lice Research Center (SLRC). Det har i sju år vært en del av Universitetet i Bergen. Men om ett år må Norges forskningsråd avslutte sin del av finansieringen på grunn av regelverket for Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som er måten Lusesenteret har vært organisert på. Da må pengene hentes annet steds fra.
Om ett år vil totalbudsjettet for åtte års drift ende på rundt 230 millioner kroner.
Professor Frank Nilsen som er sjef for senteret, sier til IntraFish at han snart vil gå ut og
.
Universitetet og Havforskningsinstituttet har allerede forpliktet seg til å finansiere senteret videre med betydelige beløp, forutsatt at også andre aktører blir med.
Partnere i dag er Marine Harvest, Lerøy Seafood Group. PatoGen, Cargill og Elanco.
Lerøy i utgangspunktet positiv
Lerøy Seafood Group vil bestemme seg i løpet av nærmeste framtid om de blir med videre. I utgangspunktet er lakseaktøren positiv.
- Vi tar havbruksnæringas utfordringer med lakselus på det største alvor, og har over årene investert betydelige ressurser i både forskning, utvikling, dokumentasjon, utstyr, opplæring og konkrete tiltak på mærkanten. Dette er innsats vi har til hensikt å opprettholde i årene som kommer, inntil denne problemstillingen er bragt under betryggende grad av kontroll gjennom gode langsiktige løsninger, sier Stig Nilsen til Tekfisk i en e-post.
Han er konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group.
- Vi tror Lusesenteret fortsatt vil kunne bidra med kunnskap som er nødvendig for bærekraftige, forutsigbare og kosteffektive tiltak til kontroll med lakselus. Samtidig ser vi behovet for å både styrke og spisse innsatsen innenfor enkelte områder. En finansiering etter SFI-perioden kan være en nødvendig forutsetning for å lykkes. I de kommende ukene vil vi vurdere en eventuell rolle fra vår side i fortsettelsen. Vi håper næringen og samfunnet samlet kan se nytten av å bygge opp under en langsiktig forskningsaktivitet rundt Lusesenteret og vi vil bidra i diskusjonen om hvordan dette kan løses, skriver han.
Vil ivareta kunnskapen
Også Marine Harvest stiller seg i utgangspunktet velvillig.
- Vi mener at det er svært viktig at kunnskapen som er bygget opp i senteret, ivaretas. Vi kunne selvsagt ønsket oss praktiske «løsninger» de siste syv årene, men dette understreker jo nettopp hvor krevende dette arbeidet er. For Marine Harvest er det avgjørende at det derfor satses videre, og at ikke investeringene som nå er gjort, bygges ned eller mistes. Vi er positive til å bidra til konkrete prosjekter framover. Vi håper det også finnes vilje hos andre aktører til å finne løsninger som sikrer kunnskapen og arbeid fremover, skriver kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad i Marine Harvest i sitt svar til Tekfisk.
Mer enn bare vaksine
Ingen av de to største aktørene stiller seg altså avvisende til et videre liv for SLRC. Det gjør heller ikke fiskehelse- og analyseselskapet PatoGen.
Den forholdsvis lille aktøren har siden opprettelsen av senteret i 2011 brukt nesten 11 millioner kroner på lakselus-forskning der. Det har ført til utvikling av enkelte produkter som PatoGen markedsfører, for eksempel følsomhetstesting på kjemiske behandlingsmidler.
- Det er ennå litt tidlig for oss å svare på spørsmålet om vi blir med videre. Vi er i utgangspunktet positive, men vi vil ha konklusjonen på hva senteret vil fokusere på i neste fase. Vi er inne i en strategiprosess. Målet er naturligvis at det skal videreføres, men ikke for enhver pris. Hvis eksempelvis senteret i framtida utelukkende skal ha fokus på å fortsette med å utvikle en vaksine mot lus, er det ikke sikkert at vi er rett partner, sier Vidar Teis Aspehaug til IntraFish på telefon fra Ålesund.
Han er direktør for forretningsutvikling i PatoGen.
Toleranse og resistens
- Via senteret har vi lært mye om hvordan lus reagerer på de forskjellige typene av behandling. Det er ikke bare kjemiske midler som fører til utvikling av resistens, eller økt toleranse som vi gjerne heller kaller det. Lusa er ekstremt god på å tilpasse seg. Alle behandlingsmetoder som brukes i næringa, selekterer slik at de som takler påkjenningen best, overlever. Slik selekterer vi for økt toleranse nesten uansett behandlingsmetode. I forrige uke ble det skrevet en del om gjennomsiktige lus. Det handler høyst sannsynlig om seleksjon. Enhver form for behandling vil bidra til at lus blir mer motstandsdyktig. En svært viktig lærdom fra arbeidet i lusesenteret er derfor at enhver ensidig bruk av behandlingsmetoder vil medføre toleranseutvikling i lusa. For å motvirke dette, noe vi faktisk mener er mulig, så må næringa alternere mellom ulike behandlingsmetoder uansett hvilke metoder det er snakk om, sier Aspehaug.
En hel cocktail
Administrerende direktør Jørn Ulheim i PatoGen påpeker at lakselus-problematikken har endret seg fra senteret ble opprettet i 2011.
- Den gang var det mest snakk om kjemiske midler. Nå har vi utviklet en hel verktøykasse, en hel cocktail av mekaniske metoder.
- Så du vil ikke kritisere professor Nilsen for ikke å ha utviklet en vaksine?
- Nei, det er det ingen grunn til. Kunnskapsoppbygging er en kompleks affære. Det jobbes nå på flere felt, også innen genetikk. Det blir i dag brukt vesentlig større midler enn tidligere for å utvikle tiltak og metoder, og ikke bare av Lakselus-senteret i Bergen. Mange aktører er på banen. Det er snakk om milliardbeløp til forskning og utvikling. Kanskje der ikke fins én enkel løsning på luseproblemet, men i at en må akseptere at løsningen ligger i kombinasjonen av ulike tiltak. Luseproblematikken dreier seg også om fiskevelferd og fiskehelse, og avlusing koster bransjen enorme summer, så saken er like aktuell nå som i 2011, sier Ulheim til IntraFish.
Cargill i dialog med SLRC-styret
- SLRC har vært et vellykket samarbeid for Cargill Aqua Nutrition både faglig og kommersielt, skriver Simon Wadsworth i en e-post til Tekfisk.
Han er global direktør for forskning og utvikling i Cargill Aqua Nutrition.
- Samarbeidet har vesentlig forbedret vår forståelse av det som er én av de største truslene mot bransjen, i tillegg til å bidra til kommersielle løsninger. Vårt Robust-produkt har blitt godt mottatt av kundene og har vært en viktig del av vår produktportefølje. Dokumentasjonen utviklet ved lusesenteret har støttet opp under salg og posisjonering av Robust i markedet, skriver han.
Den opprinnelige partneren i SLRC var Ewos Innovation som var fiskefôr-produsentens forskningsavdeling. Seinere gikk Ewos inn i den amerikanske og globale matgiganten Cargill.
- Fremover ønsker vi å opprettholde vår tilnærming til «Åpen innovasjon» med det akademiske miljøet, særlig Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Vi ønsker fortsatt å få tilgang til de beste fagfolkene innen forskning på lakselus og fortsette å samarbeide på spesifikke prosjekter. Vi er i ferd med å definere hvordan dette samarbeidet kan se ut og er i dialog med SLRC-styret om det, skriver Wadsworth.
Han poengterer at det er velkjent at vaksinering mot en ektoparasitt [parasitt som lever utenpå verten] er ekstremt vanskelig, og at det finnes svært få vellykkede eksempler i både human- og veterinærmedisin.
- Med fremveksten av ny teknologi har vi sett suksess med eksperimentelle vaksiner. Disse teknologiene har blitt brukt i SLRC og har vist seg å virke i bestemte stadier for lusa. Det gjenstår å se hvordan disse nye vaksinene kan få de nødvendige registreringer og tillatelser for å kunne brukes kommersielt, skriver han.
Uten standpunkt
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge tar ikke standpunkt til Lakselus-senterets videre skjebne.
- Forskning på lakselus og hvordan lus kan kontrolleres i oppdrett av laks, er ett av områdene som har høyest forskningsprioritet i Sjømat Norge. Dette er naturlig i og med at lakselus er én av de største utfordringene for næringa. Det er mange ulike forskningsinstitutter og andre som deltar i denne forskningen, inkludert SLRC, og som leverer god og viktig forskning på området. Sjømat Norge har ikke kompetanse til å vurdere de ulike forskningsinstitusjonene opp mot hverandre, og derfor heller ikke hvordan forskningsmidler bør fordeles mellom disse, skriver fagsjef Ketil Rykhus i en e-post til Tekfisk.
Her kan du høre podkast med Frank Nilsen (spilt inn i mai):
