Kvotemeldingen kan gi kjempegevinst til storredere i ringnot

I kvotemeldingen skisseres det tre ulike alternativer for gevinst og tap, dersom alle som har strukturert, konverterer til den foreslåtte ordningen der strukturkvotene får 15 års ekstra levetid.

Kutter mulig tap

Målt opp mot dagens strukturkvoteordning vil alle de tre alternativene kutte i utsiktene til gevinst eller tap for ringnotrederiene.

Alternativene gir et resultat fordelt på 77 ringnotfartøyer, som varierer fra ni prosent i tap i verste fall, til ti prosent i gevinst. Kun dersom alternativet med at alle får like store kvoter blir valgt, vil den ene som kommer best ut kunne få 16 prosent større kvoter enn i dag. Det viser Nærings- og fiskeridepartementets beregninger i kvotemeldingen.

Det er trolig «Dyrnesvåg», som har en grunnkvote på 256 basistonn, og som ikke har strukturert, som får 16 prosent større kvoter etter forslagene i kvotemeldingen. Denne båten kunne imidlertid fått 33 prosent større kvote med dagens strukturordning, etter at strukturperioden er over i årene etter 2028, ut ifra beregninger som Fiskeribladet har gjort.

40 vinnere, 31 tapere

Beregningen som Fiskeribladet har gjort bygger på ringnotflåten som teller 71 båter i dag. I ringnotflåten er 23 prosent av kvotene strukturert. Det er 51 fartøyer med strukturkvoter i dag og 20 fartøyer som ikke har strukturert.

Disse 20 står i utsikt til å hente en gevinst på nær en tredjedels økning i kvotene sine fra og med 2028, dersom strukturkvotene skal fordeles tilbake til ringnotgruppen etter strukturperiodene er over. I tillegg er det ytterligere 20 fartøyer som kan få en gevinst fra en prosent opp til 28 prosent økning i kvoter fra 2028.

På motsatt side står 31 ringnotfartøyer i utsikt til å tape fra en prosent til 39 prosent av kvotene de har i dag. Den som kan måtte gi fra seg mest kvoter er, etter Fiskeribladets beregninger, «Harvest», men Fiskebåt-leder Jonny Berfjords båt «Åkerøy» vil også måtte avgi en stor andel av kvotene til fordeling på hele ringnotgruppen.

– Feil i beregningene

Berfjord vil imidlertid på langt nær gå god for Fiskeribladets beregninger. Han mener de er beheftet med så mange feil og mangler at de ikke kan legges til grunn for en sammenligning mellom kvotemeldingens forslag og hva dagens ordning vil gi i tap og gevinster.

- For det første så forfaller det meste av våre strukturkvoter først i 2038, siden vi strukturerte mesteparten i 2018, viser han til.

– Videre må det gjøres beregninger av hva nåverdien av kvotene vil være, slik det er gjort i kvotemeldingen, påpeker Berfjord.

– Dette er svært komplekse regnestykker, med mange detaljer, sier han og stoler mer på at departementet kan regne enn Fiskeribladet.

– Tendensiøst

Berfjord frykter at slike tall vil føre til en tendensiøs debatt og mener at tallene til Fiskeribladet gir altfor store utslag.

– Jeg kjenner ikke de eksakte tallene, men siden mye av strukturkvotene varer til nærmere 2040, vil slike tall som Fiskeribladet presenterer bare spore av debatten, sier han og mener at det vil være en forskjell mellom dagens og kvotemeldingens alternativer, men at denne neppe er større enn 3–5 prosent.

Som leder i Fiskebåt lover han imidlertid at de skal ha en grundig behandling av kvotemeldingen. Noe som starter allerede etter konferansen som skal holdes på Solstrand i morgen, torsdag.

Burde hatt mer fakta

Hva Fiskebåt til slutt skal mene om kvotemeldingen, vet han ikke ennå. Først skal den behandles av medlemmene og styrene i regionlagene, og siden i styret i Fiskebåt.

På spørsmål om ikke det burde ha vært satt opp et regnestykke som viser hva dagens ordning vil gi ulike fartøyeiere i gevinst og tap, sier han at det burde det.

– Det vil alltid være en fordel å ha fakta på bordet. Fiskebåt har bedt departementet klargjøre slike forhold, blant annet hva som ligger til grunn for virkningene de har beregnet for avkortingen i kvotene og provenyet på 100 millioner kroner som er knyttet til kvotebeholdningen, sier han.

Pelagisk Forening er kritisk

Fiskeribladet har også stilt de samme spørsmålene til Pelagisk Forening. Daglig leder Mariann Frantsen svarer dette på spørsmålene i en epost;

«Nei, det er ikke akseptabelt fordi det vil medføre en betydelig rokering av strukturgevinsten, som skal komme hele gruppen til gode etter strukturperiodens utløp. Dette ble lagt til grunn når rederiene gjorde aktive valg ved å enten strukturere eller ikke strukturere. Vi må huske på at å ikke strukturere var et aktivt valg, på lik linje med å kjøpe strukturkvoter, og basert på de samme vilkårene og som man forventet ville fortsette å gjelde for ordningen. Dette har også vært limet i ellers skjøre strukturkompromiss i organisasjonene når de ulike ordningene er blitt vedtatt. En fordeling slik kvotemeldingen beskriver vil medføre totalt endring i spillereglene», svarer Frantsen i eposten.

«PF er prinsipielt imot at en skal endre forutsetningene for inngåtte avtaler midt i avtaleperioden, som f.eks. strukturkvotevarigheten. Alle som har gjort investeringsvalg i norsk fiskerinæring bør ha gjort det basert på eksisterende regime, og ikke basert på spekulasjoner om politiske endringer som kan komme. Dersom vi skulle legge spekulasjoner om politisk endring til grunn for investeringsvalg, ville vi få en svært turbulent næring. Verdiene skal skapes gjennom å høste av ressursene, og ikke gjennom å trade kvoterettigheter», skriver Frantsen.

«Nei, helt klart ikke. Næringen trenger, og fortjener, forutsigbare rammevilkår. Det blir argumentert med at på grunn av usikkerhet knyttet til fremtidige investeringer og langsiktig tilpasning, må tidsavgrensede strukturkvoter forlenges. Det er vi ikke enige i det. Usikkerheten kommer som følge av den politiske risikoen med stadige forslag til endringer i allerede inngåtte ordninger og avtaler.

Vi merker oss også at forslaget til endret strukturkvoteordning er et løftebrudd. Granvolderklæringen slår fast at strukturkvoter skal falle tilbake til de ulike flåtegruppene ved periodens utløp, men nå foreslår altså den samme regjeringen en forlenging på 15 år. Det favoriserer de som på et gitt tidspunkt valgte å investere i strukturkvoter og hadde kapital til å gjøre det.

De tidsbegrensede kvotene handlet om at effektiviseringen skulle komme flere til gode. Det var derfor de var tidsbegrensede. Avtalene og investeringene var gjort under forutsetningen om at de skulle være for en periode. Det var spillereglene både for dem som kjøpte strukturkvoter og de som ikke gjorde det. Nå endres spillereglene midtveis.

Dette er et område der de største og mest kapitalsterke blir premiert i den nye kvotemeldingen, og dette vil akselerere sentralisering og konsentrering av kvoterettigheter på færre hender», skriver Frantsen til slutt i eposten.