I norske farvann overvåker Kystverket risikotrafikk med satellitt-teknologi for å forhindre ulykker. Nå har satellittene passert sin planlagte levetid, og det haster med å fornye dem, skriver Kystverket i en pressemelding mandag.
I dag har Norge, ved Kystverket, fire små satellitter i såkalt lavpolar bane rundt jorda. Det vil si at de har god dekning i nordområdene der det er store havområder som må overvåkes, få steder å plassere bakkebasert utstyr og der beredskapen for redning og berging ikke er så god som langs norskekysten.
Begrenset levetid
I dag benyttes AIS-data fra Kystverket også av en rekke andre statlige etater med operativt ansvar i kyst- og havområdene. For eksempel brukes AIS-data av hovedredningssentralene og redningstjenesten samt til overvåking av fiskeriaktivitet. De norske AIS-satelittene har begrenset levetid, viser Kystverket til. Dette gjelder spesielt den eldste AIS-satelitten, som hadde en forventet levetid på tre år. Ti år etter den ble skutt opp leverer den fortsatt, men altså på overtid.
«Det haster derfor med å sette i drift nye satellitter slik at Norge kan opprettholde en forsvarlig trafikkovervåking av havområdene våre. Nye satellitter er planlagt. Den første vil trolig skytes opp i januar 2021», heter det i pressemeldingen.
Styrke satellitt-dekningen
Sammen med Norsk Romsenter og Forsvaret foreslår Kystverket å etablere en større konstellasjon satellitter som kan tjene norske sivile og militære formål i mange år fremover. Det forberedes å skyte opp en ny AIS-satellitt (Norsat 3) i januar 2021. En annen (Norsat 4) ønskes etablert i 2023.
- Den sivile nytten er utvilsomt stor, men for å kunne forsvare en satsing på å øke antallet satellitter kreves et tett samarbeid med Forsvaret, kommenterer Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket.
Kystverket foreslår derfor at de sivile myndighetene dekker en del av kostnaden ved nyinvesteringer; med en andel som står i forhold til nytten de kan skape innenfor de sivile samfunnssektorene, og at Forsvaret også bidrar proporsjonalt.
