Fiskeridirektoratets statistikk for 2019 viser at tallet på kvinner som jobber innen oppdrettsdelen av havbruk var på 18 prosent – det samme som i 2018. Av 8370 sysselsatte i oppdrettsbiten av havbruk – er 1477 av disse kvinner.

Det er en oppgang på kun to prosentpoeng fra 2010 da andelen var på 16 prosent – og fem prosentpoeng fra 1998 – da andelen var på 13 prosent.

Andelen som jobber på settefiskanlegg og klekkeri er høyere enn den delen som jobber på matfiskanlegg.

Oppfordrer flere til å gå inn i næringen

Lena Charlotte Amundsen er eneste kvinne på merdkanten hos Gratanglaks.

Hun sier man må få opp kvinneandelen nettopp for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å bli værende i yrket også.

– Man blir ofte gående alene som jente på flere anlegg. Når har jeg jobbet bare med mannfolk i fem år, jeg er vant til det. Men når man kommer rett fra skole og det gjerne er mer lik kjønnsbalanse, kan det bli en stor overgang.

Med en far som lokalitetsleder i næringen var veien inn i yrket ikke så unaturlig for Amundsen.

– Jeg vet ikke om jeg hadde vurdert yrket da jeg var yngre dersom det ikke var fordi jeg kommer fra en familie hvor flere jobber med oppdrett. Det er vel i hovedsak min bestefar som startet opp med Amulaks som gjorde at både jeg og min far valgte dette yrke.

– Jeg jobbet tidligere i Cermaq, da var vi totalt fem stykker i Finnmark på 13 anlegg. Det er få jenter. Men når man skal gå inn i dette yrket må man belager seg på å ha litt «guttehumor». Man må tåle litt. Jeg tror også at det er mange som prøver ut yrket og gir opp fordi det gjerne blir litt for «mannsdominert».

Må bli mer synlig

Hun mener næringen må få bedre frem at det også er et yrke for kvinner.

– Vi må få ut mer kunnskap og bli mer synlige for å vise at jenter også kan jobbe her. Hvis man tenker på oljenæringen for 20 år siden sammenlignet med i dag, så har de vist seg mer frem og fått inn flere lærlinger. Det er noe med å vise seg frem og stille opp på ulike seminarer – og ikke bare at det er gutter som står og snakker, men at det også er jenter som jobber ute på merdkanten som er med og forteller om yrket. Jeg tror det har mye å si. At man viser at det går an å være kvinne og jobbe på sjøen.

Amundsen har jobbet på anlegg i fem år og er nå i ferd med å ta fagbrev. Hun har store ambisjoner for fremtiden.

– Jeg skal komme høyere enn faren min, det er målet mitt. Han er lokalitetsleder. Det er det som driver meg, sier hun med et smil – og legger til:

– Det er et interessant yrke. Det er veldig varierende aktivitet i løpet av et utsett. Mye mer enn bare å røkte fisken. Man lærer noe nytt hver dag. Jeg oppfordrer flere jenter til å komme inn i næringen. Det er en næring i stor vekst, og med store karrieremuligheter.

Ola Frantzen i Gratanglaks. Foto: Privat

– Økningen burde vært større

Tillitsvalgt i Gratanglaks, Ola Frantzen ønsker svært gjerne flere kvinnelige kolleger.

– Jeg tenker økningen er altfor liten. Den burde vært mye høyere. Det gjør ikke noe om vi hadde fått et skikkelig byks i kvinneandelen over kort tid. Vi som selskap ønsker flere kvinner. Dette er på ingen måte er næring hvor kvinner ikke kan arbeide.

– Når vi lyser ut stillinger er majoriteten av søkere menn, helt klart. Er det en 10–15 søkere er det kanskje 1 kvinne som søker. Ikke mer enn det.

Når det gjelder kjønnsbalansen i studieretningen akvakultur på videregående var det i skoleåret 2019/2020 en kvinneandel på akvakultur VG2 på 25 prosent – en økning fra 23 prosent året før.

Frantzen er positiv til utviklingen.

– Det er kjempebra at vi får rekruttert flere. Og så får vi håpe at de blir værende når de er ferdige med utdannelse.

Han håper kvinneandelen vil øke merkbart i årene fremover.

– Økningen burde ha vært større til nå – men den har vært som den er – så får vi jobbe slik at de neste 20 årene blir betydelig bedre. Vi må ut med informasjon om mulighetene i denne næringen - gjerne allerede på ungdomsskolen – det vil gjerne øke andelen av de som velger å søke seg til havbruk.

Lokasjonen Kjøtta i Sør-Troms som tilhører som tilhører Kleiva/Gratanglaks. Foto: Gratanglaks

Sjømat Norge

Kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Kristin Langeland, synes utviklingen er positiv.

– Ting går i riktig retning. Vi ser at vi har flere og flere kvinnelige forbilder i næringen, som er viktig for å vise at kvinner har en helt naturlig plass her. Man ser også en kraftig økning kvinner som søker seg til akvakultur, fiske og fangst. I og med at det øker på de blå linjene, tror jeg vi vil se en økning av flinke jenter også i næringen i årene som kommer.

– Mener dere en økning på fem prosentpoeng over 20 år er godt nok?

– Det går i riktig retning, men slike endringer tar tid. Det er kanskje positivt også at det er en organisk utvikling, det er ofte det som gir varig endring.

Hun trekker frem god kjønnsbalanse i egen organisasjon.

– I sjømat Norge har vi en jevn kjønnsbalanse i organisasjonen og kvinnelig styreleder. Vi jobber konkret med det i rekrutteringen. Vi er opptatt av dette ikke bare gjennom ansettelser, men også gjennom de tillitsvalgte i organisasjonen.

Kristin Langeland er kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset

Jobbes dedikert

– Mener dere næringen gjør nok for å få kvinner inn i havbruk og for å få dem til å bli værende?

– I selskapene så ser vi også en økende kvinneandel og mitt inntrykk er at det jobbes dedikert for å tiltrekke få flere kvinner i næringen. Det er mange typer jobber innen havbruk. Alt fra HR til fiskehelse til turnusarbeid på sjø. Vi ser at selskapene blir stadig flinkere til å tilrettelegge for en arbeidshverdag som passer den enkeltes livssituasjon. Det er viktig at unge blir kjent med næringen og få kunnskap om hvilke yrkesmuligheter den byr på. Derfor er selskapene er til stede på utdannelsesmesser og mange samarbeider også med lokale barn- og ungdomsskoler om bedriftsbesøk, ungt entreprenørskap o.l., sier Langeland–- og legger til:

– Inntrykket mitt er at kvinner vokser og trives i næringen. Det er den viktigste næringen lang kysten, det er en vekst- og fremtidsnæring. Det at kvinner finner sin plass og ser gode karriereveier er helt naturlig og avgjørende. Jeg tror det er veldig positivt for næringen også at det blir en jevnere kjønnsbalanse. Og at kvinner finner en naturlig plass i en matproduserende næring med det viktige samfunnsoppdraget som næringen tross alt har. Det er en positiv næring å være en del av uansett kjønn.

Les også:

Fikk du med deg vår sommerserie «Ung i Havbruksnæringen»?

Kvarøy Fiskeoppdrett vil gi 100.000 kroner i kvinnestipend