Internasjonalt AIS-regelverk vil svare på utfordringen ved ny bruk. Endringene vil påvirke norske fiskere, melder Fiskeridirektoratet på sine nettsider.
AIS er i utgangspunktet et internasjonalt anti-kollisjonssystem der skip utveksler signaler om blant annet sin posisjon, kurs og fart. Kystverket mottar også signalene gjennom basestasjoner langs kysten og satellitter og skaper slik et oppdatert bilde over skipstrafikken langs kysten og i havområdene til enhver tid.
- AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåkning og sjøtrafikktjenester.
- Kystverket etablerte i 2005 nettverket AIS Norge langs norskekysten.
- Nettverket er videre forbedret i senere år og består nå av om lag 70 basestasjoner.
- Disse fanger opp informasjon om alle passasjerskip og lasteskip over 300 bruttotonn, fiskefartøy over 15 meters lengde og mange mindre fartøy som også har utstyrt seg med AIS-sendere.
- Kystverket drifter AIS Norge og distribuerer AIS data til andre offentlige myndigheter som har myndighetsoppgaver innen sivil trafikkovervåkning og beredskap for å hindre og håndtere ulykker til sjøs.
Flere hundre AIS-merkinger
Fiskerinæringen har imidlertid funnet nytte av teknologien til annen bruk, viser Kystverket till. I perioder har Kystverket registrert opptil flere hundre AIS-merkinger av fiskeredskap i drift samtidig langs kysten og i nære havområder - særlig i den nordlige landsdelen.
«Her er det personer som har anskaffet AIS-transponder, og montert den på fiskeredskap i stedet for på fartøy. Undersøkelser tyder på at det kan være opptil flere tusen enheter som er anskaffet i næringen for dette formålet. Og bruken ser ut til å øke», heter det i meldingen som er gjengitt på Fiskeridirektoratets nettsider.
«Å bruke AIS som markering kan oppfattes som et praktisk og billig hjelpemiddel for å lokalisere fiskeredskaper selv over lange avstander og i dårlig sikt. Det bidrar til kosteffektivitet i næringen og kanskje også til at det blir færre tapte fiskeredskaper enn hva det ville vært uten slik utrustning», vises det til i meldingen.
I dag er alle fartøy over en viss størrelse er pliktig å bruke AIS-systemet, som er et viktig hjelpemiddel for Kystverkets sjøtrafikksentraler som overvåker skipstrafikken for å forhindre ulykker, samt i redningssentralenes søk- og redningsarbeid.
Fremstår som fartøy
AIS-systemene på skip mottar AIS-signaler fra alle sendere i sitt nærområde og brukeren må oppfatte informasjonen og tolke den rett for å dra nytte av systemet. I dagens visning i AIS-systemet fremstår AIS-sendere på fiskeredskaper også som fartøy.
«Slik feilidentifisering, og at det ikke er samsvar mellom situasjonsbildet som AIS gir og det som observeres visuelt eller på radar, kan i noen tilfeller føre til misforståelser og til at det legges til grunn en feil virkelighetsforståelse om bord i skipene. I verste fall kan dette føre til at det tas feil beslutninger, slik som unna-manøvrering eller at faktiske fartøy ikke blir oppdaget inne blant fiskeredskapene», heter det i meldingen.
Andre løsninger
International Association of Lighthouse Authorities (IALA), International Telecommunications Union (ITU) og International Maritime Organization (IMO) tar sikte på etablere andre løsninger for de utvidede bruksområdene som er oppstått over tid. Arbeidet er ikke endelig avsluttet, men det ligger an til at AIS-sendere som ikke hovedsakelig har et sjøsikkerhetsformål på sikt må flytte til andre frekvenser, opplyses det i meldingen.
Det vises til at IMO og ITU har bestemt å innføre konseptet Autonomous Maritime Radio Devices (AMRD). AMRD innebærer blant annet at AIS-sendere deles inn i to typer, en som gjelder sjøsikkerhet (AMRD type A) og en type for andre funksjoner (AMRD type B), som for eksempel fiskeredskaper. Typen som gjelder andre funksjoner vil få tildelt andre frekvenser innenfor VHF-båndet enn dagens AIS.
Må tilpasse seg
Reguleringen av AIS-systemet er delt mellom flere myndigheter i Norge. Kystverket samarbeider med andre norske myndigheter og internasjonale organisasjoner med sikte på å legge til rette for at fiskeredskaper kan utrustes med elektroniske sendere for lokalisering av fiskeredskaper, men at disse opereres separat fra AIS-systemet. Det vil si at de ikke skal bruke AIS-frekvensene 161,975 MHz og 162,025 MHz.
På sikt vil det bety at det blir behov for at fiskerinæringen tilpasser sine løsninger til de internasjonale standardene som kommer.
«Kystverket anbefaler derfor fiskerinæringen å vente med å anskaffe lokaliseringsløsninger for fiskeredskaper basert på AIS-teknologi, til det kommer produkter i tråd med standardiseringen nevnt ovenfor på markedet».
